«Netanyahu er tilbake – palestinere frykter for fremtiden» er overskriften på en artikkel som NRK publiserte på kvelden fredag 30. desember. Som de fleste vet har MIFF mye å utsette på NRKs dekning, men her har journalist Philippe Bédos Ulvin klart å pakke inn uvanlig mange faktafeil i en kort tekst.
Det går galt helt fra første setning i brødteksten. «2022 var det blodigste året i Palestina siden 2006, ifølge FN.» Dette er feil, med mindre NRK har sluttet å regne Gaza-stripen som en del av «Palestina»?
Også andre setning er mangelfull: «Totalt 181 palestinere har blitt drept av israelske styrker i år.» NRK nevner ikke at over 90 prosent av de drepte palestinerne var involvert i terror.
«Innbyggerne i Gaza og på Vestbredden frykter 2023 kan bli enda blodigere. Israels nye regjering er mer høyreradikal enn noen gang,» skriver NRK. De tar ikke med tallene som viser at palestinske dødstall per år under de første årene av statsminister Benjamin Netanyahus perioder som statsminister var nesten halvparten av de årlige dødstallene under den første intifadaen og Oslo-prosessen og en liten brøkdel i forhold til den andre intifadaen. (Senere økte dødstallene, særlig i 2014, 2018 og 2021, men da var det først og fremst på grunn av krigføringen til terrororganisasjonene på Gaza-stripen.)
Bédos Ulvin hevder Netanyahu måtte gå av som statsminister blant annet fordi «han i 2019 ble dømt for bestikkelser, fusk og tillitsbrudd». Dette er feil. Netanyahu ble tiltalt, ikke dømt. Og han er fortsatt ikke dømt.
Noen av NRKs feil er gjengangere. «Ulovlige bosetninger» gjentas som et refreng. Dersom folkeretten blir anvendt rettferdig, er det ikke grunnlag for å si at bosetningene er ulovlige. Fakta viser at de israelske bosetningene heller ikke er det største hinderet for fred. De israelske bolig- og landsbruksområdene på Vestbredden dekker kun 2,7 prosent av arealet. Les mer på temasiden Hva du trenger å vite om israelske bosetninger og artikkelen Ti punkter som oppsummerer Israels rettigheter på Vestbredden.
Bédos Ulvin skriver om den nye israelske regjeringen: «Sammen lover de at «det jødiske folket har en eksklusiv og utvilsom rett til alle Israels landområder». Det inkluderer den okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem, som under folkeretten tilhører det palestinske folket.» Det er uklart hvilken folkerett Bédos Ulvin her sikter til. Han overser tydeligvis at Israel har et veldig sterkt krav til suverenitet over Judea og Samaria (Vestbredden) etter folkeretten. Dette følger av
1) bindene avtaler etter folkeretten – San Remo-resolusjonen (1920) og Palestina-mandatet (1920). Norge må være særlig forsiktige med å undergrave bindende avtaler fra denne tiden, da vi fikk suverenitet over Svalbard på samme måte.
2) uti possidetis juris – et prinsipp i folkeretten som skal sikre at grensene til koloni- og madatområder på vei til å bli stater bevares
3) de facto hevd gjennom kontroll
4) juridisk og moralsk hevd fra selvforsvar og nødvendighet
NRK gjengir kritikk av Israels nye regjering fra Line Khateeb, leder av Palestinakomiteen, og andre palestinere, uten at israelske talsmenn får komme til orde. «Den nye regjeringen er anti-LHBT», sier Khateeb, uten at NRK opplyser at regjeringsflertallet nettopp har valgt Amir Ohana, en homofil ledende politiker fra Likud-partiet til ordfører i Knesset (tilsvarende stortingspresident).
NRK lar Khateeb sammenligne situasjonen for palestinerne med Ukraina, helt uten kritiske motforestillinger. Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj har selv sammenlignet deres kamp for overlevelse med Israels kamp mot arabiske land. Han har også sagt at Israel ofte er et eksempel for Ukraina og at både ukrainere og israelere verdsetter frihet.
NRK gjengir at Khateeb skal ha sagt at Norge bør «slutte med våpenhandel til Israel». Khateeb vet mest sannsynlig at Norge bruker en annen standard for Israel enn andre land, og dermed har nektet å selge våpen til Israel i mange år allerede.
