Sannheten er at palestinerne sløser med vann i stedet for å gjøre tiltak som gir mer effektivt vannforbruk. I tillegg stjeler palestinerne vann fra Israel ved ulovlige brønner og ved å ulovlig koble seg til Israels vann-nettverk. Studien viser også hvordan den nåværende negative vannsituasjonen kan være en mulighet for positivt samarbeid mellom de to partene.
Israel blir anklaget for å nekte palestinerne vannrettigheter og å ikke gi nok vann til palestinerne på Vestbredden i henhold til det som ble fremforhandlet under Oslo-avtalene. En ny undersøkelse fra Sadat-Beginsenteret viser at disse anklagene er feilaktige.
Professor Haim Gvirtzman, som er hydrolog ved instituttet for studier av jorden ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, undersøker i en ny studie palestinske vannanklager mot Israel ved å presentere detaljert informasjon om vannforsyningssystemene som i dag forsyner israelere og palestinere. I undersøkelsen fra Sadat-Beginsenteret diskuterer Gvirtzman også internasjonal lov og viser at palestinerne har lite å basere sine vannkrav på.
Israelere og palestinere bruker nå like mye vann
Gvirtzmans studie er basert på tidligere sikkerhetsgradert data, som nylig ble gjort tilgjengelig av Israels vannmyndighet, 15 år etter at interimavtalen mellom Israel og palestinerne ble undertegnet. Funnene viser at det er nesten ingen forskjell i per capita forbruk av vann mellom israelerne og palestinerne.
Hva er anklagene?
PA hevder at palestinerne på Vestbredden lider av vannmangel på grunn av den israelske okkupasjonen. PA hevder også at de har internasjonal lov på sin side. De krever vannrettigheter fra Israel. Kravene fra PA utgjør til sammen over 700 millioner kubikkmeter med vann per år. De krever vannrettigheter over grunnvannsreservoarene på Vestbredden og Gaza-stripen, samt vann fra Jordan-elven. Disse kravene er mer enn 50 prosent av grunnvannet som er tilgjengelig mellom Middelhavet og Jordan-elven.
Israel gir mer enn de må
Undersøkelsen viser at Israel har oppfylt alle sine vannforpliktelser i henhold til avtalene som ble undertegnet på 1990-tallet. Israel har faktisk gitt mer vann enn de er forpliktet til. PA forbruker årlig 200 millioner kubikkmeter vann. Israel sørger for omtrent 50 millioner kubikkmeter vann årlig til de palestinske områdene. Dette er mer enn Israel er forpliktet til å gi selvstyremyndighetene i følge avtalene.
Gvirtzman viser at de store forskjellene mellom vannforbruk som eksisterte i 1967, da administrasjonen av Judea og Samaria gikk fra Jordan til Israel, er redusert de siste 40 årene. Israelernes utbygging av vann-nettet siden 1967 i Judea og Samaria har kommet palestinerne på Vestbredden til gode. Over 50 brønner ble bygget for palestinsk bruk, og flere ble planlagt, men ikke bygget. I henhold til interimavtalen skulle palestinernes vanntilgang økes med 20 prosent. I realiteten har utbyggingen gjort det mulig å øke tilgangen med 50 prosent.
Økt tilgjengelighet for vann
I 1967 var kun 4 av 708 palestinske byer og landsbyer tilkoblet vann-nettverket. I perioden fram til de palestinske selvstyremyndighetene ble opprettet i 1995, økte antallet landsbyer koblet til vann-nettet fra 4 til 309. I mars 2010 var 641 av 708 palestinske byer og landsbyer tilkoblet rennende vann. Dette tilsvarer 94 prosent av den palestinske befolkningen. I skrivende stund holder ytterligere 16 landsbyer på å få tilførsel til vannettverk. Det vil øke antallet med enda 2,5 prosent.
Da Israel overtok kontrollen av Judea og Samaria i 1967 var det en enorm forskjell på vannforbruk på israelsk side versus på Vestbredden. Det er i dag ingen stor forskjell på forbruket per person mellom områdene viser den nye undersøkelsen fra Sadat-Begin-senteret. Israelsk side har forminsket sitt forbruk enormt, mens palestinerne har hatt mulighet til å øke sitt forbruk radikalt. Dette har redusert forskjellen mellom de to befolkningsgruppene, og det er i dag ingen stor forskjell i forbruk per person, ifølge rapporten.
PA stjeler vann og borer utlovlig
Palestinerne på sin side har brutt avtalene ved å bore over 250 uautoriserte brønner. Brønnene gir cirka 15 millioner kubikkmeter vann per år. Palestinerne koblet brønnene til nettet sitt. I tillegg har PA flere steder i smug ulovlig koblet seg til vannnettet til Israels nasjonale vannverk Mekorot. PA stjeler med andre ord Israels vann.
Palestinerne sløser med vann
Palestinske bønder bruker gammeldagse og vannforbrukende jordbruksmetoder. I stedet for å bruke nye, moderne metoder, driver palestinerne fortsatt med å kaste bort vann, til og med å vanne åkrene sine for mye, ved å bruke oversvømmelsesmetoder for å vanne. Gvirtzman mener at i hvert fall en tredel av vannet palestinerne ulovlig pumper opp av bakken er sløst bort gjennom lekkasje og dårlig forvaltning. Det er ingen resirkulering av vann eller vannrensing på Vestbredden til bruk i jordbruket.
Vannet går rett i do
Kloakkbehandling er etterhvert blitt en vanlig måte å få mer ut av vannressursene. Spania, USA og Israel er blant landene som benytter seg av denne metoden, for å få bedre utnyttelse av vannet. Fra og med 2010 renset og gjenbrukte Israel 70 prosent av vann gjennom vannrensing og behandling. I Tel Aviv-området blir alt vann, 100 prosent, renset og gjenbrukt, skriver Jerusalem Post. Vannet er fullgodt til å brukes, og blir gjerne brukt til vanning i jordbruket og bygging av infrastruktur.
– Palestinerne nekter å bygge kloakkrenseanlegg, sier Gvirtzman ved Sadat-Begin-senteret.
– PA er hverken forsiktige eller nabovennlige når det gjelder vannforbruk og kloakkbehandling, påpeker han.
95 prosent av de 56 millioner kubikkmeterne med kloakk som palestinerne produserer hvert år blir ikke renset i det hele tatt. Kun ett eneste kloakkrenseanlegg er bygget på Vestbredden de siste 15 årene. Dette til tross for at det er 500 millioner dollar tilgjengelig i et fond for akkurat dette formålet.
Hvorfor palestinernes vannkrav ikke er gyldige
Oslo-avtalene er fortsatt gjeldende. Det foreligger med andre ord undertegnede avtaler mellom Israel og palestinerne når det gjelder vann. Den gjør alle andre krav likegyldige. Israel har oppfylt alle kravene i henhold til Oslo-avtalene.
– Før de kommer for å klage, bør palestinerne rydde opp hjemme hos seg selv først: Tette hull i vannforsyningen, benytte seg av mer effektive og vannbesparende irrigasjonsteknikker og bruke renset kloakkvann til irrigasjon. Alt sammen er vannbesparende tiltak israelerne allerede gjør. Det faktum at palestinerne ikke benytter seg av noen av disse metodene, og heller ikke har satt i gang med en mer varig utviklingspraksis når det gjelder bruk av vann, utelukker deres krav for ytterligere vann fra Israel, mener Gvirtzman.
Fra krangel til mulig samarbeid
Han avslutter sin rapport i en positiv tone. Gvitzman tror vannspørsmålet kan bli omgjort fra en situasjon fylt med spenning til en kilde til forståelse og samarbeid mellom israelerne og palestinerne. Han foreslår en plan som effektivt og hurtig kan løse nåværende og fremtidig vannmangel på begge sider. Planen skisserer tiltak som vil gi nok vann både for palestinere og israelere fram til år 2030, og antageligvis enda lenger.
