MIFF skrev 24. august om det svarte pengemarkedet i Israel som anslagsvis utgjør 21,9 prosent av landets bruttonasjonalprodukt.
Blant Verdensbankens 164 medlemsland kommer Israel på 35. plass i rangeringen av land med minst svart økonomi. De fleste europeiske land ligger over dem, inkludert Norge. USA og Sveits har et svart marked som er estimert til kun 8,6 prosent av BNP.
Kutt og nye inntekter
Dersom svart kan bli til hvitt i Israels økonomi, vil det gi et stort bidrag i å innfri kravene om nye og bedre velferdsgoder for de fattige og middelklassen.
Statsminister Benjamin Netanyahu har satt ned «Trajtenberg-kommisjonen», som blant annet studerer hvordan nye velferdsgoder kan finansieres. Regjeringen har gitt komiteen klar beskjed om at alle deres forslag til løsninger må finne sted innenfor de nåværende økonomiske budsjettrammene. Kutt i andre departementers budsjetter og nye inntektskilder er dermed de eneste måtene å finansiere dette på.
Israel er i ferd med å etablere seg som olje- og gassnasjon, men de første virkelige inntektene fra denne virksomheten kommer først noen år fram i tid. Men med den bølgen av demonstrasjoner som har funnet sted i Israel i sommer, blir regjeringen nødt til å handle umiddelbart.
Titalls milliarder urapportert
En stor del av pengene i det svarte markedet kan Israel imidlertid ikke kreve skatt av, som menneskesmugling, ulovlig gambling, handel med stjålne varer og så videre. Det ville betydd at staten anerkjente disse virksomhetene som lovlige.
Men det finnes en annen form for svart virksomhet som kan skattlegges: De tjenester som i seg selv er lovlige, men aldri blir rapportert og beskattet. Det kan være en vaskehjelp som ikke rapporterer sin virksomhet, ulike håndverkere som på fritiden tjener ekstra penger ved å utføre sine tjenester og ta alle pengene i egen lomme. Susan Hattis Rolef (Ap) mener det omsettes for titalls milliarder kroner i året for slike og liknende tjenester.
Gjennom å satse tungt med ressurser på å avdekke slik virksomhet og tiltale de skyldige, kan staten få inn mye penger de i utgangspunktet ikke hadde, forklarer hun.
Trygg framtid
Den israelske regjeringen har satt som førsteprioritet når skattepengene for olje- og gassleveransene begynner å rulle, at forsvarsbudsjettet skal finansieres så og si utelukkende fra disse inntektene. Deretter har den lovet at oppbygging av sosiale velferdsgoder blir det neste på agendaen.
Om den israelske protestbølgen ikke opplever å bli fornøyd med de velferdsgodene regjeringen nå vil omprioritere for å skaffe til veie, går uansett landet en lysere økonomisk framtid i møte. Mange kjemper for at skatteinntektene fra olje- og gassnæringen vil komme alle israelere til gode, også de som trenger det mest.
Kilde: «Where will the money come from?», Susan Hattis Rolef, Jerusalem Post 4. september.