FRA SMÅ STETLSAMFUNN i Øst-Europa og arabiske landsbyer har det vokst frem et samfunn som la det gamle livet bak seg. Et samfunn som turte å satse på egne menneskelige ressurser på et lite ørkenområde uten verken vann eller olje. Israel hoppet over industrialiseringen og gikk fra å være et lite jordbruksland til en datateknologisk gigant. En ny måte å organisere seg på, i små selvstyrte felleskap som var solidariske med den overordnede politiske ide, skapte individer som delte og gav kreativiteten plass til å løse demokratisering, utdanning og integrering av jøder som strømmet til fra hele verden. Den jødiske kulturs fokus på solidaritet, kunnskap og diskurs ble bjelkene i statsbyggingsprosjektet, mens det samtidig ble en del av konflikten med de omgivelsene de nå var en del av. Den jødiske diasporaen utenfor landet har i tillegg medvirket, påvirket og delt utfordringene som dette lille landet møtte som stat, som minoritet, som religiøst samfunn – og som konfliktpartner med palestinerne.
ETT PERSPEKTIV er at krigene, konfliktene og dilemmaene Israel har vært en del av, på mange måter representerer kloden i miniatyr. Folkerett, minoritetsrettigheter, land- og ressursfordelingsspørsmål hadde neppe utviklet seg på samme uten akkurat den. Den andre siden av medaljen er selvsagt tapene av menneskeliv og frihet, smerten og frykten som har fulgt i de samme sporene. I dag blir den gamle historien skrevet inn i verdens utfordringer, og distansen i tid fra 1948 krever nye selvrefleksjoner av konfliktpartene. Det som var rett og galt da, ser annerledes ut i dag og må tilpasses de behov som dagen krever.
FOR NORSKE JØDER ble og er den jødiske staten drømmen og tryggheten, en ekstra dimensjon til identitet og stolthet. Mange av flyktningene som kom til Norge fra leirene etter krigen, reiste videre til Israel og knyttet nære bånd mellom oss og dem. Menigheten så fort at båndet var vår livline, og rabbinere og lærere fra Israel sammen med ungdomsprogrammer for våre unge i Israel har holdt pulsen levende.
MIFF KOM TIL PÅ ET TIDSPUNKT da den første euforiske fasen var over og kompleksiteten i realitetene kom til overflaten. Nye generasjoner var kommet til med nye politiske ideologier både der nede og her. MIFF ryddet i forvirringen og skapte en plattform for informasjon og vennskap som er dypt forankret i det norske folk. På tross av sterke krefter som drar i motsatt retning, står MIFF med sitt frivillige korps av venner i dag sterkere enn på lenge og med sterkere mandat til å synliggjøre det som utfordrer oss mest – folkedypets behov for en syndebukk. Statene selv er ikke lenger de største overgripere, og svært mange erkjenner at et overgrep på jødene i landet eller bare Israel, er et sykdomstegn som forvitrer ideen om et fellesskap for alle med like rettigheter og plikter for samtlige borgere. Israel selv må velge en vei der disse verdiene kan overleve, men den debatten tar de selv åpent og krevende. Vi håper og tror at det snart vil komme en dag da noen dører lukkes for godt og nye åpnes.
DET MOSAISKE TROSSAMFUND gratulerer både Israel og MIFF med jubileene!
