USAs utenriksminister Mike Pompeos besøk i Israel var sak i NRK Dagsrevyen 19. november.
Pompeo «sier at kritikk av Israel er å regne som jødehat», sa NRKs journalist Sidsel Wold. Hun fortsatte: «Denne bevegelsen, BDS, som står for sanksjoner mot Israel inntil okkupasjonen er opphørt er ikke-voldelig og den har internasjonal støtte, men når dette kalles jødehat så kan Biden lett få problemer og kritikk for å være antisemittisk eller anti-Israel, om han gjør om på denne politikken.»
Her er det mye å rydde opp i, noe som ikke er uvanlig når Wold rapporterer om Israel.
Pompeo sa aldri at «kritikk av Israel er å regne som jødehat». Utenriksministeren sa, som også NRK hadde vist noen sekunder tidligere, at «vi vil se på den globale anti-israelske BDS-kampanjen som antisemittisk». Det er forskjell på å kritisere og å boikotte.
Wold bør vite at BDS-bevegelsen ikke bare kjemper for sanksjoner mot Israel inntil okkupasjonen opphører. BDS-bevegelsen krever at minst 7 millioner etterkommere av palestinske flyktninger skal ha rett til å flytte inn i Israel, slik at verdens eneste jødiske stat blir erstattet av arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58. Man trenger ikke være utenriksminister i USA for å forstå at en slik politikk er jødefiendtlig.
BDS-bevegelsen kjemper også for at Israel skal avslutte «kolonisering av alt arabisk land og rive muren». Store deler av gruppene som leder an i BDS-bevegelsen ser også på selve Israel som «arabisk land». Israels sikkerhetsbarriere på Vestbredden har bidratt til å dempe konfliktnivået og reddet et ukjent antall menneskeliv både på israelsk og palestinsk side.
Wold hevder at BDS-bevegelsen har internasjonal støtte. Den er selvsagt støttet av Iran, andre islamistiske ekstremister og deres allierte, men utover det har den svært liten støtte. I 2018, for eksempel, da norske LO forsøkte å samle sine internasjonale kamerater til boikott av Israel ble forslaget avvist til skammekroken og møtt med «sjokk». I 2016 erklærte Angela Merkels parti alle former for Israel-boikott antisemittisk.
– Med sitt krav om en uinnskrenket returrett for palestinerne og sammenligning av Israel med det sør-afrikanske apartheid-regimet, stiller deler av BDS spørsmål ved eksistensretten til Israel og stempler hele Israel som rasistisk, skrev den tyske sikkerhetstjenesten i 2018.
– Å stemple Israel som «apartheidstat» eller å sammenligne Israel med nazi-Tyskland er bare to eksempler på antisemittiske argumentasjonsmønster, legger de til.
Sidsel Wold likestilte også Israels anneksjon av Golan med Russlands anneksjon av Krim. «Signalet fra USA i dag er at det er greit å annektere,» sa Wold. Israel tok Golan i en forsvarskrig hvor Syria og deres arabiske allierte hadde utslettelsesplaner. Det har vært vanlig praksis i Europa i hundrevis av år at land som er blitt angrepet, men som kommer seirende ut av konflikten, beholder, helt eller delvis, områder som de ble angrepet fra. Historien med Russland og Krim er helt annerledes.
– USAs anerkjennelse av israelsk suverenitet over Golan en diplomatisk måte å straffe aggressoren på og belønne dem som har vært ofre for aggresjonen. Stater som nekter å gjøre dette skillet undergraver ikke bare Israels sikkerhet, men svekker også fundamentet for en fred i framtiden, skriver Dore Gold, Israels tidligere FN-ambassadør.
«Stort sett hele verden anser bosetningene som ulovlige og et brudd på folkeretten, men ikke Trump-regjeringen,» sa NRKs journalist Anders Tvegård. NRK bruker aldri tid på å gjengi hvorfor Israel og USA ikke anser bosetningene som ulovlige. Det var samme år folkeretten ga Norge suverenitet på Svalbard at det jødiske folket fikk rettigheter som gjør både kontroll og bosetning på Vestbredden lovlig.