Det har vært tragisk å se hvordan Benjamin Netanyahu har reagert på nyheten om at PA har inngått avtale med Hamas, mener Glick.
– PA må velge mellom fred med Israel, eller fred med Hamas. Det er ikke mulig å ha fred med begge, uttalte statsministeren under en pressekonferanse.
– Komplett absurd
Dette er en «komplett absurd» påstand, mener Glick, som påpeker at PA allerede har valgt. Og det ved en rekke anledninger:
2000: PA valgte da de avviste Israels tilbud om fred og en palestinsk stat. De slo seg sammen med Hamas og innledet en terrorkrig mot Israel.
2005: PA valgte igjen da de lot militante palestinere svare på Israels tilbaketrekning fra Gaza-stripen med en tidoblet økning av antall rakettangrep mot sivile mål i Sør-Israel.
2006: Palestinerne valgte bort fred, da de valgte Hamas til å regjere over dem.
2007: PA valgte da de skapte en samlingsregjering med Hamas.
2008: PA valgte da deres president Mahmoud Abbas valgte å takke nei til Israels statsminister Ehud Olmerts forslag om fred og en palestinsk stat.
2010: PA valgte igjen da de nektet å gjenoppta forhandlinger med Netanyahu og heller valgte å innlede fredsforhandlinger med Hamas. De har også bestemt seg for å kjempe for opprettelsen av en palestinsk stat uten å gå veien gjennom forhandlinger med Israel.
I dag: PA har igjen valgt når de har signert en samarbeidsavtale med Hamas.
– En patetisk vits
Redaktøren skriver:
– I virkeligheten er Netanyahus oppfordring til PA om å velge, det samme som å være en ektemann som ber sin kone velge mellom han og elskeren, etter at hun har flyttet ut og fått fem barn med hennes nye mann. Det er en patetisk vits.
Men enda mer patetisk og tragisk er det at PA i et tiår har valgt krig med Israel og fred med Hamas framfor det motsatte. Glick mener israelske ledere må lære seg å forlate forhandlingens vei, når de ser at motparten ikke er seriøse.
Frykter isolasjon
En av grunnene til at det ikke skjer er at både Netanyahu og andre statsministere har blitt ofre for myten om at Israel blir isolert fra det internasjonale samfunnet, dersom de ikke oppfattes som ivrige etter å forhandle med PA.
Denne forståelsen har særlig lammet den sittende regjeringen i møte med PAs plan om å ensidig erklære en palestinsk stat, mener Glick.
Redd for å miste EU-støtte
Men betyr det noe for Israels stilling, dersom palestinerne lykkes med sine planer om å få internasjonal anerkjennelse av en palestinsk stat, spør hun seg.
Forsvarsminister Ehud Barak hevder i alle fall det, og mange andre politikere i sentrum og på venstresiden. De mener at dersom sivile eller militære israelere så mye som puster i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem etter dette, vil det føre skam over Israel. Så den eneste måten Netanyahu kan unngå diplomatisk krise er å gi bort hjerteland og deler av hovedstaden til palestinerne.
Den samme beskjeden får Netanyahu fra amerikanerne: Dersom du ikke klarer å overbevise Tyskland, Storbritannia og Frankrike om at du er seriøs om forhandlinger og dersom du ikke kommer med store innrømmelser i din tale til Kongressen neste uke, vil EU-landene vende seg til palestinerne.
– Heldigvis er disse advarslene fullstendig latterlige, hevder Glick.
Overdrevet frykt
For det første: Selv dersom FNs generalforsamling skulle vedta en palestinsk stat, vil deres resolusjon ikke være bindende. Israel står dermed fritt til å ikke følge FNs oppfordring, som de også tidligere har gjort med liknende resolusjoner fra organet.
For det andre er profetiene om politisk isolering også overdrevet, ifølge redaktøren. På tross av at Israel er under hardt diplomatisk press for tiden, går landet så det suser. Importen økte med 34,7 prosent i første kvartal, eksporten med 27,3 prosent.
EU er fortsatt Israels største handelspartner. Men også handelen med Tyrkia, som har hatt tøffe ordskifter med israelerne det siste året, har nådd rekordresultater i år.
Tomme ord
Dette viser at de fleste internasjonale trusler oppfattes som tomme ord av israelere flest. Det har de rett i. Påstanden om at Israel vil være verre stilt, dersom Netanyahu innrømmer at Abbas har valgt krig mot jøder, er også uten hold, mener hun.
Når statslederne i Storbritannia, Frankrike og Tyskland hevder de vil stemme for en palestinsk stat i generalforsamlingen dersom ikke Israel kommer med innrømmelser, er det ikke sant. De ville gitt sitt ja til en slik resolusjon uansett hva Israel hadde gjort, hevder Glick.
– Må kalle en spade for en spade
Helt siden 1967 har de europeiske landene konstant vært mer pro-palestinske enn amerikanerne. Så når Obama-administrasjonen nå viser en særdeles lite Israel-vennlig linje, er det direkte usannsynlig at EU vil bytte side, poengterer Glick.
– Det er på tide å kalle en spade for en spade […] Uansett hvor mye disse menneskene [EU] hater Israel, vil de fortsatt kjøpe vår teknologi og gi kontrakt til våre forskere. For Cambridge klarer ikke å legge ned den samme graden av kvalitet i elevene som Technion [i Israel]. Og det er på tide at våre ledere avslutter dette meningsløse spillet. Vi trenger ikke tjenester fra noen. Abbas har valgt. Nå er det Netanyahus tur til å velge, avslutter redaktøren.
