KFUK-KFUM Global og Operasjon Dagsverk har sendt klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU) mot ni aviser som trykket en opplysningsannonse fra MIFF høsten 2018. Både klagen og MIFFs tilsvar ble publisert på miff.no 15. februar.
PFU-sekretariatet melder til MIFF 18. februar at VG og Fædrelandsvennen «er i dialog med klager om minnelig ordning». Alle de andre avisene – Aftenposten, Vårt Land, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Adresseavisen, Dagsavisen og Dagen – avviser bestemt at trykking av MIFFs annonse kan gi dem en fellende uttalelse i PFU og forsvarer alle MIFFs rett til å få annonsen på trykk.
Prinsipiell avvisning av klagen
De ansvarlige redaktørene i avisene argumenterer prinsipielt for at Vær Varsom-plakatens bestemmelser ikke kan brukes mot MIFFs annonse. Her er fire eksempler.
«Vær Varsom-plakaten skal altså beskytte det redaksjonelle innholdet og grensegangen mot betalt innhold. Redaktøransvaret for annonser er først og fremst av juridisk karakter, ikke presseetisk. Bestemmelsene om skille mellom redaksjonelt innhold og annonser er til nettopp for å understreke at Vær Varsom-plakaten handler om det redaksjonelle. Det er feil, og dessuten upraktisk, å praktisere bestemmelser rettet mot det redaksjonelle innholdet på annonseinnhold,» skriver Stavanger Aftenblad. «Å bruke presseetikk mot argumenter enkelte misliker kan fort stoppe viktig meningsutveksling,» konkluderer avisen.
«Å bedømme annonser ut fra Vær varsom-plakaten er derfor prinsipielt feil,» skriver Bergens Tidende.
«Det ligger i en annonses natur at det er et partsinnlegg. Det foreligger derfor etter vår mening ikke samme rett til samtidig imøtegåelse eller tilsvar for en annonse slik det gjør for stoff på redaksjonell plass. Dette prinsippet må gjelde for politiske reklame på samme måte som det gjør for kommersielle budskap,» skriver Dagen.
«KFUK-KFUM Globals klage på vegne av Operasjon Dagsverk er utformet som om den innklagede teksten er en redaksjonell artikkel som er underlagt Vær varsom-plakaten på vanlig måte. Aftenposten mener på prinsipielt grunnlag at det blir feil å anvende Vær varsom-plakatenes bestemmelser på annonser, på den måten det her er snakk om,» skriver Aftenposten.
Støtte til MIFFs rett til oppmuntre til ikke å delta i Operasjon Dagsverk
Avisene påpeker at MIFFs oppmuntring til ikke å delta i Operasjon Dagsverk ligger klart innenfor ytringsfriheten.
Aftenposten: «Hverken på annonse- eller debattplass er det slik at vi støtter dem vi slipper til. Men vi forsvarer Med Israel for freds rett til å uttrykke sin mening om en konflikt hvor det er sterke synspunkter på begge sider. Vi mener det ikke kan være et krav til en annonsør å se saken fra alle sider. I den forbindelse er en oppfordring til “å droppe” en innsamlingsaksjon innenfor ytringsfrihetens rammer. Da skal ikke Aftenposten redigere annonsens meningsinnhold eller sette krav til nyansene klager mener mangler i annonsen. Men vi skal sikre at ytringene er innenfor akseptable rammer og begrunne de innskrenkningene vi setter, som vi gjorde i dette tilfellet.»
Senere skriver Aftenposten: «Men MIFF påstår i annonsen at kampanjen indoktrinerer skolelelever til et negativt syn på Israel og jøder. Dette mener vi er godt innenfor ytringsfrihetens rammer og en vurdering av OD-kampanjen vi må tillate MIFF å ha, sett fra deres ståsted. Det er hverken falsk informasjon eller faktiske påstander som stiller krav til dokumentasjon.»
Stavanger Aftenblad: «Dette har etter vår oppfatning ikke relevans i en presseetisk sammenheng, men det ligger ikke pressmidler bak oppfordringen, slik det ofte gjør i en boikottoppfordring. Den er heller ikke organisert som boikotter ofte er og den er neppe ulovlig etter boikottloven. Selv om den skulle være det, handler dette om noe annet vær Varsom-plakaten. MIFF ber leserne “droppe” Operasjon Dagsverk i en løpende politisk debatt, på samme måte som høyrevelgere kan be andre om å droppe å stemme på Arbeiderpartiet, og omvendt.»
Stavanger Aftenblad legger til senere: «Noen ganger fører vårt innhold til at bedrifter, produkter, partier eller personer mister oppslutning. Noen ganger må noen legge ned eller et produkt tas av markedet. Hvis god eller dårlig presseskikk skulle vurderes ut fra hvilke konsekvenser saken får for de omtalte, ville det være slutt på ordinær journalistisk virksomhet i Norge, særlig hvis det var brudd på god presseskikk hver gang saken fikk negative økonomiske konsekvenser for den omtalte.»
Avviser kritikk av å kritisere Janna Jihad og Ahed Tamimi
En hovedklage mot MIFFs annonse fra Operasjon Dagsverk og KFUK-KFUM Global har vært at omtale av Ahed Tamimi og Janna Jihad (inklusive bilde i noen varianter av annonse) «kan være farlig» for de to palestinske jentene. OD klaget også på at omtale og avbildning av Janna Jihad var gjort uten samtykke av hennes familie. Disse klagepunktene blir avvist av redaktørene.
Stavanger Aftenblad:
«At hennes liv skal settes i større fare på grunn av annonser i papirutgaver i Norge enn på grunn av massespredde ytringer på internett og poster på sosiale medier, har formodningen mot seg.
Jihad har, med morens samtykke, erobret offentligheten og satt dagsorden. Da må også offentligheten ha mulighet til å tolke, debattere og kritisere hennes virksomhet og hennes meninger. Hun var frontfigur i OD-kampanjen høsten 2018.»
Bergens Tidende:
«Janna og Ahed har vært utsatt for massiv eksponering over lang tid, og MIFFs annonse bidrar ikke til noen endring i så måte. De to hovedpersonenes unge alder er et moment. Men BTs syn er at polemikk mot sentrale meningsdannere må være akseptabelt uavhengig av hvor gamle de er. Det er ingen aldersgrense på å bli møtt med motargumenter.»
Dagsavisen:
«Det er et grunnleggende premiss for klagen at annonsen er egnet til å sette de to omtalte ungdommene Janna (Jihad) Tamimi og Ahed Tamimi i fare. Som vi skal komme nærmere inn på, kan vi ikke følge dette resonnementet. De to jentene kommer begge fra den prominente aktivistfamilien Tamimi i Nabi Salih på Vestbredden og er godt vant til offentlig omtale i alle retninger. Dette var vesentlig i den vurdering som ansvarlig redaktør måtte gjøre før publisering av annonsen.
Janna Jihad er datter av Nawal Tamimi, som er direktør for kvinnespørsmål i det palestinske utviklingsdepartementet. Hun er kusine av Ahed Tamimi, som er datter av aktivisten Bassem al-Tamimi. Janna Jihad har nærmere 300.000 følgere på Facebook og er tross sin unge alder en verdenskjent aktivist og journalist.
Ahed Tamimi er også en internasjonalt kjent aktivist, etter at hun i desember 2017 ble varetektsfengslet og senere dømt til fengsel i åtte måneder av en israelsk militærdomstol, etter en konfrontasjon med israelske soldater.
Det er en kjensgjerning at Tamimi-familiens og de to jentenes aktivistiske arbeid vekker sterke følelser på begge sider av konflikten. De er to fremtredende symboler på palestinsk motstand mot den israelske okkupasjonen av Vestbredden, og medieomtalen av dem har de senere år vært massiv. Det kan derfor ikke ha kommet som en overraskelse på klageren i vår sak at deres engasjement er omstridt.
Adresseavisen:
«Janna Jihad og Ahed Tamimi er profilerte aktivister, med stor aktivitet i sosiale medier. De har også uttalt seg til medier en rekke ganger. De to sitatene er uttalelser de er offentlig sitert på. Selv om MIFF setter dem inn i en negativ kontekst, vurderte vi slik at det av ytringsfrihetshensyn må være lov å kritisere disse uttalelsene – selv om de er gitt av barn. Det skal også bemerkes at Operasjon Dagsverk selv har brukt Jihad som en frontfigur i sin kampanje.
Slik vi vurderte det har begge selv søkt oppmerksomhet rundt sitt budskap. I annonsen rettes det ingen påstander mot dem. Vi kan derfor ikke se at publiseringen av annonsen har gjort Jihad og/eller Tamimi mindre trygg.»
Adresseavisen skrev også:
«Vi mener Jihad og Tamimi ikke ble satt i sammenheng med klanderverdige eller straffbare forhold. I annonsen fremkommer følgende om dem: «Men de sier selv at de kjemper for å fjerne Israel («frigjøre Palestina fra elven til havet») og at de «lever den tredje intifadaen».»
Uttrykket intifada defineres av Store norske leksikon slik:
«Intifada er et navn som først ble brukt på det folkelige palestinske opprøret mot israelske militære i de israelsk-okkuperte områdene på Vestbredden og Gaza i 1987–1993 (den første intifada). Uttrykket er brukt igjen om opprøret som brøt ut i 2000 (den andre intifada, eller al-Aqsa-intifadaen). Det debatteres i tillegg om hvorvidt en tredje intifada startet i Palestina i oktober 2015.»
Det er høyst subjektivt hvorvidt det er klanderverdig å delta i en intifada. Det er i seg selv heller ikke et straffbart forhold.
Uttrykket å «frigjøre Palestina fra elven til havet» er en norsk oversettelse av «Palestine will be free, from the river to the sea», et mye brukt slagord på palestinsk side. Et uttrykk som blant annet brukes av Janna Jihad i denne videoen: https://www.youtube.com/watch?v=rfDkZ0ed2Nw (ca. 13:30). Ingen bestrider at begge jentene har sagt det. Det er subjektivt om man oppfatter uttrykket bokstavelig eller metaforisk. MIFF har ikke definisjonsmakt for hva slagordet betyr, men de må tillates å ytre hvordan de tolker det.
Vi aksepterte på denne bakgrunn at annonsøren gjengir korrekte sitater. Det fremgår tydelig hva som er sitater og hva som er annonsørens vurdering av sitatene. At annonsørene legger til sin egen tolkning medfører ikke at jentene settes i sammenheng med vold og ekstremisme.
Vårt Land:
«At en annonse med helt ordinære palestinske standpunkter, som dertil kun er publisert på papir, og ikke søkbar på noen plattform, skulle representere en fare for personene, anser vi som en sterk overdrivelse. (…) Det kan selvsagt diskuteres om det er klokt av foreldrene til et 12 år gammelt barn å la det involvere seg i den typen åpen aktivisme hun driver (med en facebookside med nær 300.000 følgere som hovedkanal), men når det er gjort opplever vi ikke at det er en plikt å hindre omtale av denne aktivismen.»
Vårt Land skriver også:
«Det kan selvsagt diskuteres om det er klokt av foreldrene til et 12 år gammelt barn å la det involvere seg i den typen åpen aktivisme hun driver (med en facebookside med nær 300.000 følgere som hovedkanal), men når det er gjort opplever vi ikke at det er en plikt å hindre omtale av denne aktivismen»
Aftenposten:
«Aftenposten mener det er betimelig og innenfor ytringsfrihetens rammer at Med Israel for fred kan omtale Janna Jihad og Ahed Tamimi i annonsen. Janna Jihad er en profilert aktivist med 300.000 følgere på Facebook, og som opptrer i en rekke YouTube-videoer. Høsten 2018 var hun en frontfigur i Operasjon Dagsverk-kampanjen.
I flere av videoene opptrer hun sammen med kusinen Ahed Tamimi. Ahed Tamimi er i følge Amnesty International blitt “a powerful symbol of Palestinian resistance”, med høy profilering i sosiale medier, og det er derfor ikke unaturlig å tillate at disse to nevnes sammen.
I dette intervjuet på fra august 2017 presenterer de to seg som journalister som forteller sannheten om konflikten mellom Israel og palestinerne.
Det er derfor urimelig og uten grunnlag når Operasjon Dagsverk hevder at annonsen i Aftenposten innebærer en ekstra eksponering som setter deres liv i fare.»
Aftenposten legger til senere: «Det er ikke slik at identiteten deres blir kjent gjennom annonsen. Begge er profilerte deltagere i den offentlige debatten over lang tid. På den bakgrunn mener vi klager ikke har grunnlag for å hevde at Janna er mindre trygg etter at Aftenposten publiserte annonsen fra MIFF.»
Stavanger Aftenblad: «Det anvendte bildet viser Janna Jihad i en situasjon som illustrerer hele hennes virke. Det er hentet fra en av de mest kjente og delte videobloggene hennes og er ikke hentet fra en helt annen sammenheng. Det er heller ikke noe forbud i Vær Varsom-plakaten mot å bruke slike bilder.»
Dagen:
«Når klager har valgt å fronte Janna Jihad i sin kampanje for Operasjon Dagsverk, er det ikke helt unaturlig at annonsøren velger å henvise til samme person i sitt budskap. Annonsørens påstand om henne, i den ene setningen i annonsen der hun er omtalt, er at hun til norske skoleelever fremstilles som en fredsaktivist, men at hun i virkeligheten kjemper for å utslette Israel. Det er en sterk og diskutabel påstand, men det er altså en oppfatning som annonsøren har ut fra sin tolkning av palestinske gruppers mål om å «frigjøre Palestina fra elven til havet». Slik Dagen ser det, er dette en viktig prinsipiell sak som også handler om hvor stor ytringsfrihet organisasjoner med politisk ukorrekte meninger skal ha på betalt annonseplass i norske medier.»
Avviser krav om tilsvar
Operasjon Dagsverk klager på at de ikke fikk «mulighet eller tilbud om samtidig imøtegåelse i noen av avisene. De skrev i sin klage: «Angrepet fra MIFF gjennom de publiserte annonsene kom ikke som en følge av en løpende meningsutveksling mellom dem og KFUK-KFUM Global, Janna og Ahed. Da er det problematisk at ingen av aktørene som ble angrepet i saken fikk mulighet til et tilsvar av rimelig omfang. KFUK-KFUM Global og OD fikk riktignok mulighet til korte tilsvar i enkelte av avisene i dagene etterpå, men dette var kun etter forespørsel og ikke på like fordelaktig og omfattende plass i avisen som de betalte annonsene. Selv om enkelte av avisene i ettertid publiserte artikler hvor Janna, KFUK-KFUM Global og OD ble intervjuet kan ikke dette sees på som et tilsvar.»
Adresseavisen og Aftenposten svarer veldig kontant på dette: «Annonsen inneholder ingen grove beskyldninger av faktisk art, som utløser rett til samtidig imøtegåelse.»
Vårt Land skriver: «Det var ingen faktiske opplysninger i annonseteksten som utløste retten til samtidig imøtegåelse. Den inneholdt derimot sterke synspunkter i den debatten som i lengre tid har pågått i en rekke aviser mellom blant andre MIFF og KFUK-KFUM/Operasjon Dagsverk. Denne debatten har også pågått i Vårt Lands spalter.»
Vårt Land dokumenterer videre at klager har fått «rikelig anledning til tilsvar». «Vårt Land har gitt klager rikelig anledning til å formidle sitt syn på både OD-aksjonen og den publiserte annonsen i Vårt Land. Mens annonsen fylte fem spalter har tilsvar og dekning i etterkant fått 23,5 spalter.»
Vårt Lands svar til PFU gir også eksempler på hvordan KFUK-KFUM Globals leder prøver å presse redaktøren til å gi redaksjonell omtale og å revurdere synet på boikott av Israel.
Stavanger Aftenblad viser til en rekke eksempler på at Operasjon Dagsverk og Janna Jihad har fått tilsvar. «Vi konstaterer at klager mener dette ikke er tilstrekkelig som tilsvar, men fra vår side mener vi tilsvarsretten er mer enn oppfylt.»
Avviser forsøket på å hindre muligheten til å koble Israel-boikott til jødehat
Operasjon Dagsverk skriver i sin klage: «Under punkt fem i det blå feltet (i variant 1-3) nevner annonsen «demonisering av Israel» og sier dette har tilsvarende effekt som jødehat. Det stemmer ikke at noen av aktørene tilknyttet KFUK-KFUM Global eller OD driver med demonisering av Israel. OD og kampanjen for frihet i Palestina og Israel har ikke noe informasjon som demoniserer Israel. Kritikk av okkupasjonen og kritisk holdning til fengsling av barn er ikke demonisering av landet Israel, men ukontroversielle krav om å følge internasjonal lov og bestemmelser gjort i FN.»
Vårt Land svarer:
«Etter vår oppfatning formulerer klager her synspunkter som først og fremst hører hjemme i et debattinnlegg. Vær varsom-plakatens hensikt er ikke er å begrense ytringsfrihet og retten til å ha kontroversielle synspunkter, men å legge pressetiske rammer til grunn for publiseringen av disse.
Den konkrete sammenhengen uttrykket «demonisering av Israel» forekommer i, er:
- Det største tyske partiet CDU og sikkerhetstjenesten i Berlin klassifiserer Israel-boikott som jødehat.
- Demonisering av Israel har tilsvarende effekt.
Dette er synspunkter MIFF har rett til å ytre, noe de også kunne fått på trykk i et leserinnlegg hos oss.»
Vårt Land skriver også:
«Et søk på Google viser at uttrykket «Du må ikke sove!» slett ikke er eksklusivt knyttet til kampen mot nazisme, men brukes som en referanse til plikten til å protestere mot urettferdighet.
I annonsen brukes uttrykket i venstre spalte, sammen med oppfordringen og begrunnelsen for «ikke å delta i aksjonen». Slik vi opplever det, er det MIFFs synspunkt at det moralske grunner til å avstå fra slik deltakelse, noe som er innenfor ytringsfrihetens rammer.
Vi vil avvise at bruken av dette uttrykket impliserer at Janna, Ahed, KFUK-KFUM og OD er preget av nazistisk tankegods.»
Stavanger Aftenblad skriver:
«Gjennomgående er den innklagede annonsen i sin polemikk sterkt pro-israelsk. Det vises blant annet til at enkelte sammenligner anti-israelske kampanjer med jødehat og det advares iallfall mot faren for at jødehat kan oppstå. Det er et langt skritt fra å nevne dette og å klistre det på OD eller KFUK-M. Bruken av Arnulf Øverlands dikt er også et stykke fra dette. Det er klagers egen tolkning som eventuelt kobler jødehatet til organisasjonen. Derimot er det ikke mulig å se at annonsene kommer med et slikt stempel på klager.
Likevel er det ikke en elegant argumentasjon som framføres verken på dette punktet eller i annonsen for øvrig. På samme måte som med redaksjonelt innhold er det ikke alt som publiseres som er like vakkert, men heller ikke dette skal presseetikken ta stilling til.»
Dagsavisen skriver:
«Dagsavisen er enig med klageren i at annonsens retorikk er grovkornet, og at det er smakløst å sidestille engasjement for palestinske ungdommer med jødehat, men vi presiserer at annonsens ordlyd på dette området er en setning der man viser til at «det største tyske partiet CDU og sikkerhetstjenesten i Berlin klassifiserer Israel-boikott som jødehat». Dette er altså en opplysning om en faktisk vurdering i et annet land.
Vi mener også at det vil være svært uheldig om vi skulle ha gått inn og gjort endringer i MIFFs egen tekst og de tolkninger organisasjonen har gjort av palestinske slagord. Det er meget viktig for ytringsklimaet at grensene for å advare mot jødehat og antisemittisme er romslige, selv om advarslene for ODs vedkommende skyter på siden av målet.»
Dagsavisen legger til senere: «Heller ikke punktene om at boikott er det samme som jødehat eller at «demonisering av Israel» har tilsvarende effekt, er noe annet enn ren utøvelse av ytringsfrihet fra MIFFs side, uansett hvor uenig man kan være i utsagnene. Det vises der også at setningen om jødehat er en gjengivelse av tolkning fra det tyske partiet CDU og sikkerhetspolitiet i Berlin.»
Et av Aftenpostens beste comeback
Operasjon Dagsverk klager på at MIFFs annonse ikke nevnte «hva aksjonen faktisk handlet om – nemlig traumebehandling, likestillingsprosjekter og menneskerettighets-prosjekter». «Dette bryter fundamentalt med kriteriet om saklighet,» skriver de videre.
Til dette svarte Aftenposten: «I denne kampanjevideoen fra Operasjon Dagsverk på 15 minutter, den lengste av flere videoer i forkant av OD, publisert 6. september 2018, er det forøvrig ikke ett ord om traumebehandling, likestillingsprosjekter og menneskerettighets-prosjekter.»
Helt til slutt, Dagsavisens konklusjon:
«I møtet med meningsmotstandere må det trekkes romslige grenser for hva som kan publiseres, selv om omtalen kan oppleves som krenkende eller ubehagelig. Klagerens synspunkt om at MIFF kan «kjøpe seg fri» fra en presseetisk vurdering, er ikke gangbart. Dagsavisen følger samme standard for vurdering av ytringer i en annonse som i et leserinnlegg. Ytringsfriheten og pressefriheten gjelder fullt ut også på annonseplass.
Det kreves meget tungtveiende grunner for å gripe inn i ytringer på en måte som det klager her mener vi burde gjort. Vi mener at slike grunner ikke er til stede i vår sak. Selv om det for en avis som Dagsavisen, med vår tydelige politiske posisjon og verdigrunnlag, kan oppleves belastende å stå opp for MIFFs ytringsfrihet i dette spørsmålet, mener vi likevel at det er prinsipielt meget viktig.
Vår konklusjon er at publiseringen av annonsen ikke utgjør et brudd på god presseskikk.»