29. november hadde Kjell Stephansen, leder for Palestinakomiteen på Sunnmøre, en kronikk i Sunnmørsposten. Her er åtte av de mest alvorlige feilene.
1. Stephansen hevder delingsforslaget fra FN «ble startskuddet for den etniske rensingen av Palestina». Det henger ikke på greip. Det er ti ganger flere palestinere i området i dag enn for hundre år siden. Araberne som ble flyktninger i 1948 ble flyktninger som et resultat av at arabisk side startet og fortsatte krig.
2. Krisen for 1948-flyktningene er ikke «den mest langvarige flyktningkrisa i FNs historie». Den var over på 1950-tallet, da det ble bygget boliger for dem i områdene som de først hadde slått leir. Et bilde av «krise» er opprettholdt fordi arabiske land, gjennom FN-systemet, har nektet å integrere flyktningene og opprettholdt et krav om tilbakevending, til tross for at ingen andre flyktninggrupper fra denne perioden har fått en slik rett.
3. «Israel har kontroll over hele Palestina», hevder Stephansen. Israel er helt ute av Gaza, og palestinske selvstyremyndigheter har kontrollen over A- og B-områdene på Vestbredden. Israels sikkerhetskontroll i disse områdene skal hindre at nasjonalistiske eller islamistiske terrorgrupper kan bli en trussel mot israelere eller palestinere.
4. Gaza er ikke under full blokade. Det korrekte er at vareleveranser til Gaza blir kontrollert, slik at de islamittiske terrorgruppene i området ikke fritt kan innføre våpen og materiell til ny krig mot Israel.
5. Palestinerne i Israel lever ikke under apartheidlover. «Røde Kors kjenner veldig godt til det regimet som styrte Sør-Afrika under apartheidperioden, og vi svarer til alle dem som anklager Israel for det samme: Nei, det er ikke noe apartheid i Israel. Det er ikke noe regime som tror på en overlegen rase eller som nekter grunnleggende menneskerettigheter til én spesiell gruppe mennesker på grunn av deres påståtte underlegenhet. Det er en blodig nasjonal konflikt, hvor det mest fremtredende og tragiske er en årelang okkupasjon. Men det er ikke noe apartheid, sa Jacques De Maio fra Røde Kors-komitéen i 2017. Vi kan legge til at okkupasjonen han nevner er lovlig, inntil palestinerne er klar til å inngå en fredsavtale.
6. Stephansen gir også en feil beskrivelse av Trump-planen. Kartskissene fra Det hvite hus viser at en palestinsk stat kan bli godt bundet sammen av gode transportårer, og palestinerne vil få stemmerett i den staten de bor i – Palestina.
7. En eventuell annektering slår ikke hull på tostatsløsningen, dersom det bare er en mindre prosentandel av Vestbredden som blir annektert. Hinderet for tostatsløsning har vært at palestinsk side, helt fra siden 1947, har avvist å bli naboer til en jødisk stat.
8. FN sier ikke at Gaza «snart er ubeboelig for mennesker». Stephansen bygger nok på FN-rapporten Gaza in 2020 A liveable place? fra 2012. BBC gjenga slik: «Gaza-stripen vil ikke være ‘et levelig sted’ i 2020 dersom det ikke blir gjort tiltak for å forbedre grunnleggende tjenester i området, ifølge en FN-rapport.» Rapportens forfattere, derimot, skrev ikke at Gaza vil bli ulevelig, men at situasjonen «vil være verre enn den er nå», med mindre det blir gjort en rekke politiske og sosiale tiltak.
Dette er selvsagt. Det samme kan bli sagt om alle tettbebygde områder i hele verden, især om områder som er styrt av et totalitært regime som systematisk undertrykker kvinner og minoriteter og som ikke står til regnskap for velgerne ved valg. Foruten i rapportens tittel, nevnes uttrykket “levelig” (liveable) kun to ganger i rapporten. Først i forbindelse med en etterlysning av planer og reguleringstiltak for å møte befolkningsveksten, andre gang i konklusjonen på side 16: «For å sikre at Gaza i 2020 vil være ‘et levelig sted’, må enorme tiltak av palestinere og partnere i slike sektorer som utdanning, helse, vann og avfallsbehandling akselereres og intensiveres stilt overfor alle vanskeligheter.» Det var dette som var rapportens hovedfokus, ikke Israels kontroll av vareleveranser til området.
Stephansens og Palestinakomiteens mål er å få Norge til å boikotte Israel. Dette bidrar ikke til løsning, men er snarere en av de arabiske taktikkene som har videreført konflikten de siste hundre årene. Nå er det gledelig å se arabiske land bryte med boikottlinjene og inngå åpent samarbeid med Israel på en rekke felter. Palestinerne er de som ville ha tjent mest på å slå inn på en slik linje.
En av de «umistelige rettighetene» som Palestinakomiteen kjemper for å få innfridd, er at over 7 millioner etterkommere av 1948-flyktninger skal få flytte inn i Israel. Det vil utslette verdens eneste jødiske stat, og erstatte den med arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58. Vi regner med at leserne av Sunnmørsposten forstår hvor dypt urettferdig en slik politikk er.
Conrad Myrland
Daglig leder Med Israel for fred (MIFF)