I 2012 ble «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel» arrangert uten noen israelere som deltakere. MIFF påpekte allerede den gang at arrangørene støtter palestinske krav som gjør fred umulig, og vil gjøre slutt på Israel som jødisk stat.
I 2013 gjorde MIFF en analyse av programmet og innholdet til Kirkeuka, og konklusjonen var klar: Kirkeuka handler ikke om fred, men om å hetse Israel mest mulig. I ettertid fikk arrangørene kritikk fra Johannes Morken i Vårt Land fordi de ikke ville svare på MIFFs kritikk. Da generalsekretær i Kirkens Nødhjelp ble tvunget på banen, svarte Anne-Marie Helland at hun ønsker dialog, men ikke debatt. MIFF påpekte at arrangørene av Kirkeuka utestenger mainstream israelere fullstendig fra dialogen. Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig råd angrep MIFF for noe vi aldri hadde hevdet, og prøvde å redusere den massive kritikken av Kirkeukas fullstendige ubalanse til et spørsmål om hvem som hadde anbefalt bruk av en israel-fiendtlig bønn.
Hva med 2014?
Kirkeuka i 2014, som arrangeres fra 21.-28. september, føyer seg inn i det samme mønsteret som tidligere. I løpet av det siste året har en av arrangørene, KFUK-KFUM Global, gått inn for «bred økonomisk boikott av Israel». I praksis er stemmene til israelere innenfor politisk konsensus også utestengt fra årets program.
Såvidt MIFF kan se i Kirkeukas program, er Yonatan Shapira den eneste israeleren som skal delta. Shapira støtter boikottbevegelsen. Høsten 2010 forsøkte han å bryte den lovlige israelske sjøblokaden av regimet til terrororganisasjonen Hamas på Gaza-stripen. I Shapira får arrangørene akkurat den typen israeler de ønsker seg, en som fordømmer Israel for krigsforbrytelser og formidler palestinernes fortelling.
Shapira får selskap fra Midtøsten av palestineren Rifat Kassis fra Kairos Palestina. Dette er ikke en palestiner som er et motstykke til Shapira. Kristenlederen har ikke markert seg som en kritiker av Fatahs avvisning av Israel som jødisk stat eller det naziinspirerte Hamas-charteret. Også hans offentlige stemme brukes til å kritisere og fordømme Israel.
23. juli skrev han i et offisielt brev: «Det som foregår på Gaza i disse dager er ikke en krig. Det er en massakre av sivile, menn, kvinner og barn. (…) Det som foregår i Gaza er blind ondskap som rammer via en feil visjon av sikkerhet, selvforsvar og fred.»
Hamas er ikke nevnt med et ord. Rakettangrep mot Israel er ikke nevnt med et ord. At det var Hamas som på det tidspunktet hadde avvist og brutt våpenhviler forties. Arrangørene av Kirkeuka får som bestilt: «Nå er det tid for økonomiske og militære sanksjoner.» Selvsagt bare av Israel!
19. juli delte Kassis et krav fra Kairos Sør-Afrika som ba regjeringen i Johannesburg bryte alle diplomatiske og økonomiske forbindelser med Israel. Facebook-tråden avslører en kristenleder som er berett til å tro det verste om Israel, som for eksempel at tre israelske tenåringer ble drept av sine egne som et påskudd til å trappe opp krig mot Hamas. Han kommer uten tvil til å finne «åndens fellesskap» med KFUK-KFUM Global og de andre arrangørene av Kirkeuka.
Seminaret i Håndverkeren konferansesenter torsdag 25. september kl. 19-21 ser ut til å være det eneste stedet hvor kjente pro-israelske stemmer slipper til. Da skal Vebjørn Selbekk, sjefsredaktør i avisen Dagen og Geir S. Toskedal, stortingsrepresentant for KrF, delta. Der vil også den norske forskeren Cecilie Hellestveit fra ILPI kunne fortelle Shapira at Israel følger krigens regler «godt over gjennomsnittlig».
Men seminaret er et unntak i et ellers gjennomgående anti-israelsk program. Studenter fra Palestine Youth Ecumencial Movement skal fortelle på to arrangementer ved Norges Kristelige Studentforbund. Sistnevnte støtter økonomisk boikott av Israel. Det gjør også gjestene.
Kassis skal besøke Kirkelig utdanningssenter i Nord onsdag 24. september. Her møter han nok rektor Stig Lægdene, som i juli ga sin støtte til en appell fra palestinske kristne hvor Israels krig mot terrororganisasjonen fra Hamas ble anklaget for å være «et fullskala folkemord». Det blir tydeligvis «åndens fellesskap» også i nord.
Ressurser i 2014
På ressurssiden ligger oppfordring til å bruke engelskspråklig økumenisk liturgi skrevet for årets kirkeuke. I år som ifjor blir israelsk okkupasjon framstilt som synd som må bekjennes. Liturgilederen skal lese: «Vi erkjenner at vi er medskyldig i å videreføre synden den israelske okkupasjonen ved å akseptere de urettferdige tiltakene som er påtvunget resten av dine barn og i frykt forblitt tause.»
Liturgiforslaget til de palestinske kristne er ikke uventet ensidig. På siste side lar de to palestinere skrive noen ord om frihet. «Frihet betyr at andre behandler oss som mennesker.» Les: Israel behandler ikke palestinerne som mennesker. «Frihet betyr å vite at min datter en dag vil være i stand til å oppfylle sitt ønske om å se havet på egenhånd.» Les: Israel nekter palestinske barn å se havet. Deltakerne i gudstjenesten får neppe høre at palestinerne hadde tilnærmet full bevegelsesfrihet før terroren i de to intifadaene, og at Israel de siste årene har gitt kortvarige besøksvisum til hundretusenvis av palestinere som ville bade i Middelhavet.
Arrangørene oppmuntrer ellers til å sende hilsen til israelske militærnektere og lenker til det fullstendig ensidige Kairo-dokumentet.
Tema i 2014
Det særskilte temaet for Kirkeuka i 2014 er fanger. I mellom all kritikken av Israel, har faktisk arrangørene lykkes med å nevne at palestinske sikkerhetsstyrker arresterer palestinere uten anklage og dom.
Arrangørenes agenda
De fleste norske arrangørene av Kirkeuka støtter boikott av Israel i en eller annen form. Arrangørene er KFUK-KFUM Global, Norske kirkeakademier, Kirkens Nødhjelp, Kvekerhjelp, Kvekersamfunnet, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Norges Kristelige Studentforbund, Sabeels Venner Norge og Stiftelsen Karibu.
Men på mer lang sikt har de palestinske kristne som driver dette fram internasjonalt og deres norske støttespillere en mer vidtgående agenda. Det er Det økumeniske Palestina Israel-forumet i Kirkenes Verdensråd som står bak Kirkeuka internasjonalt. På sin nettside formidler gruppen oppropet fra Amman i 2007, hvor det blir slått fast at palestinerne har «rett til å vende tilbake» [5.2]. Dersom dette skulle bli gjennomført, ville det gjort slutt på Israel som en stat med jødisk flertall. Mellomkirkelig Råd i Den norske kirke har også gitt sin sterke støtte til Ropet fra Amman.
Ikke la deg lure. Går det som Kirkeukas palestinske samarbeidspartnere vil, blir det en framtidig fred uten et Israel.
Det som mangler
Igjen arrangeres Kirkeuka med et materiale hvor kritikk av Hamas-regimet på Gaza-stripen eller Fatah-regimet i Ramallah glimrer nesten helt med sitt fravær. Norske kristenledere bør gjøre seg kjent med hvilken utforming Fatah valgte på sin logo da de feiret 48-årsdag i 2013. De bør også få med seg hvorfor fødselsdagen ble lagt til 1965. Fatah markerer som sin fødsel dagen da deres terrorister forsøkte å ødelegge vannforsyningen til hundretusenvis av israelere. Mahmoud Abbas brukte jubileumstalen til å hylle grandmuftien av Jerusalem som var alliert med Nazi-Tyskland under andre verdenskrig. Dette er bare noen eksempler på utallige eksempler som kunne vært nevnt. Når det gjelder Hamas rekker det å vise til organisasjonens politisk plattform, hvor det uttrykkes en religiøs lengsel etter at naturen skal hjelpe muslimer å drepe jøder. Selv ikke de mest «moderate» palestinske lederne godtar at Israel skal forbli en jødisk stat.
Vi finner selvsagt heller ingenting i Kirkeukas materiale om jødenes historie under muslimsk dominans, eller om jødenes masseflukt fra den arabiske verden. Israels argumenter er fullstendig fortiet.
Les også MIFFs Åpne brev til Kirken.
