Onsdag 7. mai skal Kommunalstyret for kultur og idrett i Stavanger kommune behandle en innstilling fra administrasjonen hvor det er fordelt 500.000 kroner til ti ulike prosjekter. Allerede i februar satte kommunalstyret av dette beløpet øremerket til arrangementer og prosjekter i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014.
Administrasjonen foreslår at den planlagte utstillingen «Nablus – en okkupert by» ved Museum Stavanger skal få 100.000 kroner. Dette er dobbelt så mye som noen av de andre støttemottakerne, men betydelig mindre enn museets søknadsbeløp på en halv million.
«Nablus – en okkupert by» skal etter planen åpne på Museum Stavanger i november 2014. Ifølge sakspapirene til Stavanger kommune vil utstillingen «belyse Stavangers vennskapsby Nablus’ 4000 år lange historie».
Administrasjonen fortsetter sin begrunnelse slik:
«Gjennom tablåer med autentiske gjenstander og lydopptak vises kulturminner, arkitektur og byggeskikk, men også byen og bylivet i dag, under israelsk okkupasjon. En rød tråd vil være befolkningens egne stemmer, formidlet gjennom filmopptak laget spesielt for utstillingen.
Det søkes her støtte til museets hovedutstilling som skal sette søkelys på grunnlovsjubileets mest sentrale tema: Demokratiets betydning, menneskerettigheter og ytringsfrihet, og det er søkers intensjon å vekke debatt og engasjement hos publikum. Undervisningsopplegg for alle klassetrinn vil bli utarbeidet. Seminar og foredrag vil holdes i visningsperioden. Prosjektet er også en del av det offisielle nasjonale grunnlovsprogrammet.»
Kommentar
Det er vanskelig å kommentere en utstilling som ennå ikke er klar, men her er det flere røde varsellamper som bør lyse for lokalpolitikerne i Stavanger.
Et stor skamplett på den norske grunnloven som Stavanger vil markere var forbudet mot jøder i kongeriket. Nablus er i dag en by uten jøder. Selvstyremyndighetene har dødsstraff for palestinere som selger eiendom til jøder.
Et stort antall palestinske selvmordsbombere har de siste 20 årene kommet fra Nablus. Grunnlovsmennene på Eidsvoll mente Norge var feil adresse for jøder. Selvmordsbomberne fra Nablus mente Israel var feil adresse for jøder, og de var villig til å bruke mer blodige virkemidler enn mennene på Eidsvoll.
Nablus var under (lovlig!) israelsk okkupasjon fra 1967 til 1995. De siste 19 årene har byen imidlertid blitt styrt av de palestinske selvstyremyndighetene i Ramallah. Når befolkningen skal få klage sin nød, vil de da være frie til å påpeke vanstyret og korrupsjonen i selvstyremyndighetene, eller vil konservatorene fra Stavanger styre det inn i det sedvanlige, ensidige hylekoret mot Israel?
Nablus blir styrt av de Fatah-kontrollerte selvstyremyndighetene, hvor demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet står svært svakt. Hva kan alle klassetrinn i Stavanger kommune lære av dette?
Nablus ligger på samme sted som den gamle kananittiske byen Sikem. Etter at israelittene erobret området ble Sikem i mange århundrer liggende innenfor området til Manasse stamme, og ble siden hovedstad i Kongedømmet Israel. Sikem blir nevnt over 50 ganger i den siste norske bibeloversettelsen. Vil Museum Stavanger fortelle om den sentrale plassen Nablus har hatt i jødisk historie? Vil de fortelle hvordan lokale palestinere har vanæret Josefs grav som ligger like utenfor byen?
«Nablus – en okkupert by» ligger an til å inngå i rekken av offentlig finansierte svertekampanjer av Israel. Det er å håpe at flertallet i kommunalstyret ser at dette ikke har noe med grunnlovsfeiringen å gjøre, men snarere kan være et håndslag til krefter som vil ta oss tilbake til de mørkeste kroker av 1800-tallet.
Oppdatering 6. mai
Etter at Fremskrittspartiet meldte motstand mot prosjektet i Stavanger Aftenblad 5. mai, har Siri Aavitsland, administrerende direktør ved Museum Stavanger, sendt ut e-post til kommunalstyrets medlemmer hvor hun argumenterer for støtte til Nablus-prosjektet. Hun legger også ved et 14 siders dokument som beskriver utstillingen i mer detalj. Her heter det blant annet:
«Gjennom rette søkelyset mot palestinernes situasjon vil de verdier som den norske grunnloven representerer, bli satt i perspektiv. Det er en utstilling som i stor grad vil berøre omstridte politiske spørsmål, som vil skape et sterkt engasjement og som vil være egnet som utgangspunkt for refleksjon og offentlig debatt om viktige samfunnstema.»
Med andre ord: Dette blir en utstilling som egner seg til å piske opp stemningen mot Israel hos norske barn, og som bidrar til å sementere myter som at «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under andre verdenskrig» (en løgn fire av ti nordmenn allerede tror på).
I prosjektgruppen for utstillingen sitter blant annet Nasser Arafat fra Nablus og representant for Nablus-foreningen i Stavanger.
På side 9 fortelles det at ett element i utstillingen presenterer hjemmemiljøet til en typisk familie i Nablus. «Scenen vises med lyd og bilde av israelske tanks som passerer på gaten.»
Her bekreftes frykten for at dette er et propagandaprosjekt. Svært sjelden har Israel brukt stridsvogner i gatene til de store palestinske byene på Vestbredden. Sist de ble brukt i Nablus-området var sannsynligvis under den store israelske anti-terror operasjonen på Vestbredden i april 2002, etter at 130 israelere var drept i terror i løpet av én måned i mars 2002. Det er god grunn til å anta at Arafat og Nablus-foreningen ikke finner det viktig å nevne dette bakgrunnsteppet.
