Som i fjor, var den tyske fotografen Reiner Schaufler på plass med sin fotokunst som en del av årets Kirkeuka for fred i Palestina og Israel. I 2017 viste han «Political Anatomy of Hell, en vandring gjennom Vestbredden» i Asker kirke. Den gang skrev MIFF:
«Fotografen bak utstillingen, Reiner Schaufler, opprinnelig fra Tyskland, fortalte gudstjenestefolket at han har en «rar fortrolighet med mur». På tur på Vestbredden i fjor hevdet han å ha møtt «det samme absurdistan» som han møtte på sine turer i Øst-Tyskland og Berlin før 1989. «Det er den samme situasjon for befolkningen som blir trakassert», hevdet han. «På tross av at det er to forskjellige ting, med Palestina i dag og med Øst-Tyskland før, så synes jeg det er ganske mange analogier og ganske mange ting som kan sammenlignes.» I hans neste kunstprosjekt, fortalte tyskeren, vil han sette Israels sikkerhetsbarriere på Vestbredden opp sammen med bilder av Berlin-muren.
Det aller meste kan sammenlignes. Men hvis man gjør det ærlig, er det de radikale forskjellene mellom «murene» man vil finne. Berlin-muren ble bygd av et kommunist-regime for å hindre egne innbyggere å flykte UT, og dermed skade regimets renommé. På den andre side er Israels mur bygd for å beskytte egne innbyggere, ikke minst jødiske flyktninger fra kommunistregimer og arabiske land, og hindre fiendtlige elementer fra å ta seg INN for å skade dem.
Noe av det tilsynelatende verste, mest aggressive, som vises blant bildene i «Political Anatomy of Hell» er en «fast installert vannkanon på separasjonsmuren i Betlehem». Hvis livssituasjonen på Vestbredden er helvete, hvilke ord vil menigheten i Asker for framtiden bruke på livssituasjonen til syrere, mexicanere, irakere og afghanere hvor titusener av mennesker blir drept hvert år? Hvilket ord vil de bruke til å beskrive situasjonen for de 74 landene som ligger lavere på FNs levekårsindeks? Vi vet ikke hvor ofte det er helvetesforkynnelse på dåpsgudstjenestene i Asker menighet, men denne uken kan altså menigheten få se med sitt blotte øye – i bare 14 bilder – hvordan helvetes kropp og struktur er oppbygd. Det er selvsagt helt tilfeldig at en så stor del av helvete er bygd av jøder og blir videreformidlet av en tysker.»
I år har Schaufler holdt sitt løfte. Sammenstillingen av bilder av Berlin-muren og sikkerhetsbarrieren på Vestbredden henger i Østre Aker kirke fra 26. august til 14. oktober. På nettsiden til Kirkeuka blir utstillingen presentert slik:
«Mellom Murene sammenligner to ikoniske grensesperringer: Berlin-muren og barrieren på Vestbredden. Begge sperrer symboliserer – utover sin umiddelbare, fysiske innvirkning på livet til millioner av mennesker – geopolitiske, religiøse og sosio-etniske avgrensninger i hver sin historiske kontekst. De to grenseanleggene har mye til felles – ikke bare skapte og skaper de geografiske «øyer» som ikke kan forlates uten videre av menneskene innenfor – begge grenser provoserer også helt forskjellige meninger og holdninger, avhengig av hvilke sosiale, etniske, religiøse og politiske miljøer en hører til. Deres funksjon og konsekvenser tolkes helt forskjellig fra hver sin side av barrieren. Dessuten skapte og skaper de et eget urbant landskap med mange likhetstrekk. En ting skiller dem: Mens Berlin-muren er historie, blir barrieren i Vestbredden stadig lengre og høyere.»
Det stemmer ikke at barrieren på Vestbredden blir høyere. Det stemmer heller ikke at den blir særlig lengre. De siste ti årene, og særlig de seks siste, har byggingen i praksis stått stille. I 2012 var 440 kilometer av barrierens trasé bygd og 57 kilometer var under bygging, ifølge B’Tselem. I desember 2017 var bare 465 kilometer ferdig, ifølge FN-tall gjengitt av Jerusalem Post.
Det er venstresiden i Israel som ivrer mest for å bygge barrieren ferdig, men de er ikke ved makten. Den nåværende høyreorienterte regjeringen vil ikke bevilge mer penger til utbyggingen. Derfor står det stille.
Bakgrunn
Fra 16. september til 23. september 2018 arrangeres “Kirkeuka for fred i Palestina og Israel”. De siste årene har MIFF satt et kritisk søkelys på innhold og vinkling i Kirkeuka.
- I 2012 påpekte vi at kirkeuka ble avholdt uten israelske stemmer.
- I 2013 ble arrangørenes hets mot Israel om mulig enda mer tydelig.
- «De sier fred, men det er ingen fred,» konkluderte MIFF i 2014.
- I 2015 oppmuntret arrangørene til å be en bønn som demoniserte israelernes motiver. Samtidig med Kirkeuka arrangerte MIFF en møterekke med fokus på kristen- og jødeforfølgelse i Midtøsten, et tema som de kirkelige arrangørene har neglisjert.
- Forsøker å slå ned Israels sikkerhetsbarriere med bibelvers, skrev MIFF i 2016.
- I 2017 inviterte Kirkeuka en israeler som nektet å avtjene verneplikt i Israel og arbeider for boikott av eget land. Deres palestinske gjest, som også er involvert i årets Operasjon Dagsverk-kampanje, kom fra en organisasjon som kjemper for politiske mål som vil utslette verdens eneste jødiske stat. I Nidarosdomen ble dørene slått opp for provokatører bak ulovlige aksjoner, og overskuddet gikk til konspirasjonsleder. I Asker var det snakk om helvete og «Fri Palestina» i dåpsgudstjenesten og i Sandnessjøen kirke ble kirkeuka avsluttet med løgnkart til kirkekaffen.
I 2018 hentet arrangørene en israeler som utroper «okkupasjonen» til «essensen av all ondskap».
