Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai som fortsetter i stor fellesmarkering mot Israelhatet 12. mai.

Liten pressefrihet i de palestinske områdene

I 1994 kom Arafat og PLO til Gaza fra Tunis. Noe av det første de gjorde, var å slå ned på de palestinske mediene.

I 1994 kom Arafat og PLO til Gaza fra Tunis. Noe av det første de gjorde, var å slå ned på de palestinske mediene.

Mange palestinske journalister, også slike som arbeidet for internasjonale medier, ble arrestert, banket opp, fikk utstyr beslaglagt eller kontorer brent.
Hvorfor skjedde dette?

Arafat og de som kom sammen med ham, hadde en annen tankegang. De fleste av dem hadde aldri snakket med en israelsk jøde. De tenkte slik arabiske regimer – arabiske diktaturer – gjør: De ønsket å kontrollere mediene fullstendig.

Så de stengte avisen An-Nahar, som var pro-jordansk. Kontorene til en annen avis, som Khatib-familien eide, ble påtent. Utgiveren flyktet til London.

To av de mest latterlige historiene: En fotograf ble arrestert for å ha fotografert noen barn som lekte med et esel på en strand. Han ble spurt: «Forsøker du å framstille oss som et esel?» En redaktør ble arrestert fordi han ikke satte en artikkel om Arafat på forsiden, men lenger inne i avisen.
Det mest triste var at utenlandske medier ikke meldte noe særlig om dette, skriver Toameh.

Jerusalem Post
For tre år siden begynte Toameh å skrive for Jerusalem Post. Som en arabisk muslim føler han seg friere når han skriver for den jødiske avisen enn han gjør for noen arabisk avis. Redaktørene i Jerusalem Post blander seg ikke i hva han skriver.

Folkets røst
Mange utenlandske kolleger har ikke fått med seg hva «mannen i gata» i de palestinske områdene mente. I en periode kunne Toameh for eksempel dra til Nablus og høre palestinere si: «Vi håper at jødene kommer tilbake og okkuperer Nablus igjen. Ikke fordi vi elsker Israel, men fordi vi er lei av det palestinske styret og den palestinske korrupsjonen.»

I mange år brydde mediene seg lite om korrupsjonen i de palestinske områdene, brudd på menneskerettighetene – det som skjedde under det palestinske styret.

Hvorfor intifada?
Fordi mediene ikke fulgte med, gikk de (ifølge Toameh) glipp av den store saken: Intifadaen som begynte i september 2000 kom ikke fordi det fantes noen virkelig trussel mot Aksa-moskeen. Men i ukene før den brøt ut, kom de første tegnene på et opprør til syne. Palestinere begynte å angripe de palestinske sikkerhetsinstitusjonene i Nablus, Ramallah, Tulkarm og Jenin. Palestinere begynte å snakke på TV om korrupsjonen i det palestinske styret. Arafat begynte å kjenne det brenne under beina og fant en måte å avlede alle denne frustrasjonen og dette sinnet på.

Da president Bush erklærte boikott av Arafat i 2001, begynte flere palestinere å snakke ut. Det var ikke lenger tabu å snakke om korrupsjonen og kreve reformer, demokrati og ytringsfrihet.

Ikke mer frihet nå
Toameh mener at det ikke er mer frihet for palestinske medier nå enn under Arafat. Før stod bildet av Arafat på forsiden. Forskjellen er at nå er det bildet avMahmoud Abbas som står der.

Palestinerne er trøtte og leie av å se på TV hva presidenten har gjort den dagen. Og av å lese i en palestinsk avis på forsiden om at «hans excellense, presidenten, må Gud beskytte ham og forlenge hans liv, i dag fikk en mail med støtte fra nestformannen for studentunionen i Sør-Sudan», eller noe slikt.

Under Abbas har palestinske journalister fått skriftlig forbud mot å skrive om interne sammenstøt. Og fotografer har fått forbud mot å fotografere maskerte menn som bærer våpen på gatene.

Lovløshet
Det palestinske styret betaler lønningene i Gaza, men militsene kontrollerer. Like utenfor kontoret til Abbas bortførte 150 væpnede menn en general i pyjamas fra hjemmet hans, og skjøt ham på gata. Ingen øyenvitner har meldt seg, ingen er straffet. Nesten hver annen person i Gaza har skytevåpen.

Det er først og fremst Fatah og de palestinske sikkerhetsstyrkene som er ansvarlige for anarkiet og lovløsheten, mener Toameh. De palestinske sikkerhetsstyrkene har aldri vært virkelige sikkerhetsstyrker. De fungerte, og noen gjør det fremdeles, som private militser. Ifølge tall fra det palestinske innenriksdepartementet var Fatah og de palestinske sikkerhetsstyrkene innblandet i de fleste voldsepisodene i Gaza de første ni månedene av 2005.

I en slik situasjon holder investorer seg borte, til tross for at et finnes mange rike palestinske forretningsfolk. Toameh mener at dette burde være sak nummer en på den palestinske agendaen.

Den unge garden
Den «gamle garden» kom sammen med Arafat fra utlandet (mest Tunis) i 1994 som et ledd i Oslo-avtalen. Abbas hører til blant disse. Den «unge garden» var lederne for intifadaen (den første fra 1987 og den andre fra 2000). Hittil har «den gamle garden» hatt kontrollen. Men Toameh skriver at den ikke lenger kan overse «den unge garden».

«Den unge garden» er ikke mer moderate enn «den gamle». Tvert imot: Mens en mann som Abbas vil bruke forhandlinger, vil «den unge garden» ikke oppgi «motstand», også kalt «det militære alternativet», som er «det isralerne kaller terror», ifølge Toameh.
De væpnede mennene vant primærvalgene i Fatah i byene Nablus og Jenin. Mange medlemmer av «den gamle garden» forlater nå landet og drar til andre arabiske stater, de frykter «den unge garden».

Demokrati?
Toameh tror at palestinere flest ønsker demokrati. De er blant de høyest utdannede i den arabiske verden, og de har sett de demokratiske systemene i Israel og andre vestlige land.

Til forskjell fra mange arabiske land, er det i dag en åpen debatt i det palestinske samfunnet. Toameh tror at det kan bli demokrati der, men ikke i nær framtid. «Så lenge det er væpnede gjenger i gatene, ingen virkelig palestinsk sikkerhetsstyrke og lovløshet, kan det ikke være noe demokrati,» skriver Toameh til slutt.

 

 


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart