Nettsiden til Den norske kirke teller ned til jul med en egen adventskalender. I «luke 4» for 4. desember 2015 presenterer artisten Kari Bremnes en «nyskrevet juletekst».
Bremnes tar utgangspunkt i minner om sin tante Rikka, som var en ivrig bibelleser. Allerede i tredje avsnitt begynner Bremnes sin tekst å skrike falskt:
«Egypt, Syria, Palestina, Jerusalem, Golgata, Sinai, Nasareth. Tante Rikka hadde aldri vært utenfor Kvæfjord, men dette landskapet hadde hun inne.»
En ting er absolutt sikkert, tante Rikka leste aldri om Palestina i Bibelen sin. Selv ikke bibeloversettelsen fra 2011 nevner Palestina en eneste gang. Selvsagt gjør den ikke det. Når tante Rikka leste juleevangeliet, leste hun om etterkommere av den jødiske kong David som bodde i Galilea og som dro opp til Judea, til Davids by Betlehem. Det var Israels landskap hun hadde inne. Det var «Israels trøst» hun trodde så sterkt på (se noen få vers etter at «juleevangeliet» slutter i Lukas 2). Men Bremnes unnlater helt å nevne Israel.
Bremnes nevner bare «israelske soldater.» Hennes nest siste avsnitt lyder:
«Jeg fikk en venn i Nasaret, Rim Banna, og reiste med henne for å holde konsert i Betlehem. Israelske soldater stanset oss på veien, Rim visste om en sti der sauene gikk, vi fulgte den til fots og nådde konserten. En ung, høygravid kvinne og mannen hennes ble også stanset, de måtte stå igjen i stekende sol ved porten til Betlehem, på ubestemt tid.»
Det er overveldende sannsynlig at Bremnes her trekker fram en elleve år gammel historie, en historie som hun den gang fortalte til Dagbladet. I oktober 2004 fortalte Bremnes ingenting om den høygravide kvinnen og mannen hennes. Hvorfor var ikke dette en sak for Dagbladet den gang? Har de dukket opp i ettertid? Måtte de stå ved porten på ubestemt tid, eller en tid som er ukjent for artisten som hastet til sin konsert? Vi vet ikke.
Vi vet bare om hundrevis, tusenvis, av gravide kvinner i denne regionen som de siste årene ville blitt sjeleglad om de bare hadde blitt stanset når de møtte soldater. Vi tenker på syriske og egyptiske kvinner. Kvinner i Jemen, Irak og Libya. Det er ikke alltid soldater har nøyd seg med å stanse kvinner for en kortvarig sjekk. Men det passer ikke å nevne i en juletekst som skal skrive Israel ut av geografien og israelske soldater ut av folkeskikken.
Det var ikke alltid så lett å komme inn i Betlehem i 2004. Da jeg var der selv i påsken det året, tok også vi oss inn gjennom en liten sti til fots, i området rundt Beit Jalla. Det var taxisjåførens anbefaling. Men Bremnes nevner ikke hvorfor. Det var den andre intifadaen. Mange selvmordsterrorister kom fra Betlehem. Væpnede palestinske militser opererte i Betlehems gater. Exodus av kristne palestinere skjøt fart.
De israelske soldatene var der for å beskytte høygravide kvinner, mennene deres og barna deres mot jihadister. Heller ikke det passer inn i Bremnes juleevangelium.
«Det gikk langsomt opp for meg at jeg var kommet til steder som det var umulig å forholde seg til som realisme og geografi,» skriver Bremnes i siste avsnitt.
Juletonene fra artisten ville blitt mindre falske med mer realisme og bedre geografi.
Forvirring om Fødselskirken
Det hører med at en første versjon av adventskalenderen nevnte «Fødselskirken i Jerusalem». I løpet av ettermiddagen er dette blitt rettet til «Fødselskirken i Betlehem». Det ville nok tante Rikka hatt inne!
- Bremnes er ikke alene om å bruke advent og jul til å sverte Israel. Les flere artikler fra MIFF om dette.
