KOMMENTAR: Torsdag meldte Teknisk Ukeblad om Statoils interesse for de gigantiske naturgassreservene i Israel. «Statoil er på vei inn i Israel,» var overskriften på artikkelen.
Teknisk Ukeblad indikerer ikke hvilke kilder de bygger på, men engasjement i israelsk offshore-sektor blir ikke utelukket fra selskapet side.
– Av konkurransemessige grunner kommenterer vi ikke hvilke forretningsmuligheter vi vurderer, heller ikke mulige nye land som kan være aktuelle, skriver informasjonssjef Bård Glad Pedersen i Statoil.
Fornekter nyheten
Teknisk Ukeblad har også snakket med SVs energipolitiske talsmann Snorre Valen. Han «tror ikke Statoil tør å gå inn i Israel«.
– Før jeg ser at Statoil har signert en kontrakt, velger jeg å tro at de ikke vil gå inn i Israel. Det ville skapt reaksjoner langt utenfor de miljøene Statoil er vant med å ha pr-utfordringer med, sier Valen.
SVs stortingspolitiker mener det ville «blitt svært problematisk for norske myndigheter» dersom Statoil satser i Israel. Han velger «foreløpig å tro at dette ikke er sant».
Her forveksler nok Valen norske myndigheter med sitt eget parti. For det er ingen tvil om at et Statoil-engasjement i Israel vil bli svært problematisk for partiet som vil boikotte Israel, og som støtter politiske mål som vil gjøre slutt på Israel. SV-politikere kan gjerne vise interesse for døde jøder, men har lite eller null interesse av å gjøre seg kjent med synet til dagens innbyggere i verdens eneste jødiske stat.
Hatet mot Israel er så intenst og unisont i SV, at partiet neppe ville kunne fortsette i regjering dersom det statlige oljeselskapet går tungt inn i israelsk farvann. Da er det ikke rart at de unge politikerne i SV, som fremdeles tror på det rødgrønne-samarbeidet, velger å gå i fornektelse-modus.
De israelske reservene
Israels første store betydelige gass-felt, Tamar, ble oppdaget i 2009. Dette feltet alene kan dekke Israels behov for naturgass i 20 til 30 år, sa eksperter til National Geographic i juli. Allerede neste år kan den første naturgassen fra Tamar flyte i land i Israel.
Men det sluttet ikke med Tamar. I 2010 ble Leviathan oppdaget 48 kilometer lenger vest, med påviste reserver som er dobbelt så store som Tamar. Det er også gjort andre store og små funn. Teknisk Ukeblad skriver at de påviste og sannsynlige naturgass-ressursene nylig er blitt oppjustert til 278 milliarder kubikkmeter. De betingede ressursene er på 522 milliarder kubikkmeter, i tillegg er det prospektive oljeressurser på 680 milliarder kubikkmeter.
Til sammenligning eksporterer Norge i overkant av 100 milliarder kubikkmeter gass årlig.
Statoil må ikke la seg stanse
Ifølge Teknisk Ukeblad er Statoil verdens største offshoreoperatør. Selskapet har ikke råd til å la sin forretningsutvikling bli hemmet av et parti som på den siste meningsmålingen fra Ipsos MMI ligger under sperregrensen.
For Statoil er valget enkelt. Vil de la seg skremme av politiske trusler fra SV, eller sikre seg vinneraksjer i Middelhavet? Vil de høre på nyhetsbyrået NTB, som konstruerte sin egen advarsel mot offshoreengasjement i Israel, eller på MIFF, som har påvist at israelske funnområder ligger langt utenfor omstridte områder?
Til syvende og sist kan det bli Arbeiderpartiets utenriksminister Jonas Gahr Støre og Senterpartiets oljeminister Ola Borten Moe som må vise ansvarlighet i denne saken, og sette truslene fra SV i skammekroken.
Statoil er engasjert i mer enn 30 land over hele verden, inkludert Angola (hvor de sosiale ulikhetene er blant de største i verden), Aserbajdsjan (et av verdens mest korrupte land, hvor mer enn halvparten av landets innbyggere lever under fattigdomsgrensen), Iran (hvor religiøse minoriteter blir systematisk undertrykket), Libya (ja, Statoil var der før Gaddafi ble styrtet), Russland (som blant annet okkuperer de georgiske utbryterrepublikkene Sør-Ossetia og Abkhasia) og Kina (trenger vi nevne deres behandling av fredsprisvinnere?). Eksemplene på hva som kunne skremme SV, men ikke gjør det, siden det ikke er Israel som kan anklages og svertes, er nesten uendelig lang.
I Israel vil Statoils ledelse og medarbeidere møte et demokrati og et OECD-medlem, et langt fra fullkomment land, men noe som ligner langt mer på SVs drømmesamfunn og det norske hus enn mange av de andre landene energiselskapet jevnlig gjør forretninger med.
Relaterte lenker:
MIFF klager NTB inn for Pressens Faglige Utvalg (24. juli 2012)
