Onsdag 7. oktober kl. 10 la regjeringen fram statsbudsjettet. Her er alle avsnitt hvor Israel og «Palestina» nevnes i Utenriksdepartementets tilrådning til budsjettet.
Fra innledningen
Arbeid for å stabilisere konfliktområder må håndtere de underliggende årsakene til konfliktene. Derfor er freds- og forsoningsarbeidet en viktig del av norsk utenrikspolitikk. Norge er en etterspurt aktør i flere konflikter, og søker å legge til rette for dialog med mål om å skape varige politiske løsninger bl.a. i Afghanistan, Sør-Sudan, Venezuela og i konflikten mellom israelerne og palestinerne. Regjeringen legger til grunn en balansert holdning til Midtøsten-konflikten, og støtter aktivt målet om Israel og Palestina som to stater innenfor sikre og internasjonalt anerkjente grenser. Regjeringen støtter også opp under demokratisk utvikling i Midtøsten. Engasjementet for å sikre fredsavtalen i Colombia opprettholdes.
Under Kap. 103 Regjeringens representasjon
Det var offisielle besøk av prinsesse Astrid av Belgia og prins Mired av Jordan, Senegals og De palestinske selvstyremyndighetenes presidenter, Nigerias og Seychellenes visepresidenter og statsministrene fra Ukraina og Vietnam.
Under Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål
Støtten til Multinational Force and Observers bidro til at fredsavtalen mellom Egypt og Israel overholdes, og dermed til regional stabilitet.
Under Partnerland i norsk utviklingspolitikk
Det overordnede målet for den norske innsatsen i Palestina er en forhandlet to-statsløsning der Israel og Palestina lever side om side i fred og sikkerhet innenfor gjensidig anerkjente grenser. En sentral del av innsatsen dreier seg om å forbedre rammebetingelsene for en forhandlet to-statsløsning, sette palestinske myndigheter bedre i stand til å utøve sine funksjoner i tråd med demokratiske prinsipper og godt styresett, styrke sivilsamfunnet, likestilling og respekt for menneskerettighetene, samt bedre levekår for den palestinske befolkningen. Viktige virkemidler for å nå målene vil også i 2021 omfatte budsjettstøtte til Den palestinske selvstyremyndigheten, støtte til helse, energi, utdanning, antikorrupsjonsarbeid og sivilt samfunn og humanitær bistand. Kjernestøtte til FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) er også en viktig del av innsatsen. Norge har siden 1993 ledet giverlandsgruppen for Palestina (Ad-Hoc Liaison Committee, AHLC), med formål om å bidra til institusjonsbygging og sikre et bærekraftig økonomisk grunnlag for en framtidig palestinsk stat. Støtten i 2019 var på 850 mill. kroner.
Under Post 70 Menneskerettigheter
Ytringsfrihet er bærebjelken i et fungerende demokrati, men presset på ytringsfriheten øker globalt. I 2019 ga Norge støtte til organisasjoner som brakte 23 livstruede forfattere og kunstnere fra 15 land i trygghet. Støtte til UNESCO bidro til å utvikle lover som kan styrke pressefrihet og tilgang til informasjon i Etiopia, Marokko, Nepal, Sør-Sudan og Tunisia. Støtten medvirket også til at Marokko, Pakistan, Palestina, Somalia og Tunisia har opprettet nasjonale mekanismer som bedrer sikkerheten til journalister og mediearbeidere i disse landene.
På landnivå har bl.a. kulturbistand til Palestina vært viktig. Det palestinske kulturfondet, som er finansiert og bygget opp etter norsk modell, støttet 61 initiativer i 2019 som nådde 14 867 personer.
I Midtøsten bidro norsk støtte bl.a. til å øke tilgangen til informasjon og bedre dokumentasjon av angrep på ytringsfrihet i Tyrkia og til styrket rettshjelp for bl.a. journalister og menneskerettighetsforsvarere. I Jordan og Palestina ble prosjekter for å styrke kvalitetsjournalistikk støttet. Fremme av tros- og livssynsfrihet ble prioritert både i Irak og Tyrkia, og norsk støtte bidro til å bedre dokumentasjonen av menneskerettighetsbrudd i Israel og Palestina. Norsk støtte bidro også til å etablere forhørsprosedyrer og overvåkingsmekanismer som begrenser bruk av tortur i Libanon.
Under Post 71 FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR)
Bevilgningen skal bidra til å styrke OHCHRs kapasitet og ressurser til å møte staters behov for kapasitetsbygging på landnivå. Hovedinnsatsen vil være i land der Norge har et bilateralt engasjement, og har mulighet til å følge opp samarbeidet. Dette inkluderer bl.a. Colombia, Den demokratiske republikken Kongo, Palestina, Sahel, Sudan, Uganda og Venezuela, Gjennom samarbeidet med OHCHR ønsker Norge også å bidra til å styrke integrering av menneskerettigheter i FNs arbeid med bærekraftsmålene. Dette inkluderer utvikling av metodikk og kvalitetssikring av data.
(…)
I 2019 ga Norge landspesifikk støtte til OHCHRs arbeid i Latin-Amerika (Colombia, Haiti, Nicaragua, Venezuela), Afrika (Den demokratiske republikken Kongo, Etiopia, Sahel (Burkina Faso, Mauritania, Niger og Tsjad, samt regionalt samarbeid om utvikling og sikkerhet i Vest- Afrika (G5 Sahel)) og i Midtøsten (Palestina).
Under Post 70 Midtøsten og Nord-Afrika
Bevilgningen dekker støtte til enkeltland og regionale tiltak i Midtøsten og Nord-Afrika, herunder støtte til partnerlandet Palestina. Kjernestøtte til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) dekkes også under posten. Regionen er preget av ustabilitet og har områder med høyt konfliktnivå. Det er et stort behov for styrking av samfunnsinstitusjonene, fremme av godt styresett og menneskerettigheter, økt jobbskaping, økonomisk vekst og næringsutvikling. Posten støtter innsats i et bredt geografisk nedslagsfelt med en rekke ulike utfordringer, fra Marokko i sørvest til Iran i nordøst. Det kanaliseres også betydelig humanitær støtte til regionen.
(…)
Langsiktig støtte til Palestina er, som i 2020, planlagt å utgjøre en betydelig del av posten. Under målet om forbedret styresett prioriteres særlig styrking av demokratiske institusjoner og prosesser, økt respekt for menneskerettigheter, inkludert for kvinner, likestilling og bekjempelse av korrupsjon. Norge vil opprettholde arbeidet med å fremme en forhandlet to-statsløsning der Israel og Palestina lever side om side i fred og sikkerhet innenfor gjensidig anerkjente grenser. Dette inkluderer støtte til samfunnsinstitusjoner som utgjør kjernen i en to-statsløsning, noe Norge, som leder av giverlandsgruppen for Palestina (AHLC), prioriterer høyt. Budsjettstøtte er en viktig del av innsatsen for å styrke palestinske selvstyremyndigheters (PA) evne til å yte grunnleggende tjenester til sin egen befolkning. Norge legger stor vekt på at budsjettstøtten til enhver tid etterlever internasjonale standarder for åpenhet, reform og kontroll.
Den palestinske økonomien er betydelig forverret i 2020, og det forventes økt behov for støtte i 2021. Prioriterte innsatsområder inkluderer energi, utdanning, helse og antikorrupsjonsarbeid. Støtten til det palestinske statistikkbyrået, valgkommisjonen og folkehelseinstituttet planlegges videreført. I tillegg planlegges det en videreføring av støtten til israelske, palestinske og norske sivilsamfunnsorganisasjoner.
Kjernestøtten til UNRWA har som formål å sikre at palestinske flyktningers grunnleggende behov, herunder helse og utdanning, blir ivaretatt. UNRWAs samlede innsats dekker om lag 5,6 millioner palestinske flyktninger på Gaza, Vestbredden, i Libanon, Syria og Jordan. Ved å bidra til å opprettholde flyktningenes levekår på et minimumsnivå er støtten til UNRWA også viktig for å styrke stabiliteten i hele regionen.
Bekjempelse av diskriminering, hatefulle ytringer og antisemittisme er viktige prinsipper for det norske engasjementet. Norsk bistand til Palestina går ikke til palestinske fanger i israelske fengsler, og heller ikke til organisasjoner hvis hovedformål er å fremme BDS-kampanjen (Boycott, Divestment and Sanctions).
I tråd med flertallsmerknadene fra Utenriks- og forsvarskomiteen til statsbudsjettet for 2020 (jf. Innst. 7 S (2019–2020)) vurderes norsk støtte til utdanningssektoren i lys av oppfølgingen av en pågående EU-initiert gjennomgang av det palestinske skolepensumet. Et pensum som er i tråd med internasjonale standarder og ovennevnte prinsipper for den norske bistanden inngår i denne vurderingen. Norsk bistand til utdanningssektoren i Palestina går bl.a. til bygging og oppussing av skoler, elevtransport og kapasitetsbygging av stab og lærere. Støtten finansierer ikke skolebøker eller annet undervisningsmateriell.
(…)
Den norske budsjettstøtten og annen støtte til palestinske myndigheter bidro i 2019 til å stabilisere den palestinske økonomien og støtte opp om institusjonsbyggingen.
Gjennomføringen av to AHLC-møter i 2019 bidro bl.a. til å opprettholde den politiske dialogen mellom partene i den israelsk-palestinske konflikten og med det internasjonale giversamfunnet. Møtene bidro også til å videreføre internasjonal støtte til to-statsløsningen og palestinsk institusjonsbygging.
Kjernestøtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, bidro til å sikre grunnleggende tjenesteleveranser til de palestinske flyktningene i Syria, Libanon, Jordan, Gaza og på Vestbredden, inkludert skolegang for over 500 000 skolebarn. Støtten har en viktig stabiliserende funksjon.
(…)
Styresett og demokratisk utvikling er forbedret
Norsk budsjettstøtte til palestinske selvstyremyndigheter (PA) har bidratt til flere forbedringer innen ulike sektorer, herunder mer effektiv skatteinnkreving, bedre samordning i helsedepartementet og forbedrede prosedyrer for registrering av land. Støtten er kanalisert gjennom et flergiverfond i Verdensbanken, som har tett dialog med PA om aktuelle reformspørsmål.
Budsjettstøtten styrket PAs økonomi i en tid hvor PA hadde vanskeligheter med å finne nye og alternative inntektskilder, og hvor trenden med synkende internasjonal giverstøtte fortsatte. Den norske budsjettstøtten bidro til at PA kunne betale ut lønninger til offentlig ansatte og med det opprettholde den offentlige tjenesteytingen, innen f.eks. utdannings- og helsesektoren.
Norsk støtte til elektrisitetsforsyning i Palestina, kanalisert gjennom Verdensbankens flergiverfond, har økt energimyndighetenes kapasitet slik at de er bedre rustet til å ta over ansvaret for eget energimarked fra Israel og forbedre innkrevingsevnen og lønnsomheten i sektoren via distribusjonsselskapene.
Norsk støtte til Local Aid Coordination Secretariat (LACS), herunder gjennom sekonderingen av en norsk ansatt, har styrket palestinske myndigheters kapasitet til å samordne og sikre god og effektiv bruk av bistanden.
Rettssikkerheten og respekten for menneskerettighetene er økt
Norsk støtte til Palestinas nasjonale menneskerettighetsinstitusjon ICHR har bidratt til at institusjonen kan utfylle sin rolle. Dette inkluderte å gi råd til, og overvåke, palestinske myndigheter for å sikre at disse etterlever sine forpliktelser, drive opplysningsarbeid og opplæring, og delta aktivt i internasjonale menneskerettighetsfora. Palestina ratifiserte i 2019 én tilleggsprotokoll (opphevelse av dødsstraff) mens to lover ble vedtatt som svar på anbefalinger fra FNs kvinnekonvensjon (CEDAW). De fleste av de 28 lovene som ble vedtatt ved presidentdekret i 2019 hadde gått gjennom en konsultasjonsprosess med ICHR og/eller sivilsamfunnet, og er ansett som i tilstrekkelig overenstemmelse med menneskerettighetsstandarder.
Den norske prosjektstøtten til palestinsk sivilsamfunn har muliggjort dokumentasjon av menneskerettighetsbrudd i hele Palestina. Dokumentasjon er et essensielt verktøy for å bidra til offentlig debatt og for juridisk oppfølging.
Innbyggere i Hebrons gamleby og sårbare kvinner i Gaza mottok juridisk bistand til å forfølge saker i henholdsvis israelsk og palestinsk rettsvesen. Kvinner i Gaza fikk hjelp til å søke medisinsk behandling i Israel eller på Vestbredden.
Unge palestinske journalister har bygget sin kompetanse gjennom opplæringssamlinger og praksis.
LHBTI-rettigheter ble i større grad et offentlig diskusjonstema i Palestina i 2019, delvis som resultat av et forsøk på å hindre aktivitetene til en norskstøttet organisasjon.
Norsk støtte til den internasjonale, sivile observatørstyrken i Hebron (Temporary International Presence in Hebron, TIPH) bidro til at sendelaget ved sin tilstedeværelse kunne overvåke situasjonen i Hebron og gi en følelse av sikkerhet for den palestinske befolkningen der. TIPHs mandat ble ikke fornyet utover 31. januar 2019, og den norske støtten bidro etter det til en ordnet og gradvis avvikling av organisasjonen fram til fullstendig nedleggelse i mai 2019.
(…)
Den økonomiske utviklingen er styrket
Norge bidro til produksjon av fornybar energi i Palestina gjennom flergiverfondet for infrastruktur/energi i Verdensbanken. Økt bruk av fornybar energi er viktig for å sikre bærekraftig økonomisk utvikling. For eksempel ble et rullerende fond etablert for å gi husholdninger og små og mellomstore bedrifter i Gaza muligheten til å installere solcellepaneler for å produsere elektrisitet. Det ble lagt til rette for å forsyne tre helseklinikker og Al Nassar-sykehuset i Gaza med solenergi. Energiproduksjon er nødvendig for vannrensing og avsalting, som dermed også vil bedre den prekære humanitære situasjonen i Gaza.
Under Helsesystemene i utviklingsland er mer bærekraftige
Folkehelseinstituttet (FHI) publiserte ni systematiske kunnskapsoppsummeringer om moderne praksis på feltet i lavinntektsland og bidro til utvikling av WHOs normative veiledning. FHI administrerer en ny Lancet-kommisjon om universell helsedekning, folkehelse og helsesikkerhet. Sammen med HISP gjennomfører FHI et forskningsprogram om bruk av pasientlenkede dataregister med storskala implementeringsforskning i Bangladesh, Ghana og Palestina. I Etiopia bistår Universitetet i Bergen (UiB) regjeringen med endringer i helsevesenet, bl.a. med å etablere prioriteringer som inkluderer ikke-smittsomme sykdommer, publisere en ny basispakke med helsetjenester, og om rettigheter til omsorg for alle innbyggere. UiB har startet samarbeid med myndighetene på Zanzibar og i Malawi, deriblant en revisjon av basistjeneste-pakke til Zanzibars innbyggere som skal inkludere psykisk helse og ikke-smittsomme sykdommer. Mercy Ships bidro til at opp mot 1 400 helsearbeidere fikk opplæring i 2019. Mer enn 300 ble finansiert av Norge. 1 636 mennesker med nedsatt funksjonsevne fikk avanserte og livreddende operasjoner. Working for Health Multi Donor Trust Fund bidro til å støtte helsepersonellinnsats gjennom ILO, OECD og WHO i 15–20 land.
Folkehelseinstituttet deltar i strategisk planlegging og var sammen med Universitetet i Oslo med på etableringen av et pasientregister som gjøres tilgjengelig for alle helsestasjoner i Palestina. Nesten alle helsestasjoner (over 400) har nå nødvendig utstyr for å benytte seg av pasientregisteret. Pasientregisteret gir bedre service for pasientene og vil på sikt gi økonomiske besparelser for helsemyndighetene. Et langsiktig mål om overføring av pasientregisteret til palestinske myndigheter har foreløpig ikke latt seg realisere, hovedsakelig på grunn av den økonomiske krisen og utilstrekkelig kapasitet i helsedepartementet. I Gaza støttes et senter for mental helse. I 2019 ga senteret hjelp til over 30 000 mennesker med psykiske problemer. Av disse var 23 pst. barn. Dette gir større oppmerksomhet om mentale plager i et område preget av krigshandlinger. Norge har siden 2018 støttet et senter for lindrende pleie, særlig for barn, ved Augusta Victoria-sykehuset. Dette er et ledd i styrkingen av innsatsen i Øst-Jerusalem. Senteret ble åpnet i november 2019 og har syv sengeplasser for lindrende pleie og tre senger for intensivbehandling. Dette er det første senteret av sitt slag i Palestina, og i løpet av 2019 fikk 1679 barn behandling på Augusta Victoria. Gjennom Kirkens Nødhjelp er det etablert et nettverk av norske sykehus som kan gi spesialistråd.
Beredskapen for pandemibekjempelse er forbedret
Det globale helseberedskapsprogrammet (GHPP) som FHI gjennomfører, bidro bl.a. til at Moldova kunne lansere resultatene fra sine første nasjonale undersøkelser av infeksjoner og antimikrobiell resistens ved 67 sykehus. I Palestina ble hele den nasjonale beredskapsorganiseringen gjennomgått og styrket, og det ble utviklet et system for hendelsesbasert overvåking. Malawi gjennomførte en felles ekstern evaluering og en stor ebola-simuleringsøvelse ved den nordlige landegrensen. Ghana prioriterte arbeid i «One Health»-samarbeid på tvers av ulike myndighetsorganer og videre kompetansebygging i kjemikalieberedskap.
Under Post 70 Utdanning
I Palestina støttet Norge utdanningssektoren gjennom et giverkonsortium. I 2019 ble det bygget 220 nye klasserom og 63 nye offentlige skoler. Ni skoler i spesielt utsatte områder har nå skolebusser som sørger for trygg skolevei. Tolv skoler mottok utstyr til bruk i yrkesutdanningen. I Øst-Jerusalem ble det med norsk støtte bl.a. åpnet en yrkesskole for jenter. 100 lærere fikk opplæring i å tilpasse undervisningen for elever med funksjonsnedsettelse.
Under Post 70 Likestilling
I Palestina har Norges innsats bl.a. bidratt til økt politisk deltakelse fra kvinner, styrking av marginaliserte kvinners helserettigheter og økt andelen kvinnelige fredsforhandlingsrådgivere.
Under Mål 16: Fremme fredelige og inkluderende samfunn for bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer
Den langsiktige støtten til Palestina er forankret i bærekraftsmål 16.
Under Kvinners økonomiske rettigheter og deltakelse
Norads næringslivsordninger prioriterer støtte til prosjekter som bidrar til likestilling. Et eksempel er prosjektet «Middle East Investment Initiative» i Palestina som har gjort det mulig for mange hundre kvinnelige entreprenører å få banklån for første gang.
