Orly Azoulay, Yedioth Aharonoths korrespondent til Washington, var én av dem som ikke lot seg overbegeistre av presidentbesøket. Washington og Jerusalem hadde tydelig planlagt å hjelpe Obama, med å vinne over de mange israelske skeptikernes hjerter. Men «ordenes president», som hun beskriver ham, klarte ikke å gi Israel det de trenger.
– I politikken finnes det øyeblikk der ord ikke har noen makt lenger. Dette er Obamas store feil: Han kom til Midtøsten med en koffert full av ord. […] Det er bare én ting presidenten ikke tok med seg på sitt besøk: En virkelig fredsplan med en tidsplan. En plan som innebar alle de tingene Obama har snakket om de siste fire årene: To stater, med Jerusalem som deres hovedstad, landbytter, sikre grenser og sikkerhetsavtaler, skriver Azoulay.
Kjærligheten på besøk
Avi Shavit i Ha’aretz er uenig. Alt Obama gjorde under sitt statsbesøk før sin store fredstale torsdag kveld, var kun ment å bygge opp mot dette klimakset, mener han. Presidenten ønsker å legge grunnlaget for at israelerne selv kan våge å gå håpets vei, tror journalisten.
– Et av de vakreste diktene jeg vet om er skrevet av Israel Pincas, med en hebraisk tittel som kan oversettes som «Når kjærligheten var her på kongelig besøk». Obamas nåværende besøk er et slikt kongelig besøk fra kjærligheten. Den mektigste mannen i verden ankommer det mest utsatte landet i verden og lover kjærlighet. Han gav oss kjærlighet hvert eneste sekund, i hver eneste tale og i hver eneste handling, mener Shavit.
Han kaller hele besøket for «en enestående amerikansk-israelsk klem», som «kan tvinge Jerusalem til å arbeide for en viktig fredsskapende agenda».
– Obama, en «zionist»
En annen journalist som er imponert over presidenten, er redaktør i Times of Israel, David Horovitz. Han bet seg særlig merke til torsdagens tale til studentene og hvordan de nesten klappet for hver eneste setning.
– Barack Obama, som av mange israelere ble sett på som en kald president før dette besøket – som en som støtter Israel av plikt, men uten virkelig empati – forvandlet dette inntrykket under sin maktdemonstrasjon av en tale her torsdag ettermiddag, tror han.
Horovitz beskriver hvordan fredsbudskapet til Obama ikke bare ble oppfattet som nærmest tomme politiske slagord, men som noe han virkelig brant for.
– Denne talen var fra en lidenskapelig pro-israelsk talsmann, en sann venn og zionist. En venstreorientert zionist, som brukte sin karisma, sin autoritet og sin formuleringsevne for å dra israelerne over på sin side, skriver Horovitz.
Målet med det avslørte han selv senere i talen: Ingen fred kommer til å komme, uten at det presses fram fra grasrota. For politikerne vil ikke ta risiko, dersom ikke folket gir dem beskjed om å gjøre det.
– Rent følelsesmessig var Obamas tale grunnleggende påvirkende. Han har nok overbevist mange israelere om å skifte sitt syn på ham. Han vant dem over. Men å vinne dem politisk, det er noe ganske annet, avslutter Horovitz.
Oppfatter USA som problemet
På israelsk høyreside har Obama-besøket fått en mer kjørlig velkomst. Bosetteren Elyakim Ha’etzni undrer om det ikke egentlig er amerikanerne og Obama selv som er problemet i forholdet med palestinerne, snarere enn løsningen.
– De arabiske statenes forventninger om amerikansk press på oss, gjør dem selv mer radikale, skriver Ha’etzni i Yedioth Aharonoth.
Han mener USAs krav om å stadig gi bort flere landområder til palestinerne, «bare fører arabiske kniver nærmere strupene våre».
– Mens de fleste palestinerne er imot formelle avtaler [med Israel], så er sameksistens likevel et eksisterende faktum. Så Vestens insistering på at araberne skal undertegne dokumenter [om å anerkjenne Israel] – en forrædersk handling for deres vedkommende – er uforklarlig. Et slikt dokument vil ikke ha noen verdi og ingen ville ha implementert det, tror han.
Etterlyser mer kreativitet
Naftali Bennett, leder for Bayit Yehudi og ny handelsminister, var en av de første israelske politikerne som kommenterte Obamas tale.
– Tiden er kommet for en større grad av oppfinnsomhet og innovasjon i arbeidet med å løse Midtøsten-konflikten. Generelt kan en heller ikke okkupere land innenfor ens eget land, sa Bennett før han på diplomatisk vis la til: «Men jeg er sikker på at Obamas ord ble sagt på grunnlag av omtanke og sant vennskap.»
En kilde i PA sier til Jerusalem Post at de er skuffet over at Obama ikke «praktiserte en tøffere politikk mot de israelske bosetningene. Han ønsker at vi skal returnere til forhandlingsbordet uten forhåndskrav, mens byggingen i bosetningene fortsetter. Det er noe en sann palestinsk leder ikke kan gjøre.»
