I følge Dagsavisen vil SV-ere kreve nasjonal våpen- og vareboikott av Israel. Aksjonen har også støtte fra flere politiske ungdomspartier.
Hittil ser det ut som om boikotten mot Israel utelukkende har skadet norsk eksportindustri, men alvoret i de fiendtlige aksjonene blir ikke mindre av den grunn. Når norsk eksport til Israel går ned fire år på rad, kan det være fordi israelske firmaer gir en motreaksjon på de norske boikottinitiativene.
Boikott av Israel skader norske interesser
Du som ivrer for å stanse alt økonomisk samarbeid med Israel bør stille deg selv en del spørsmål:
Hvorfor skal Norge gå i bresjen med boikott når Israel knytter stadig flere handlesforbindelser med den arabiske verden? En ett år gammel handelsavtale mellom Israel og Egypt skal allerede ha skapt 15.000 nye egyptiske arbeidsplasser, meldte Yedioth Aharonoth i midten av desember.
Hvilke konsekvenser kan en boikott få for norsk utenrikshandel? At israelske firmaer svarer med å kjøpe mindre norsk fisk og papir, skader norsk eskportindustri med bare noen hundre millioner kroner. Men hva vil Norge gjøre dersom Israels venner i USA og andre land også reagerer med å finne andre leverandører?
Med unntak av den arabiske og muslimske verden er det svært liten oppslutning internasjonalt om Israel-boikott. I følge israelske medier har Saudi Arabia hatt problemer med å få medlemsskap i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) i 12 år fordi de boikotter Israel. EU ønsker at palestinerne skal øke handelen med Israel og de andre nabolandene, skrev nyhetsbyrået AP i oktober.
26. desember 2005 meldte nyhetsbyrået Ap at den amerikanske Kongressen har presset Bahrain til å avslutte boikotten mot Israel.
Hvordan skal du klare å boikotte Israel skikkelig? Sannsynligheten er meget stor for at du bruker et israelsk-utviklet produkt akkurat her og nå mens du leser denne artikkelen. Store deler av operativsystemet Windows er utviklet av Microsofts avdeling i Israel. En rekke moderne hovedkort til PCer og den siste mobilteknologien er også utviklet i Israel. Er du klar for å kaste ut PCen og mobiltelefonen?
Israel er også verdensledende i medisinsk og bio-teknologisk forskning. Er du villig til å ofre egen og andres helse for å boikotte alt fra den jødiske staten?
- Spørsmålene er inspirert av israeleren Ed Weiss i den engelsk-språklige artikkelen Boikotte Israel? Gjør det skikkelig!.
– Du kan bakvaske og demonisere staten Israel. Du kan fortsette din dustete boikott, hvis du vil. Men jeg ønsker du vil tenke over konsekvensene, og sannheten, skriver Weiss i avslutningen. «I forhold til vår befolkningsstørrelse gir vi et større bidrag til verden enn noen annen nasjon på jorden.»
Boikott av Israel er umoralsk
Boikott av Israel er ikke bare dumt. Langt mer alvorlig er umoralen som ligger bak når man velger ut den jødiske staten til å stå øverst på listene av alle verdens land man vil ha sanksjoner mot.
Når norske fylkespolitikere stemmer for boikott-forslag av Israel, skylde det sannsynligvis den systematisk skjeve nyhetsdekning fra Midtøsten. Alt det gale Israel måtte kunne beskyldes for, dekkes mange ganger så mye som mye verre handlinger fra naboenes og andres side. Mens det foregår folkemord av store dimensjoner i Afrika, og brutale kriger andre steder, blir de israelske militæroperasjonene blåst opp uten tilsvarende dekning av trusselbildet Israel står over. Det blir også stort sett fortiet at Israels operasjoner er «skånsomme» i forhold til andre lands krigføring.
Når Israel møter fiendtlighet fra Europa virker det mot boikott-aksjonistenes uttalte hensikter i den israelske opinionen. Israelerne registrerer at europeerne ofte blir utsatt for en informasjon som i pervers grad fokuserer på det som kan framstilles som negativt ved Israel.
– I stedet for å hjelpe oss med å fremme freden, velger dere å støtte nettopp dem som er innstilt på å sabotere alle håp om fred, skrev israeleren Ben-Dror Yemini, som tilhører venstresiden, til den franske ambassadøren i Israel i år 2004.
[På temasiden Når Israel fordømmes… er disse temaene behandlet mer grundig.]
Kjernen i boikott-tilhengernes argumentasjon
Den norske boikottaksjonen som startet i februar 2001 protesterer mot at Israel «okkuperer og undertrykker palestinerne».
Aksjonistene ser helt bort fra følgende fakta:
Helt siden Vestbredden kom under israelsk kontroll etter forsvarskrigen i 1967, har Israel vært villig til å gi tilbake erobrede landområder i bytte mot en ekte fred og sikre grenser. 1. september samme år kom svaret fra de arabiske lederne: «Nei til å forhandle med Israel, nei til å anerkjenne Israel og nei til fred med Israel«. Israel fant at tiden ikke var inne til å gi de strategisk viktig områdene tilbake til slike fiender.
Da Oslo-prosessen startet i 1993, gjorde den israelske regjeringen det klart at de ikke ville styre palestinerne lenger. Over 90 prosent av palestinerne på Vestbredden og Gaza-stripen kom under sivil kontroll av de palestinske selvstyremyndighetene allerede i 1995.
Meningsmålinger gjennom mange år viser at over 70 % av jødene i Israel støtter en varig fred med palestinerne hvor Israel trekker seg tilbake fra hele Gaza og nesten hele Vestbredden. Israel har allerede fullført tilbaketrekningen fra Gaza-stripen, uten at det har gitt reduksjon i palestinernes terrorkrig fra området.
Når fredsprosessen har mislykkes, skyldes det først og fremst, slik israelerne ser det, systematiske brudd på avtalene, og særlig på to viktige felter:
a) Terrorgrupper er ikke oppløst og avvæpnet. Israel utstyrte PAs styrker med våpen for at alle væpnede grupper som ikke var under offisiell kontroll, skulle avvæpnes og oppløses. Ikke på noe tidspunkt har Yasser Arafat eller Mahmoud Abbas gjort noe for å gjennomføre dette. Terrorgruppene gjør det også umulig å opprette en palestinsk stat. Ingen seriøse stater har væpnede grupper som driver terror innover og utover utenfor regjeringens kontroll.
b) Palestinerne har ikke godtatt en varig stat med jødisk flertall. Riktignok har de anerkjent ”Israel”. Men det er et ”Israel” som, hvis palestinernes krav blir gjennomført, skal få arabisk flertall. Det viktigste elementet i dette er kravet om at de palestinske flyktningene fra 1948, og deres mange etterkommere, skal ha en ”rett til å vende tilbake” til stedene de flyktet fra. Dette er en rett som verken jøder eller andre flyktninger fra den tiden har. Dette kan Israel ikke godta.
Skammen ligger på arabisk side
Boikottaksjonistene kritiserer også «oppføringen av den ulovlige muren på Vestbredden» og at Israel «ødelegger den palestinske økonomien og tar livsgrunnlaget fra palestinerne»».
Igjen er det politiske grunnlaget for sanksjoner mot Israel syltynt.
For det første består sikkerhetsbarrieren på Vestbredden av ca. 95 prosent gjerde og 5 prosent mur. Så lenge palestinerne insisterer på at de har rett til å drepe israelere, er gjerdet et logisk og rimelig tiltak. Og skammen ligger på arabisk side. De arabiske land har oppført seg slik at nesten alle jødene har flyktet fra dem. Det er rimelig at jødene endelig en gang får være i fred.
Barrieren er selvsagt et hinder for flere palestinere i deres dagligliv, men den har også gitt åpenbare fordeler for palestinere og israelske arabere. Sist, men ikke minst, har den reddet utallige israelske menneskeliv.
Palestinerne startet krigen
Israel er interessert i mest mulig økonomisk samarbeid med palestinerne dersom det ikke går på bekostning av innbyggernes sikkerhet. De siste fem årene med krig har utvilsomt kostet palestinerne dyrt, og flere tusen mennesker er drept.
Men igjen ligger skammen først og fremst på palestinsk side. Like før intifadaen ble satt i gang, nøt palestinerne svært godt av økonomisk samarbeid med Israel. Etter Camp David-forhandlingene ble voldsbølgen satt i gang som et strategisk virkemiddel fra den øverste palestinske ledelsen. Yasser Arafat valgte å fortsette krigen, selv etter at president Bill Clinton hadde presset frem enda bedre betingelser for palestinerne i januar 2001.
Israels rulleblad tåler sammenligning
Til slutt hevder boikottaksjonistene at Israel «bryter menneskerettighetene, Genevekonvensjonen og FN-resolusjonene».
– Jeg kan trygt slå fast at Israels rulleblad når det gjelder menneskerettigheter er blant de beste i verden, spesielt blant nasjoner som har stått overfor sammenlignbare trussler, skriver Harvard-professoren Alan Dershowitz i boken The Case for Israel. [Boken ble gitt ut på norsk høsten 2005. I kapitlet hvor Dershowitz går imot forslag om akademisk boikott av Israel i USA, gir han også en rekke generelle argumenter som avdekker umoralen i alle forslag som setter den jødiske staten øverst på noen slags boikottliste.]
Vi skal gjengi noen av hans andre poenger punktvis:
Israel har det eneste uavhengige rettsvesenet i hele Midtøsten. «Israel har de eneste domstoler i Midtøsten hvor en araber eller muslim kan forvente rettferdig behandling.»
Israel er det eneste sanne demokrati i Midtøsten, og det eneste land som har nærmest ubegrenset ytringsfrihet.
Brutal tortur, inkludert dødelig tortur, er vanlig i alle andre land i Midtøsten og i de muslimske land. Israel har lovforbud mot å bruke «fysisk press», selv mot såkalte «tikkende-bomber».
Israel har større frihet og etnisk likestilling enn noe annet land i området. «Rettighetene til kvinner, homofile og andre er langt mer anerkjent og innført i Israel enn noe sted i den arabiske verden.»
– Israel er langt i fra perfekt, skriver Dershowitz, men landet har mekanismer for å forbedre sine sivile rettigheter og forhold til menneskerettighetene. Disse mekanismene eksisterer ikke i noen annen nasjon i Midtøsten, heller ikke i noe mulimsk land.
Alternative boikott-aksjoner
Dershowitz foreslår to alternative metoder for å velge ut land å boikotte.
– La universitetene investere sine fond etter rekkefølgen av landenes rulleblad når det gjelder menneskerettigheter. Hvis man hadde gjort det, ville investeringer i Israel økt dramatisk, mens investeringer i Saudi-Arabia, Egypt, Jordan, Filippinene, Indonesia, de palestinske selvstyremyndighetene, og de fleste andre land i verden vil synke dramatisk.
Alternativ to er å sette i gang boikott etter en skala på hvor mye internt press et lands myndigheter tillater i retning av å overholde menneskerettighetene. Også etter denne metode vil investeringer i Israel skyte til himmels, mener Dershowitz.
Boikott og Holocaust-fornektelse
I USA er den intellektuelle «gudfaren» til boikott-aksjonene Noam Chomsky, påpeker Dershowitz. Chomsky går inn for en «fredsløsning» hvor Israel opphører å eksistere som en demokratisk jødisk stat. Han ønsker en «sekulær binasjonal stat».
I følge Dershowitz har Chomsky støttet arbeidet til den «notoriske antisemitten og Holocaust-fornekteren Robert Faurisson».
– Boikott-aksjoner mot Israel kommer av kunnskapsløshet, intoleranse og kynisme, mener Dershowitz.
– Enhver moralsk person som kjenner til hva som er fakta, vil ikke signere et opprop som velger ut bare Israel [som offer for boikottaksjoner]. De som signerer dette er enten feilinformert eller onde. Det er ikke noe tredje alternativ, avslutter Harvard-professoren sitt kapittel.
