BOKOMTALE
Tittel: En smal bro over avgrunnen. 7. oktober, jødene og palestinerne, krigen og håpet.
Forfatter: Martin Krasnik
Forlag: Dreyer
Antall sider: 187
Original utgitt på dansk i 2023, utgitt i norsk oversettelse og med nytt forord i 2024.
Den dansk-jødiske journalisten Martin Krasnik var raskt ute med en bok etter 7. oktober, og i løpet av vinteren kom den også i norsk oversettelse fra Dreyer forlag. Boken er en redigert samling av artikler som Krasnik skrev i Weekendavisen, hvor han er sjefredaktør, i ukene etter massakren. Resultatet er en lettlest bok som er innom mange ulike temaer, uten å gå i dybden på så mye.
«7. oktober var ikke bare den verste dagen i Israels historie, det var også den verste dagen for de fleste av verdens nålevende jøder. Datoen er skjellsettende, vi kjenner ikke de varige konsekvensene, men det som er helt klart er at tiden ikke kan stilles tilbake,» skriver Krasnik. Og litt senere: «Terrorangrepet 7. oktober og de påfølgende voldelige demonstrasjonene mot Israel blir av de fleste israelere og jøder sett på som et tegn på at verden i utgangspunktet aldri har akseptert en jødisk stat.»
I Israel førte 7. oktober til en unison støtte til regjeringens mål om å få frigjort gislene og ødelegge Hamas sin militære kapasitet og evne til å styre Gaza. I den jødiske diasporaen er det også blitt vekket større engasjement enn før. Også for Krasnik har massakren ført til et fornyet personlig engasjement knyttet til sin jødiske identitet og religion: «Jeg tok en pause fra menigheten i rundt 20 år fordi jeg var lei av alt det jødiske. Nå er jeg tilbake.»
Boken til Krasnik gir ikke en omfattende beskrivelse av hva som skjedde 7. oktober, men den forteller noen av de sterke enkelthistoriene. Det er kanskje i beskrivelsen av hvordan skandinaviske jøder opplever sin situasjon at Krasniks bok gir sitt viktigste bidrag. Det er hjerteskjærende å lese om truslene og sikkerhetstiltakene som jødiske barn i Danmark må leve under. «Det er ydmykende å trenge bevæpnede politifolk foran [den jødiske] skolen,» skriver journalisten. Det er ikke bare i staten Danmark noe er rottent, den samme flodbølgen av hat, trakassering og vold mot jøder har vi sett også i Norge og Sverige etter 7. oktober.
Det er veldig interessant å bli kjent med Krasniks familiehistorie i København. De jødiske innvandrerne som kom til Danmark og Norge fra Øst-Europa i tiårene før første verdenskrig satte en standard for integrering som få grupper senere har klart å kopiere.
Men når Krasnik beveger seg over i å kommentere israelsk politikk blir det veldig forutsigbart og lite nytt. Journalisten forfekter synspunkter som i Israel er sterkt venstreorienterte, oppfatninger som bare noen få prosentandeler av den israelske befolkningen fortsatt abonnerer på. Kritikken av Netanyahu-regjeringen som er strødd inn i boken vil noen lesere sett pris på, andre forkaste – men samme hvilket syn man har, bidrar boken med lite nytt. I stor grad er det de samme korlinjer som kommer for eksempel fra den utenrikspolitiske eliten i Norge og fra den israelske avisen Ha’aretz. Det gir ikke innsyn i hvordan de største politiske gruppene i Israel tenker om dette, og ikke de beste og mest kraftfulle argumenter som kan settes opp mot mye av kritikken som kommer.
Men Krasnik er likevel overbevist sionist. Han er tydelig på at den jødiske nasjonalbevegelsen «oppsto i nødverge», som et resultat av den økende antisemittismen i Europa på 1800- og 1900-tallet. Og han forsvarer at Israel skal bestå som en jødisk stat: «Det er imidlertid riktig at sionismen diskriminerer: Bare jøder kan bli israelere ved kun å dukke opp i Israel. Men hvis man synes denne diskrimineringen er uttrykk for en dyp form for rasisme, må man ikke bare ignorere Holocaust og konsekvensene av det, men også det faktum at alle nasjonale bevegelser favoriserer én gruppe mennesker fremfor alle andre.» Dersom noen ser på Israel som «et feilslått prosjekt som må fjernes eller oppløses, er det vanskelig å se det som noe annet enn en utspekulert form for antisemittisme». Også etter krigen i 2014 kom Krasnik med en bok. Les MIFFs anmeldelse: Krasnik slår i alle retninger
