MIFF kunne onsdag avsløre det anti-israelske innholdet i Utdanningsdirektoratets eksamensoppgave til avgangselever i videregående skole. Oppgaveteksten provoserte mange elever kraftig. Tusenvis av nye brukere har det siste døgnet strømmet til miff.no for å lese mer om og debattere eksamenen.
Blogger Leif Knutsen har valgt å presentere sin kritikk av oppgaven i form av en eksamensbesvarelse på nøyaktig 250 ord, slik oppgaven ba om.
Oppgaven lød slik: Gjør kort greie for noen sentrale virkemidler og den funksjonen de har i graffitien og SMSteksten. Hva er formålet med de to tekstene?
Vi gjengir Leif Knutsens besvarelse i sin helhet:
Det er i virkeligheten tre virkemidler her: graffitien til Banksy, meldingen fra Mads Gilbert, og beskrivelsen av begge disse i oppgaven.
Formålet med alle disse virkemidlene er å påvirke folkeopinionen ved å kapre premisset for omstridte spørsmål i forholdet mellom Israel og palestinerne på Vestbredden og i Gaza. Det de har til felles er villedende bruk av fakta, delvis ved direkte feil, og ved viktige utelatelser.
Dette er en velkjent hersketeknikk blant propagandister, i det de forsøker å etablere en bestemt virkelighetsopplevelse som den eneste autentiske. Ved å utelukke andre synspunkter og ytterligere fakta som kan nyansere og fylle ut forståelsen av nyhetsaktuelle begivenheter og motsetningene som forårsaker disse.
Det er for eksempel villedende å omtale Mads Gilbert som en «politiker» ettersom han i hovedsak har markert seg som anti-israelsk aktivist. Det stemmer heller ikke at han jobbet i Gaza da krigshandlingene brøt; han reiste ned dit da konflikten var et faktum. Det er heller ikke riktig at sikkerhetsbarrieren – som bare i enkelte strekninger er en mur – «omringer» Bethlehem.
Gilbert og Banksy forsøker begge gjennom sammenligninger og kontraster å fremme hyperbolikk. Uten å på noen måte undervurdere lidelsene ikke-stridende i Gaza under konflikten i 2009, er bildet av et dødsrike melodramatisk. Og selv uten separasjonsbarrierer bor barn i Bethlehem i innlandet.
Disse tre har det til felles at de antar at publikumet de retter seg mot ikke kommer til å sette seg inn i de reelle fakta. I sum fordummer de en vanskelig debatt om et viktig emne.
Besvarelse på 250 ord slutt. Leif Knutsen avrunder sitt blogginnlegg med følgende kommentar:
Et godt svar – i retning av det jeg forsøker meg på her – er altfor mye å kreve av elever i videregående skole – de har for eksempel grunn til å anta at oppgavebeskrivelsen ikke inneholder faktafeil.
Derfor er oppgaven i praksis umulig å besvare godt. Det eneste riktige er å se helt bort fra den, eventuelt tilby elevene muligheten til å gå opp igjen med andre oppgaver.
Forøvrig viser denne oppgaven med all tydelighet behovet for langt større vekt på utdannelse innenfor kritisk tenking.
—
Kanskje du selv vil prøve deg på besvare eksamensoppgaven med 250 ord? Hele oppgaven finner du her. Publiser din besvarelse i kommentarfeltet under, eller send inn til post@miff.no.
—
En elev som besvarte eksamen har sendt oss sin besvarelse. Siden eksamen er inne til sensur ønsker vedkommende å være anonym.
«I de to sammensatte tekstene ser vi både graffiti fra murene rundt Betlehem i 2005, tegnet av Banksy, og en tekstmelding som ble sendt ut av Mads Gilbert under Gazakrigen 2008-2009. Det innledende etos til Banksy er at han beskrives i teksten som samfunnskritisk, noe som gir Banksy et etos som er godt, ettersom han nødvendigvis ikke har valgt side i konflikten. Det innledende etos til Mads Gilbert er fra mitt ståsted svekket ettersom han arbeider i NORWAC, som helt klart har tatt et parti i konflikten, og derfor vil ikke det han uttrykker være like troverdig.
Graffiti-maleriet har som virkemiddel å vise noe vakkert, fritt og sikkert, noe som mange føler de ikke har i disse områdene. I beskrivelsen står det dog ikke hvilken side av muren maleriet er malt på, og kan derfor tolkes forskjellig. Sett fra israelernes side kan det være et ønske om frihet og sikkerhet, der de kan fjerne muren uten at selvmordsbombere tar seg inn i landet med hensikt om å utslette jødene. Sett fra palestinernes side kan det også være et ønske om frihet, og bildet kan til og med være et innsyn i et fritt land de ønsker å ta del av. Barna er også et virkemiddel som spiller på patos, der de ler, noe som viser barns uskyldighet og lekenhet.
Gilbert bruker i hans tekstmelding en stor grad av patos, slik som «Masse barn. Gravid kvinne.», noe som vekker følelser i andre utenfor konflikten. Han ønsker å spre budskapet sitt, både i hvor mye palestinerne led under krigen, men også om hvor ille Israel er som nasjon. Han bruker allusjonen «Hades» for å sammenligne krigen med dødsriket i gresk mytologi. Han bruker i lite grad logos, noe som svekker det avledende etos.»
