Også i år blir «Arbeidernes internasjonale kampdag» brukt til angrep mot Israel i en rekke norske byer. På grunn av koronapandemien skjer det meste digitalt, men parolene er om mulig like giftige som før. De følgende parolene, som MIFF kommenterer hver for seg, har vi funnet på samorg.no, bortsett fra Oslos parole som ligger her.
Oslo: «Boikott Israel – Ingen kontrakter til CAF i Norge»
Vi har tidligere forklart hvilke signaler boikottropene fra LO i Oslo sender. Her gjengir vi det i kortform: Norske muslimer får bekreftet fra det norske storsamfunnet hva alt for mange av dem er blitt oppflasket på: Israel er ondskapens stat. Norske jøder krymper seg i frykt og fortvilelse. De vet at skolebarna deres kommer til å lide, selvfølgelig fullstendig urettmessig, for fiendskapet som blir pumpet opp mot Israel. For israelerne bringer Oslo-navnet alene fram dystre og blodige minner om en «prosess» som bar byens navn. Palestinerne nyter parolene til LO. De store palestinske politiske bevegelsene kjemper for å opprette en arabisk og muslimsk stat, ikke på siden av Israel, men på bekostning av Israel. Parolene fra Oslo oppmuntrer både nasjonalister og islamister i sin diplomatiske og militære krigføring. Parolene fra Oslo driver palestinerne videre bort fra forhandlingsbordet.
I år har LO aktualisert parolen med å si nei til CAF-kontrakter i Norge. De vil straffe et baskisk selskap fordi CAF bygger og driver bybane i Jerusalem. LO glemmer at bybanen i Jerusalem er en betydelig positiv faktor når det gjelder utdanning- og jobbmuligheter for araberne i Øst-Jerusalem. Bybanen binder byen sammen og bidrar til å gjøre byen multikulturell og åpne mange nye muligheter for samhandel og sameksistens. LO glemmer også at det vil være imot norsk lov og EU-direktiver å utestenge CAF fra anbud.
Stavanger: «Israel – stans folkemordet i Gaza»
Oljehovedstaden vinner prisen for årets sprøeste parole. Folkemord i Gaza?
La oss bruke offisiell statistikk fra Det palestinske statistiske sentralbyrå. Da ser befolkningsutviklingen i Gazas fem distrikter slik ut:
I løpet av fire år øker befolkningen på Gaza-stripen med 230.000 palestinere, en vekst på 12 prosent.
Hvis dette er et folkemord, hva skal man da kalle utviklingen i Norge, hvor befolkningsøkningen svært sjelden har vært over 1 prosent per år de siste tiårene?
I 2020 ble én (1) palestiner på Gaza-stripen drept av israelske sikkerhetsstyrker, ifølge menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem og Al Jazeera. Hvis dette er et folkemord, hvor mange folkemord er det da som pågår rundt omkring i verden, og hvorfor engasjerer LO i Stavanger seg for ett av de aller minste?
Det er bare én konklusjon som er mulig å trekke av dette: Det finnes krefter i Stavanger LO som er helt uten kontakt med virkeligheten.
Tromsø: «Opphev blokaden av Gaza»
Før folk stiller seg bak denne parolen, bør de lytte til Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre. Da Støre var utenriksminister i 2011 slo han fast at «Israel handler ikke i strid med folkeretten med sin blokade av Gazastripen.»
– Israel oppfatter at de er i væpnet konflikt med Hamas på Gazastripen og frykter våpensmugling og rakettangrep. Folkeretten åpner for den type kontroll i væpnede konflikter, sa Støre. Det er ikke tilfeldig at Arbeiderpartiet glimrer med sitt fravær på oppropet (bortsett fra Oslo Arbeiderparti, som pleier å befinne seg på den radikale linjen).
Norges nåværende utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) har gitt uttrykk for lignende syn som Støre, det gjorde også en FN-rapport i 2011.
Gaza er fullstendig kontrollert av den islamistiske bevegelsen Hamas. Senest i 2017 bekreftet Court of Justice of the European Union at Hamas er en terrororganisasjon. Den fremste politiske utfordreren til Hamas på Gaza-stripen er Islamsk Jihad, en annen islamistisk terrororganisasjon med tette bånd til Iran.
Når LO i Tromsø krever at blokaden av Gazastripen oppheves, betyr det i realiteten at de ønsker å gi de islamistiske terrororganisasjonene i området fri adgang til å importere våpen. Hamas, Islamsk Jihad, Al-Aqsa Martyrbrigader, PFLP og andre terrororganisasjoner i Gaza har tidligere brukt smuglede og egenproduserte våpen til å begå massive krigsforbrytelser mot israelsk sivilbefolkning og mot palestinsk sivilbefolkning som de skjuler seg blant.
Israel har en effektiv sjøblokade av Gaza, men gjennom grensestasjonene på land strømmer varer gjennom etter at de er kontrollert for varer som kan misbrukes militært. På nettsiden ochaopt.org/data/crossings kan hvem som helst se hva som strømmer inn.
Kristiansand: «Fritt Palestina!»
Larvik: «Forsvar folkeretten, stans okkupasjonen av Palestina»
Skal man følge folkeretten, må det forhandles frem en avtale mellom Israel og palestinske selvstyremyndigheter. En ensidig anerkjennelse av en palestinsk stat fra Norges side vil ikke løse noe, bare åpne et nytt og sannsynligvis mer blodig kapittel i konflikten. Det vil også undergrave Oslo-avtalene og folkeretten.
Hvis palestinerne virkelig ønsker sin egen stat, hvorfor har de da gjentatte ganger avvist tilbud om «Palestina»? Det er ikke mangelen på en palestinsk stat som er problemet, det er palestinernes intense motvilje mot en jødisk stat. Hindringen for en løsning med to stater for to folk, er at Fatah og PLO, støttet av en samlet arabisk liga, avviser at Israel skal forbli en jødisk stat. Den arabiske liga gjorde det klinkende klart i sitt møte 25. mars 2014. Vedtaket var enstemmig: «Absolutt og kategorisk avvisning av å anerkjenne Israel som en jødisk stat.» Norges offisielle mål er to stater, Israel og Palestina, som lever side om side i fred. Men alle de norske organisasjonene som mottar mer enn hundre millioner kroner årlig fra staten har et gedigent og pinlig problem: Ikke noen av dem kjenner en eneste palestinsk politiker eller samfunnsleder som offentlig tar til orde for å anerkjenne Israel som et nasjonalt hjemland for det jødiske folk.
