Ute i verden forstår man situasjonen. Rikskansler Angela
Merkels parti i Tyskland har
erklært alle former for Israel-boikott antisemittisk. Også tysk
sikkerhetstjeneste i Berlin plasserer Israel-boikott under antisemittisme. USAs
spesialutsending sier all
organisert Israel-boikott er jødehat.
Men onsdag 1. mai organiserer LO i Oslo et 1. maitog med
parolen «Anerkjenn Palestina – Boikott Israel».
Norske muslimer får bekreftet fra det norske storsamfunnet
hva alt for mange av dem er blitt oppflasket på: Israel er ondskapens stat. Av
og til får de det servert
i rene ord fra en norsk politiker, men de ensidige boikottparolene som
truer med å ta livsgrunnlaget fra over seks millioner jøder sender det samme
budskap. LO i Oslo kunne valgt «Ta avstand fra Likud-partiets politikk» eller
«Støtt venstreopposisjonen i Israel». Men nei, de valgte «boikott Israel».
Boikott det fremste uttrykket for det jødiske folket, verdens eneste stat hvor
jødenes oldtidsgamle språk er hovedspråk, verdens eneste stat som ligger hvor
jødenes religiøse lengsel har vært sentrert i fire tusen år. Boikott nesten
halvparten av verdens jødiske befolkning.
Budskapet blir også oppfattet blant norske jøder. De krymper
seg i frykt og fortvilelse. De vet at skolebarna deres kommer til å lide, selvfølgelig
fullstendig urettmessig, for fiendskapet som blir pumpet opp mot Israel. Det er
som salt i såret at Raymond Johansen og andre i Arbeiderparti-ledelsen
stilltiende går i samme tog. Mange av de norske jødene har slektninger og
venner som allerede har flyttet fra et Norge som har veldig liten respekt for
det jødiske folkets nasjonale selvråderett. De neste dagene vil det nok være
nye jødiske ungdommer og familier som logger seg inn for å finne alternativt
bosted i Israel eller andre land.
Israelerne tar signalet fra 1. mai-toget i Oslo. Alene
bynavnet bringer fram dystre og blodige minner om en «prosess» som bar byens
navn. De eldste husker tidligere tider da de ble boikottet i Europa og Oslo.
For de vet at også denne gang er det bare jødene i Israel boikotten retter seg
mot, slike som «beskytter
det sionistiske prosjektet». De har sett «prosessen» tidligere. Den slutter
aldri med boikott.
Palestinerne nyter bildene fra Oslo. De store palestinske
politiske bevegelsene kjemper for å opprette en arabisk og muslimsk stat, ikke
på siden av Israel, men på bekostning av Israel. Parolene fra Oslo oppmuntrer
både nasjonalister og islamister i sin diplomatiske og militære krigføring.
Parolene fra Oslo driver palestinerne videre bort fra forhandlingsbordet.
Arabisk boikott av zionistiske institusjoner og jødiske
forretninger begynte allerede før Israel ble opprettet som en
moderne stat. Allerede fra 1922. Også i Europa vokste boikottbrølene mot jøder
seg stadig sterkere utover i mellomkrigstiden. Det er en stor skam at LO i Oslo
gir en plattform til de samme ropene snart hundre år senere.
Allerede fra 1948 ble boikott innført som en offisiell
politikk fra medlemslandene i Den arabiske liga. Boikotten begynte altså 19
år før Israel erobret Vestbredden og Gaza-stripen i en lovlig forsvarskrig.
Palestinerne kunne fått sin egen stat for lenge siden dersom
det palestinske lederskapet hadde akseptert å dele området mellom Middelhavet
og Jordan-elven med en jødisk stat. Palestinerne kjemper for arabisk stat
nummer 23 og muslimsk stat nummer 58 [«Palestina», eller palestinske selvstyremyndigheter
er allerede nummer 22 og nummer 57], men de har avvist en jødisk stat på
1920-tallet, i 1937, i 1947, 2001, 2010, 2014 og avviser fremdeles en jødisk
stat frem til i dag.
Hvis ikke palestinerne aksepterer å leve side om
side med en jødisk stat vil konflikten fortsette. Mange palestinere dyrker
fortsatt drømmen om å få bort den eneste staten i verden som alltid gir en
nødhavn for jøder på flukt fra antisemittisme. 1. maitoget i Oslo gir dem bare
vann på mølla.
