MIFF ber Riksrevisjonen granske om Utenriksdepartementet ved sin generelle budsjettstønad til palestinske selvstyremyndigheter
- gjør seg skyldig i brudd på Straffelovens forbud mot terrorfinansiering og oppfordring til terror.
- gjør seg skyldig i brudd på Straffelovens forbud mot hatefulle ytringer.
Brevet som MIFF sender til Riksrevisjonen mandag 6. august gjengis i sin helhet under.
Til Riksrevisjonen, Avdeling R3
Postboks 6835 St. Olavs plass
0130 Oslo
Kopi: Utenriksdepartementet, Stortingets utenrikskomité
Varsel til Riksrevisjonen: Norsk bistand bidrar til å belønne terror og finansiere hatefulle ytringer
Med Israel for fred (MIFF) er en norsk medlemsorganisasjon stiftet i 1978. MIFF har mer enn 10.700 medlemmer. Vi gjør herved Riksrevisjonen oppmerksom på det vi mener er et særdeles alvorlig misbruk av fellesskapets midler og verdier. MIFF har påpekt disse forhold både overfor nåværende og forrige regjering, men siden det ikke skjer noen vesentlig endring bort fra misbruket ber vi om forvaltningsrevisjon. MIFF kan bistå med å fremskaffe mer informasjon om alle de forhold vi kortfattet nevner i dette brevet.
Bakgrunn
Bare de siste to årene har Norge ved Utenriksdepartementet årlig gitt «generell budsjettstøtte» til palestinske selvstyremyndigheter (PA) på 235 millioner kroner. Fra 2008 til 2013 lå årlige overføringer rundt 300 millioner kroner. Bistanden kanaliseres gjennom International Bank for Reconstruction and Development og inngår i midlene som PA disponerer fritt.
Norsk bistand bidrar til å belønne terror
14. mai 2013 sendte daværende utenriksminister Espen Barth Eide brev med tre vedlegg til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité som bekrefter at PA har et sinnrikt, skalert system for å belønne dømte terrorister i israelske fengsler.[1] Også løslatte fanger fortsetter å få månedlige utbetalinger. Jo lengre tid fangen har sonet i israelsk fengsel – det vil si jo mer alvorlige forhold fangen er dømt for – jo større er den økonomiske belønningen både under soningen og i etterkant.[2] Fanger som er dømt for terrordrap av sivile israelske kvinner og barn får flere ganger høyere månedslønn enn palestinske politimenn og lærere.
EKSEMPEL: Palestineren som laget terrorbomben mot pizzarestauranten Sbarro i Jerusalem 9. august 2001 sitter i israelsk fangenskap. 15 sivile ble drept, inkludert 7 barn og en gravid kvinne. Abdallah Barghouti ble arrestert i mars 2003 og dømt 30. november 2004. Ifølge satsene som regjeringen la fram i 2013 (vedlegg 2), mottar Barghouti nå, etter 15 år i fengsel, minst 7000 NIS i måneden i belønning fra PA. Dette tilsvarer 15.500 kroner. Til sammenligning får lærere i PAs skoler betalt mellom 2000 og 2500 NIS i måneden, skrev Al Jazeera i 2016.[3]
I hele Solberg-regjeringens tid har palestinske selvstyremyndigheter fortsatt å trappe opp den økonomiske belønningen til dømte terrorister. I noen år har PA prøvd å skjule sine utbetalinger ved å la pengene gå via PLO, men i 2018-budsjettet er PA helt åpne om at overføringene går fra deres generelle budsjett.[4]
Beløpet som PA har satt av i 2018-budsjettet til lønn til fengslede terrorister og til deres familier utgjør 7,5 prosent av PAs totale budsjett. Beløpet som brukes på belønning av terror tilsvarer 44 prosent av den totale summen PA håper å få i utenlandsk bistand i 2018 (6,1 milliarder kroner). 1,3 milliarder kroner går direkte til fengslede eller løslatte terrorister. 1,6 milliarder kroner går til deres familier og noe som er kalt Institusjonen for sårede.
Når handlingene anses som terror- eller terrorrelatert handling har Straffeloven anvendelse også på handlinger i utlandet. Det samme gjelder for handlinger som anses som oppfordring til en straffbar handling (§ 5).
«Med fengsel inntil 10 år straffes den som rettsstridig yter, mottar, sender, fremskaffer eller samler inn penger eller andre formuesgoder med hensikt eller viten om at midlene helt eller delvis skal brukes» til terror (§ 135). «Den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år» (§ 183).
PAs belønningssystem for dømte terrorister er et økonomisk incitament til å begå terrorhandlinger, og i den storstilte skala ordningen praktiseres må det sees på som en offentlig oppfordring til å iverksette en straffbar handling.
EKSEMPEL: Mahmoud Atauna infiltrerte Israel fra Gaza 6. april 2016. «Jeg tok knivene med til Israel for å stikke ned den israeleren jeg måtte møte. Kanskje ville det være en soldat. Deretter ville jeg bli satt i fengsel og mine barn ville få et bedre liv fordi PA gir lønn til hver fange,» skal han ha sagt i avhør med israelske sikkerhetstjenester, ifølge den israelske avisen Yedioth Aharonoth[5].
- Riksrevisjonen oppfordres til å undersøke om Utenriksdepartementet ved sin generelle budsjettstønad til PA gjør seg skyldig i brudd på Straffelovens forbud mot terrorfinansiering og oppfordring til terror.
Norsk bistand bidrar til å finansiere hatefulle ytringer
I 2012 utga MIFF boken Dobbeltspill, Sviket mot fredsprosessen. Den gir en rekke eksempler på hatefulle ytringer framsatt av ledere i PA og gjennom offisielle medier kontrollert og eid av PA (se særlig side 113 til 124). Den viser også til eksempler på oppfordring til voldsbruk og hylling av terror.[6] De hatefulle ytringene har fortsatt på PA TV og fra PA- og Fatah-ledere i årene som har fulgt. Organisasjonen Palestinian Media Watch oversetter løpende fra arabisk til engelsk.[7]
I 2016 utga MIFF rapporten Opplæring til hat og terror. Analyse av PAs utdanningssystem viser at en rekke PA-skoler er oppkalt etter terrorister og at terror blir hyllet i PA-skoler.[8]
EKSEMPEL: Daværende utenriksminister Børge Brende reagerte resolutt i 2017 da et palestinsk ungdomssenter som Norge hadde gitt støtte til ble oppkalt etter terroristen Dalal Mughrabi. Norsk bistand ble krevd tilbakebetalt. Men minst tre palestinske skoler er oppkalt etter Dalal Mughrabi, to videregående skoler for jenter i Gaza og Hebron og en barneskole for jenter i nærheten av Hebron. 37 sivile ble drept i terrorangrepet Mughrabi ledet i 1978, 12 av dem barn.
Straffeloven får anvendelse på handlinger i utlandet også når den innebærer fremsettelse av en hatefull ytring (§ 5). «Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne.» (§ 185).
- Riksrevisjonen oppfordres til å undersøke om Utenriksdepartementet ved sin generelle budsjettstønad til PA gjør seg skyldig i brudd på Straffelovens forbud mot hatefulle ytringer.
Internasjonale traktater og forpliktelser
Vi har overfor begrenset oss til å nevne norsk lovgivning. Det kan imidlertid ikke være tvil om disse forhold rammes av flere internasjonale konvensjoner som er inkorporert i norsk lov. I betraktning av at ovennevnte forhold allerede rammes direkte av norsk lov, finner vi det ikke nødvendig å nevne disse utover å peke på at Norge har slike internasjonale forpliktelser.
Konklusjon
Vi ber Riksrevisjonen snarest mulig kontrollere disse forhold, og gi Stortinget råd som kan bidra til at norsk bistand til palestinske selvstyremyndigheter ikke bidrar til å bryte norsk lov.
Med vennlig hilsen
Bengt-Ove Nordgård, styreleder MIFF
Conrad Myrland, daglig leder MIFF
[1] https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/brev_svar_kkk_130514/id726969/
[2] https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/brev/2013/brev_pa_vedlegg2.pdf?id=2128688
[3] https://www.aljazeera.com/indepth/inpictures/2016/02/photos-palestinian-teachers-march-salary-increases-160223174715150.html
[4] http://www.palwatch.org/main.aspx?fi=157&doc_id=25354
[5] https://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-4808708,00.html
