– Den strategiske alliansen mellom Israel og USA er sterkere enn noen gang. Jeg vil fortsette å arbeide tett med president Obama, for å sikre interessene som er avgjørende for Israels sikkerhet, sa statsminister Benjamin Netanyahu da han gratulerte president Barack Obama med valgseieren.
Skal vi tro Netanyahus israelske kritikere var disse ordene ikke annet enn diplomatisk selvpålagt tvang. På den politiske venstresiden blir det anstrengte personlige forholdet mellom Netanyahu og Obama brukt for alt det er verdt i valgkampen opp mot det israelske valget i januar.
Den israelske eks-statsministeren Ehud Olmert, som fremdeles er aktuell for et politisk comeback, hevder at Netanyahu drev valgkamp på vegne av den republikanske presidentkandidaten Mitt Romney. Netanyahu og Romney har hatt et personlig vennskap siden ungdommen.
Håper på framdrift
At Obama og Netanyahu er ulike personligheter og har ulikt politisk syn på mange ting, er det ingen av som bestrider. Spørsmålet blir da hvordan samarbeidet vil bli mellom de to framover. Det er vanlig for moderne amerikanske presidenter å fokusere mer på fredsprosessen i Midtøsten i sin andre presidentperiode enn i sin første. Vil Obama også gjøre det? Og vil i såfall han legge press på Netanyahu for å stanse byggingen i bosetningene, for å overbevise PA om å returnere til forhandlingsbordet? I det minste Midtøsten-kvartettens utsending, Tony Blair, ser ut til å håpe på nye framskritt med Obama ved roret.
– Jeg tror gjenvalget av president Obama gir oss en mulighet til å skape et fornyet momentum og føre planen framover. Jeg tror at vi må håpe og forvente at dette er hva som vil skje, sier Blair.
Vil «straffe» Netanyahu
Israelsk presse og israelske eksperter er stort sett positive i forhold til hva framtiden vil bringe under Obama de neste fire årene, og flere tror han og Netanyahu vil greie å samarbeide. Men politisk kommentator i den venstreorienterte avisen Ha’aretz, Akiva Eldar, er ikke uventet noe mer pessimistisk på statsministerens vegne.
Ifølge Eldar kan Obama komme til å «straffe» Netanyahu for de gangene han angivelig har ydmyket ham offentlig. Han ser for seg at dette kan ramme Israels statsminister i fredsprosessen og PAs plan om å få FN-anerkjennelse av en palestinsk «ikke-medlemsstat». Obama kan fort velge å følge Abbas i en slik situasjon og anerkjenne «Palestina», men til gjengjeld gi Jerusalem sikkerhetsgarantier.
Til Times of Israel sier den mer positive professor ved Det hebraiske universitet, Gabriel Sheffer, at han tror de mindre problemene de to statslederne må ha mellom seg på et rent personlig plan, ikke vil påvirke politikken.
– Han (Obama) vil ikke akkurat kysse Netanyahu når de møtes, men jeg tror ikke politikken hans vil forandre seg så mye. Han vil fortsette å kjempe fram sin politikk både i fredsprosessen og angående Iran på den ene siden, samtidig som han støtter Israel militært, med å gi dem mer penger og rakettforsvarssystemer, og så videre, sier Sheffer.
Forholdet krever en «omstart»
Det kan være nødvendig for de to lederne å «starte på nytt med blanke ark» i det personlige forholdet, mener analytiker Herb Keinon i Jerusalem Post. Sannsynligheten for at det skjer før det israelske valget er avgjort 22. januar er imidlertid liten, siden Obama neppe ønsker å gi Netanyahu drahjelp med et besøk i Det hvite hus under den israelske valgkampen.
Keinon tror ikke Obama vil endre politikk drastisk, på tross av at han nå går inn i sin siste presidentperiode. Det er begrenset hvor mye press han kan legge på Israel i fredsprosessen med palestinerne, fordi han fortsatt er avhengig av politiske allianser i Kongressen for å få gjennomslag for innenrikssaker. I Kongressen er Netanyahu veldig populær i begge de to store amerikanske partigruppene.
