Mandag 7. oktober presenterte Høyre og FrP sin regjeringsplattform. Allerede på andre side i teksten, under avsnittet «Verdigrunnlag», blir det slått fast at regjeringen vil «legge til grunn en balansert holdning til Midtøsten-konflikten». Dette avsnittet er likelydende med samarbeidsavtalen som ble inngått med Venstre og KrF.
Representanter for partiene i den nye regjeringen har kritisert de rødgrønne for å være ensidig kritisk til Israel gjennom de siste åtte årene.
Fremforhandlet løsning
Kapittel 16 i regjeringsplattformen handler om Utenriks og bistand. Her får vi litt mer innblikk i hvilken retning regjeringen vil innta i Midtøsten. Det mest relevante avsnittet lyder slik:
«Regjeringen vil legge til grunn en balansert holdning til Midtøsten-konflikten, og aktivt støtte målet om en fremforhandlet løsning som innebærer at Israel og Palestina, som to stater, eksisterer i fred innenfor sikre og internasjonalt anerkjente grenser.»
Såvidt MIFF kjenner til, er dette første gang Palestina blir nevnt i en norsk regjeringsplattform. Det er også sannsynlig at det er første gang Israel blir nevnt. Regjeringsplattformen for Ap, SV og Sp i perioden 2005 til 2009 nevnte ikke Midtøsten, Israel eller Palestina. De rødgrønnes plattform for 2009 til 2013 hadde følgende formulering: «Vi vil videreutvikle Norges engasjement og bidrag til fred i Midtøsten.» Sem-erklæringen til Bondevik II-regjeringen fra 2001 nevnte ingenting om Midtøsten.
Nøkkelordene i avsnittet er nok «en fremforhandlet løsning». Formuleringen signaliserer at regjeringen Solberg ikke vil anerkjenne en palestinsk stat før det er klar en avtale med Israel hvor også regjeringen i Jerusalem anerkjenner en palestinsk stat.
Formuleringen «sikre og anerkjente grenser» bygger på FNs resolusjon 242. Resolusjonen la opp til, og regjeringsplattformen gir sin indirekte støtte til dette, at det må forhandles om grensene mellom Israel og en eventuell palestinsk stat. Grensene er ikke gitt på forhånd.
Regjeringspartiene skriver også: «Freds- og forsoningspolitikken videreføres, og omfanget og innretningen gjennomgås for å prioritere prosesser og land hvor Norge har ressurser og kompetanse til som kan bidra til å oppnå resultater.»
Norsk bistand
Under valgkampen har representanter for Høyre og FrP lovet en gjennomgang av bistanden til palestinske selvstyremyndigheter. Man kan nok ane spor av dette løftet i de følgende formuleringene fra regjeringsplattformen.
«Regjeringen vil øke andelen av bistanden som gis i samfinansiering med mottakerlandet. Norsk bistand skal være tidsbegrenset der det er mulig, for å forhindre bistandsavhengighet og svekkelse av nasjonalt ansvar. Norsk utviklingshjelp skal evalueres uavhengig, grundig og kritisk, og konklusjonene skal få betydning for fremtidig innsats.
Regjeringen vil utrede og innføre strengere krav til effektivitet og kontroll med norske bistandsmidler. Som et ledd i dette vil regjeringen gjennomgå eksisterende bistands- og samarbeidsavtaler med sikte på at antall mottakerland reduseres.»