Etter at den israelske økonomien har vært en grønn oase i en endeløs ørken av stagnasjon ellers i verden, begynner også Israel å merke at den ekstraordinære veksten er i ferd med å avta.
Men dette trenger slettes ikke være en dum ting, skal vi tro Taub-senteret for forskning på sosialpolitikk. Deres siste undersøkelse viser nemlig at skatteøkningene og budsjettkuttene den israelske regjeringen gjennomfører, styrker middelklassen og de fattige i Israel. Statsminister Benjamin Netanyahu har tidligere forklart at dette nettopp er hensikten med endringene.
Rike tjener 14 ganger mer enn fattige
De 30 prosent rikeste vil få ansvaret for å bære den aller tyngste byrden av den økonomiske nedgangen, noe som fører til at Israels 20 prosent rikeste vil få merke en «trangere» økonomi. De 40 prosentene på den nederste delen av den sosiale rangstigen, vil ikke bli offer for noen form for ekstraskatter. Snarere vil de komme økonomisk bedre ut enn tilfellet er nå. Men rapporten advarer likevel om at økningen av merverdiavgiften på ett prosentpoeng til 17 prosent, vil ramme nettopp denne gruppen.
Israel er et land som sliter med store forskjeller mellom fattig og rik. Et problem som anerkjennes av alle politiske partier fra venstre til høyre. I likhet med USA hadde Israel utfordringer med dette allerede før forskjellene de siste tiårene begynte å forsterkes ytterligere. I 2011 tjente de 10 prosent rikeste i Israel 14 ganger mer enn de 10 prosent fattigste. I Norden er det samme faktortallet rundt 6. Netanyahu-regjeringen håper å snu trenden med de siste skatteendringene.
Økonomien ved «et veiskille»
Veksttallene for sommeren på kun 2,7 prosent, etter at Israel senest i fjor opplevde en tidvis økonomisk vekst på sju prosent, var det som for alvor snudde positiviteten til en større forsiktighet i regjeringen. Men da de totale tallene for hele andre kvartal ble offentliggjort av Statistisk sentralbyrå i Israel forrige uke, viste de at ting ikke var så galt som først fryktet. I løpet av de tre månedene hadde den israelske økonomien vokst med 3,2 prosent. En opptur fra 2,8 prosent i første kvartal i år.
Men finansminister Yuval Steinitz har ingen planer om å gjøre om igjen planene om skatteøkninger og budsjettkutt foreløpig.
– Dette viser at økonomien er ved et veiskille. På den ene siden fortsetter vekstmotorene å operere, mens vi på den andre siden ser klare tegn på svakere tider som følge av den økonomiske krisen i Europa og USA. Disse dataene gjør at vi må være enda strengere med budsjett og økonomisk disiplin, gjennom tiltak som styrker høy vekst og lav arbeidsledighet, sier han.
