Geir Knutsen bidro til denne artikkelen.
- Alle MIFFs artikler er gratis tilgjengelig takket være våre trofaste medlemmer. Bli medlem du også – nå er det gratis ut år 2017 for alle nye.
Onsdag 20. september blir det arrangert «Kulturell dugnad med konsert for Palestina» i Nidarosdomen i Trondheim. Arrangører er Nidaros domkirke og Vår Frue menighet, Transform-Trondheim Internasjonale Festival og Palestinakomiteen Trøndelag. Ifølge invitasjonen blir arrangementet også støttet av Olavsfestdagene, Mellomkirkelig Råd for den norske kirke, Vennskapsforeningen Trondheim-Ramallah, Nidaros Bispedømmeråd, Kirkeuka for fred i Israel og Palestina, Palestinakomiteen i Norge.
Vi vet ikke om Palestinakomiteen Trøndelag stiller med alle sine aksjonister i kveld, men de som er ansvarlig for å skryte av lokallagets ulovlige handlinger kommer nok i hvert fall. Senest 5. juni publiserte Palestinakomiteen Trøndelag bilder på sin Facebook-side fra en butikk hvor de hadde tilsmusset poteter, appelsiner og granatepler fra Israel med sine «boikott Israel» klistremerker. Straffeloven gir en strafferamme på inntil 3 måneder for dem som «tilsmusser eller besudler en gjenstand eller medvirker hertil».
Senest i 2012 ble en Asker-mann bøtelagt av politiet for en lignende handling.
Men provokatørene bak de ulovlige aksjonene i Trondheim kommer neppe til katedralen for å bekjenne sine synder. Spørsmålet er om de ikke heller vil få en klapp på skulderen av Nidaros-biskopen Herborg Line Finnset.
– Jeg ser ikke noe kontroversielt i et slikt arrangement, sier biskopen til Adresseavisen 20. september.
Vet hun hvordan Palestinakomiteen og deres støttespillere opererer? Her er noen eksempler:
- Frykt for nye lovbrudd i Oslo (2012)
- BDS-aktivistene skryter av sine ulovlige butikkaksjoner (2015)
- Kjemper for boikott av Israel med ulovlige aksjoner (2016)
- Israel-boikotterne forsøplet datavareforretninger i Oslo (2016)
- Etter at MIFF blåste i dommerfløyta fikk Palestinakomiteen rødt kort av Norway Cup (2017)
Artikkelen fortsetter under faksmilen.
Taleren
Kan det åpne biskopens øyne å se nærmere på hva kveldens palestinske taler står for? Amany Abu Awad rosemaler forholdet mellom muslimer og kristne (samtidig som hun beskriver systematiske tilfeller av seksuell trakassering blant palestinere på Vestbredden), ser på hele Israel som okkupert land og representerer en organisasjon som kjemper med religiøs iver for en framtid hvor Israel er borte.
Overskuddet
Hvis ikke dette hjelper for biskopen, så følg pengesporet. Deltakerne betaler 180 kroner for å høre Moddi, Trondheimsolistene, Dalakopa, Henning Sommerro, Eirik Hegdahl og Oscar Grönberg, Sharaka Ensemble, Lars Bremnes, Marthe Valle, Nizar Rohana, Thomas Gælok, Nidarosdomens Guttekor og Trondhjems Kvinnelige Studentersangforening.
Overskuddet for kvelden går til «Diyar kulturskole for barn og unge i Betlehem». Det høres jo fint ut. Diyar er grunnlagt og ledet av Mitri Raheb, en fremstående lutheransk palestiner. «Offentlig person, pastor, teolog, forfatter og sosial entreprenør,» presenterer han seg selv som på sin egen hjemmeside. Hvorfor skal en norsk lutheransk biskop reagere på en konsert som gir mange titalls tusen kroner til arbeidet til en palestinsk lutheraner?
Her følger noe som kanskje kan få varselklokkene til å ringe?
Raheb anerkjenner den islamistiske terrorbevegelsen Hamas som en «politisk bevegelse som har en viktig rolle». «Kirken er i konstant kommunikasjon med Hamas på Vestbredden gjennom mange delegasjoner fra kirken. Noen mennesker i kirken tror på væpnet motstand, og vi er ikke uenige,» sa Raheb til den egyptiske avisen Al Masry Al Youm i mars 2016.
Raheb fortsatte med en personlig reservasjon der han tar avstand fra jihad-vold, ikke fordi det er galt, men fordi han mener det er ineffektivt.
– Personlig tror jeg ikke på væpnet vold. Hvordan vil du bekjempe en fiende med våpen som er laget av ham og hans allierte? Dersom din fiende er en bryter er det lurere å invitere ham til et slag sjakk enn en brytekamp, sa Raheb.
Diyar-lederens «sjakk-triks» mot Israel inkluderer boikott, usannheter og konspirasjoner. Han var til stede både i 2004 da Den presbyterianske kirke og i 2015 da United Church of Christ gjorde boikottvedtak rettet mot Israel.
I 2010 hevdet Raheb at Israels statsminister Benjamin «Netanyahu kommer fra en øst-europeisk stamme som konverterte til jødedommen i middelalderen». Samtidig hevdet han at dagens palestinere i Betlehem har DNA-slektskap med kong David og Jesus.
– Dette er en raseteori som Raheb bruker som støtte for sin overbevisning om at jødene ikke er det sanne folk i Israels land, kommenterer forfatteren Tricia Miller.
– Tanken om at jøder av europeisk avstamning ikke er virkelige jøder er en gammel antisemittisk fabrikasjon som blir brukt til å delegitimere forbindelsen mellom moderne jøder, deres israelittiske forfedre og deres historiske forbindelse til landet Israel, fortsetter hun.
Tankemønsteret finner man igjen i andre uttalelser fra Raheb. I 2014 hevdet han at «den palestinske kirke var aktiv før noen annen kirke i verden». Biskopen burde sjekke om Peter, Jakob og Johannes kjenner seg igjen i virkelighetsbeskrivelsen.
Raheb hevdet i samme tale at zionistene «planla å dominere ikke bare Palestina, men flere andre land også, slik som Syria, Irak, Jordan og Egypt».
I en artikkel med tittel «Mitri Raheb’s Dark Side» fra 21. juli 2017 oppsummerer Dexter Van Zile virksomheten til Raheb. Palestinerens «hovedbudskap til kristne er at jødisk selvforståelse er den underliggende rot til den arabisk-israelske konflikt og at jihad-vold som har kostet så mange kristne, jøder og muslimer livet ikke har røtter i islamsk lære og historie, men bare er en respons på politisk undertrykkelse av arabiske diktatorer».
– Raheb er ikke en fredsskaper, som hans tilhengere mener, men en kristen anti-zionist som graver i Bibelen etter uttrykk som han kan bruke for å delegitimere Israel, konkluderer Van Zile.
Vestfronten av Nidarosdomen er dekket av skulpturer av politiske og religiøse ledere fra Israels folks historie, fra patriarken Abraham til apostelen Paulus. En større samling mennesker som forakter det israelske folkets rettigheter har nok neppe noen gang tidligere toget inn gjennom katedraldørene. Hva ville skulpturene ha sagt dersom de kunne snakke?
- Neste år er Israel 70 år. Tror du Nidarosdomen vil åpne dørene for en kulturell aften i anledning jubileet? – Skriv ditt svar i kommentarfeltet under.
