Søndag 5. mai publiserte Anti-Defamation League og Tel Aviv University sin årlige Antisemitism Worldwide Report. Kapittelet om Skandinavia (åtte sider) er skrevet av Johannes D. Enstad, forsker for Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo.
7. oktober-massakren og den etterfølgende krigen mellom Israel og Hamas utløste en bølge av antisemittisme som har rystet de jødiske samfunnene både i Norge, Danmark og Sverige. Men Enstad er særlig kritisk til den norske responsen.
– Antisemittiske manifestasjoner og deres påvirkning på jødiske samfunn virker å ha vært relativt lik i de tre skandinaviske landene. Men den politiske responsen har variert betydelig. Mens svenske og danske regjeringsledere har demonstrert kraftig og synlig verbal støtte til sine jødiske minoriteter, og også konkrete politiske handlinger, har det norske politiske lederskapet vært markert mindre tydelige i sine handlinger og reaksjoner, skriver Enstad.
Forskeren gir mange eksempler på hvordan den svenske og danske regjeringen har slått ring om sin jødiske minoritet etter 7. oktober. Men den norske responsen har vært mer svak. For eksempel kom det ikke noen betydelig respons fra politiske ledere i Norge, «og ikke et ord fra statsministeren», etter at NRK 30. november publiserte en omfattende sak som «gjenfortalte opprivende opplevelser av antisemittisk trakassering og skremsel».
– Norske politiske ledere ga noe støtte til norske jøder i møte med økende antisemittisme. Men, sammenlignet med Sverige og Danmark, var deres offentlige uttalelser og handlinger laver i kvantitet, kvalitet og synlighet. Mens det skinner gjennom en hjertelig solidaritet og omsorg i ordene og handlingene fra ledende svenske og danske politikere, har den norske regjeringens uttalelser vært korte, reserverte og ofte blandet i generelle vendinger i stedet for å fokusere på jøder og deres særskilte utfordring med antisemittisme, skriver Enstad. Han mener særlig at regjeringen misbrukte sjansen til å bruke Krystallnatt-markeringen til å ta kraftig avstand fra jødehatet. Sammenlignet med Sverige og Danmark har «Norges politisk lederskap vært neddempet og halvhjertet i sitt standpunkt når det gjelder antisemittisme og jødisk liv i Norge», skriver forskeren.
Enstad mener regjeringens svake respons på antisemittisme kan være knyttet til regjeringens utenrikspolitiske standpunkt i konflikten mellom Israel og Hamas. «Det er mulig regjeringen så en mulighet til å fornye Norges rolle som en fredsmekler, og fryktet å gjøre seg upopulære hos palestinerne og araberne ved å signalisere en pro-Israel posisjon. Gitt at mye nåværende antisemittisme er knyttet til fiendskap mot Israel og sionismen, kan utenrikspolitiske ambisjoner ha kommet i veien for et kraftfullt standpunkt mot antisemittismen. Det er også mulig at en underliggende sympati for palestinernes sak, som lenge har vært sterk i den norske arbeiderbevegelsen og blir forsterket av et stort antall organisasjoner og aktører i sivilsamfunnet, har bidratt til å forme regjeringens respons på antisemittismen.»
Feiringer av 7. oktober i Sverige
I Sverige ble det registrert størst umiddelbar støtte til Hamas etter massakren, skriver Enstad. Både i Helsingborg, Kristanstad, Växjö og Malmö var folk ute i gatene for å feire massakren med palestinske flagg, sang og dans allerede 7. oktober.
Enstad minner om undersøkelsen som NRK gjorde i november, hvor 82 prosent av de norske jødene sa at «opplevelser etter 7. oktober har fått dem til å vurdere om Norge er et trygt land for jøder». I Sverige sa 71 prosent at det hadde blitt «mye mer utrygt» og 20 prosent sa at det hadde blitt «noe mer utrygt» å leve åpent med sin jødiske identitet etter 7. oktober.
Til slutt påpeker forskeren at det er «relativt utbredt uvilje» mot den jødiske staten i Norge. I 2022 sa 33 prosent av det norske folk at de mener «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under andre verdenskrig.» I en ny måling som ble publisert denne uken økte støtten til påstanden til 50 prosent!
Enstad mener det er viktig i kampen for å begrense spredningen av jødehatets virus at politiske ledere og utdanningssektoren i Norge «håndterer slike vrangforestillinger – uten å stigmatisere standard kritikk av israelske regjeringer og politikk».
90 ganger mer anti-jødisk enn anti-muslimsk hatkrimnalitet
I et avsnitt av artikkelen tar Enstad utgangspunkt i en NRK-sak fra 20. desember 2023, hvor politiet opplyste om antall anmeldelser av hatkriminalitet mot jøder og muslimer. Etter at den islamistiske terrororganisasjonen Hamas gjennomførte en stor massakre i Israel 7. oktober 2023, økte antallet anmeldelser av hatkriminalitet mot jøder kraftig, men ikke mot muslimer.
I 2023 ble det anmeldt omkring 40 forhold av hatkriminalitet mot jøder i Norge. Det er 2,7 tilfeller for hver 100 jøde som bor i Norge, påpeker Enstad. Til sammenligning ble det registrert anmeldelse av 80 tilfeller av hatkriminalitet mot muslimer i 2023. Dette tilsvarer omkring 0,03 tilfeller for hver 100 muslim i Norge. (Forskeren bruker da som grunnlagstall at det er 1500 jøder og 250.000 muslimer i Norge.)
«Med andre ord,» skriver forskeren, «det norske politiet registrerte 90 ganger mer anti-jødisk enn anti-muslimsk hatkriminalitet når man justerer for befolkningsstørrelse.»
