Det gjelder en FN-resolusjon som gjentas, med noen endringer, hvert annet år. Forrige gang inneholdt den en setning som fordømte diskriminering på grunn av «seksuell orientering», vel først og fremst homofili.
Setningen har tjent som en slags beskyttelse for homofile i land som Iran, Uganda og Saudi-Arabia, hvor homofile kan dømmes til strenge straffer, inkludert døden. I Uganda er det til og med snakk om å innføre hard straff – inntil døden – for folk som kjenner til at en annen person er homofil og ikke melder fra om det til myndighetene.
Nylig var saken oppe i FN på nytt. Og da ble Norge og andre vestlige land «regelrett utmanøvrert av en muslimsk interesseorganisasjon», ifølge vår kildeartikkel. Uttrykket «seksuell orientering» ble byttet ut med «diskriminerende årsaker av noe slag». Den formuleringen er så bred at den gir landene mulighet til høyst ulike tolkninger.
Norges FN-ambassadør, Morten Wetland, forklarer at de afrikanske land trolig «er blitt presset til å stemme med hverandre». Alle disse landene stemte for den «muslimske» varianten som tillater hard straff for homofili.
«Det er ofte slik her i FN at i noen saker gjennomføres det en sterk grad av gruppedisiplin der land blir presset hardt til å stemme på en bestemt måte. Det hender at man bytter en stemme i en sak mot en stemme fra andre i en annen sak,» sier FN-ambassadøren.
Israel stemte for øvrig sammen med Norge og andre vestlige land.
Så langt stoff fra vår kilde-artikkel i Aftenposten.
Rammer Israel
Dette med gruppepress i FN er noe Israel stadig blir rammet av. Det er 57 muslimske stater. Mange av dem har fordrevet så godt som alle sine jøder, og jødehatet er sterkt. Mange andre land, som ikke er jødefiendtlige i prinsippet, lar seg presse til å stemme mot Israel, men sier ofte noe ganske annet privat til Israels FN-diplomater.
Hykleri
På vår temaside om FN har vi flere artikler som forteller om hvordan FN fungerer. Stoffet vi bringer her bekrefter noe av dette. Vi vil særlig henlede oppmerksomheten på artikkelen Israel og FN. Det stoffet våre artikler om Israel og FN inneholder, utgjør noe av bakgrunnen for at Israel ikke alltid tar FN-resolusjoner (særlig ikke fra Hovedforsamlingen) særlig alvorlig. Og det forklarer hvorfor heller ikke vi bør gjøre det.
Så når noen gjør gamle FN-resolusjoner til nærmest en slags ufeilbarlige sannhetsord fra himmelen, er det ingen grunn til å bli imponert og la seg manipulere. Resolusjonene er ofte blitt til ut fra gruppepress og annet press og gir ikke alltid uttrykk for hva landene egentlig mener.
Kilde: En artikkel på aftenposten.no 25. november 2010.
