Politiet på stedet hvor et terrorangrep fant sted 10. september i gamlebyen i Jerusalem. (Foto: Olivier Fitoussi/Flash90)

Hvorfor bruker mediene ordet «angivelig»?

Er det fordi de ikke stoler på israelske kilder?

Ofte når norske medier skriver om terrorangrep i Israel så bruker de ordet angivelig. For eksempel denne overskriften fra NTB i januar i år: «Israelske sikkerhetsstyrker skjøt angivelig [MIFFs utheving] knivangriper».

For oss som har fulgt mediedekningen i lengre tid har vi blitt vant til at ordet angivelig ofte brukes når det er israelske kilder. Det brukes spesielt i saker som handler om terrorangrep mot israelere. Her er flere eksempler:

«Palestinsk kvinne drept av israelsk politi etter angivelig knivangrep».

«En palestinsk tenåring forsøkte angivelig å knivstikke israelske politimenn ved inngangen til gamlebyen i Jerusalem før hun ble skutt og drept».

«I dag har tre palestinere, to av dem 16 år gamle – den tredje 18 – blitt skutt og drept. Angivelig etter å ha forsøkt å knivstikke israelere. 18-åring ble skutt av en sivil bosetter som ikke ble skadd etter det angivelige knivforsøket.»

«En palestinsk tenåring forsøkte angivelig å knivstikke israelske politimenn ved inngangen til gamlebyen i Jerusalem før hun ble skutt og drept.»

«Noen timer senere ble en 19 år gammel palestinsk jente skutt og drept av en israelsk soldat utenfor bosetningen Einav nord på Vestbredden, angivelig etter å ha angrepet ham med kniv.»

«Flere personer ble såret da en angivelig palestinsk rakett traff et kjøpesenter i den israelske byen Ashkelon onsdag.»

Angivelig er et annet ord for noe som blir påstått. Men en påstand er noe man kan stille seg tvilende til. Det er ikke fakta, det er noe som blir påstått å ha skjedd. Ordet skaper usikkerhet om informasjonen stemmer eller ikke.

Senest i en artikkel mandag 13. september skriver Aftenposten: «Fredag ble en palestiner skutt og drept av israelsk politi i Jerusalem. Han skal angivelig ha forsøkt å knivstikke israelske offiserer.»

Prøvde personen å knivstikke israelsk politi eller ikke? Nok en gang skaper ordet usikkerhet. Det hadde ikke kostet Aftenposten mye research å avdekke at ordet angivelig er overflødig. En overvåkingsvideo av angrepet ble publisert av det israelske politiet og var raskt tilgjengelig for mediene.

Bedøm selv. Er dette et knivangrep – eller et angivelig knivangrep?

Samtidig som mediene tar forbehold når det kommer til israelske kilder, så virker de å stole blindt på palestinske kilder. Selv om den kilden er Hamas – en islamistisk terrorgruppe. Senest i den siste krigen mellom Israel og Hamas på Gazastripen brukte mediene stadig «helsemyndighetene på Gazastripen» som kilde. Disse helsemyndighetene er altså Hamas.

For eksempel skrev flere norske medier i 2018 at en palestinsk baby døde i protester ved Gaza-grensen mot Israel. Babyen døde av tåregass, skrev de.

«En åtte måneder gammel palestinsk baby er død etter å ha fått i seg tåregass under opptøyene mandag, opplyser helsedepartementet på Gazastripen.» Her var det ikke noen bruk av ordet angivelig, selv om denne påstanden var svært usikker. Senere viste det seg også at det hele var løgn, Hamas hadde betalt familien penger for å anklage Israel for dødsfallet.

Likevel fortsetter mediene å bruke dem som kilde, mer eller mindre ukritisk.

Når for eksempel Hamas opplyser om antallet drepte i israelske luftangrep, så skiller de ikke mellom sivile og stridende. Tvert imot har de interesse av å blåse opp antallet sivile ofre. Også palestinske organisasjoner, som ofte blir brukt som kilder av mediene, holder tilbake informasjon om ofrenes terror-tilknytning. Dermed blir terrorister ofte fremstilt som sivile ofre.

Når det kommer til palestinske kilder ser man sjeldent ordet angivelig.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

Har du kommentarer til artikkelen?

Opplever du problemer med kommentarfeltet? Send en e-post til post@miff.no for å beskrive feilen.

Facebook
Twitter
Email
WhatsApp
0

Your Cart