Avisen Ma’ariv har hatt en meningsmåling som viste at 70 % av israelerne ikke tror at statsminister Ariel Sharon vil kunne holde sitt løfte om å gjenreise sikkerheten. Det var mindre enn 7 måneder etter at 62 % stemte på ham.
For første gang i Israels historie er håpløshet den kanskje sterkeste stemningen blant folk flest.
Israelerne har alltid vært nyhetsnarkomane. Men nå skrur stadig flere israelerne over på TV-kanaler som ikke har nyheter. Avisen Yediot Aharonot har laget en spalte for gode nyheter.
Et annet tegn som bekymret økonomene, er at israelerne holder på pengene, de utsetter store kjøp og andre store beslutninger. En slik atferd har lett for å føre til nedgangstider.
Turismen fra Israel til utlandet er økt med 13 % de 7 første månedene sammenliknet med år 2000. Folk ønsker å komme vekk fra usikkerheten og økonomiske problemer. Noen kom da opp i terroren i USA i stedet.
Historie
Israelerne har vært i vanskelige perioder tidligere. Mange husker ennå våren 1967, før seksdagerskrigen. I begynnelsen av oktoberkrigen i 1973 stod det om Israels liv. Golfkrigen i 1991 var også en hard tid, med raketter mot Israel og frykt for gassangrep.
Men disse tidligere periodene var likevel annerledes enn nå. Det var en krig som man visste ville vare i et begrenset tidsrom, og så ville det bli en eller annen slags normalsituasjon. Nå er det vanskelig å se noen ende på det.
Alle skuffet
Da Ehud Barak ble valgt som statsminister i 1999, hadde venstresiden i Israel store forhåpninger. Her var statsministeren som ville gi de nødvendige innrømmelser. Og når Israel bare gav nok, ville araberne selvsagt inngå en ekte, varig fred.
Det ble en gigantisk skuffelse. Innrømmelsene førte ikke til fred, men til krig. Og det ble helt klart for de fleste at det hadde ikke nyttet for Israel å gi mer land, flere hellige steder osv. Arafat og palestinerne vil ikke undertegne en varig fred.
For høyresiden kom dette kanskje ikke som noen stor overraskelse. Men høyresiden hadde store håp da Ariel Sharon ble valgt til statsminister med et stort flertall. Han var hauken, den sterke, og skulle klare å gjøre slutt på de palestinske angrepene. I stedet har de økt. Så nå er høyresiden i Israel dypt skuffet.
Skuffelsen over politikerne generelt har gitt seg utslag i at interessen for hvem som skal bli den nye lederen av det israelske Arbeiderpartiet, er meget lav.
Veien videre
Inntil i fjor var det noe mange israelere kalte fredsprosessen. Riktignok var det mange på høyresiden som satte ordet i anførselstegn. Men det lå likevel et slags håp der. Og fredsavtalene først med Egypt, siden med Jordan, gav også håp.
Men nå er det vanskelig å se veien videre fram.
Høyresiden mener generelt at Sharon har vært altfor forsiktig. Han er gammel, og har mistet sin kampånd. Han er redd amerikanerne. Han hører for mye på utenriksminister Shimon Peres. Barndommen, da hans foreldre var medlemmer av Mapai (som ble hovedstrømmen i Arbeiderpartiet), kommer fram igjen.
Så uansett hvor mange palestinere som blir skutt og hvor mange israelske soldater som beleirer det palestinske området, mener de at Sharon ikke løfter en finger, ikke kjemper.
Det som er igjen av venstresiden mener at deres oppskrift ikke er forsøkt. For Barak var for arrogant, han forsøkte å diktere betingelser, han ydmyket palestinerne. Noen på ytre venstre mener til og med at det berettiger palestinernes krig.
Men de fleste israelerne synes ikke at noen av delene er noen god løsning. De har også liten tro på det som er det nye slagordet hos noen: Bygg en mur, med palestinerne på den ene siden, israelerne på den andre. Folkegruppene bor altfor blandet, ikke minst på grunn av bosetningene. Det vil ikke fungere.
Utvandring
Stadig flere israelere snakker om å flytte til vestlige land. Og et økende antall gjør det. Hittil har økningen i utvandring ikke vært dramatisk. Det har vært en økning på 13 % i folk som søker arbeidstillatelse i USA, i alt ca. 1280 israelere fra oktober 2000 til juli 2001. Men samtalene dreier seg mye oftere enn før om å utvandre.
Det gjenstår å se hvilken virkning de store terrorangrepene i USA vil ha på israelerne.
Referat fra en artikkel av Larry Derfner 26.8 i Jerusalem Post.
