De to første dagene med samtaler mellom de israelske og de palestinske forhandlingsdelegasjonene er over. Partene reiser onsdag tilbake til Midtøsten og vil fortsette diskusjonene om to uker, enten i Ramallah eller i Israel.
– Vi skaper framgang og arbeider for å ende konflikten, diskutere alt – for alt trekkes fram i lyset. Valget for hver av oss som representanter, er mellom å motta applaus fra hennes eller hans støttespillere […] eller gå inn i rommet med det for øyet å komme fram til en endelig avtale. Det er det siste jeg ønsker å gjøre, forklarte Tzipi Livni til Yedioth Aharonoth etter tirsdagens program i Washington.
Men å oppnå en varig løsning har vist seg å ikke være enkelt, med tanke på de mange forsøkene som har blitt gjort de 22 årene siden Madrid-konferansen. Det er også Israels diplomatiminister klar over og vet at de neste ni månedene blir tøffe.
– Vi går ikke inn i disse forhandlingene fulle av eufori og med en tro på å skape et nytt Midtøsten, sier hun.
– Tiden er inne
USAs utenriksminister John Kerry stilte opp på en felles pressekonferanse midnatt amerikansk tid, sammen med Livni og PAs sjefsforhandler Saeb Erekat. Da hadde han nettopp fullført et møte med de to, som oppsummerte utviklingen i gårsdagens forhandlinger. Han berømmer israelerne og palestinerne for å ta «tøffe valg» og at møtet de hadde hatt var «svært positivt».
– To stater fortjener hvert sitt landområde å kalle sitt eget […] Tiden er inne for en varig fred, la han til.
Også Erekat uttrykte at han var fornøyd med de første to dagene og at alle vanskelige spørsmål er oppe til debatt.
Fangefrigjøring skaper nye nederlag
Meningene er selvsagt mange i israelsk presse på tampen av den første forhandlingsrunden. To kommentatorer velger å fokusere på det som skjedde før forhandlingene satte i gang, da regjeringen søndag besluttet å frigjøre 104 palestinske sikkerhetsfanger. Den første av dem vurderer hvilke konsekvenser det kan ha for Israel, og påpeker at regjeringen har gitt etter for palestinske forhåndskrav før de har mottatt noe som helst til gjengjeld.
Ifølge Ruthie Blum, i sin kommentarartikkel i Israel Hayom, er det nettopp situasjoner som dette PA-president Mahmoud Abbas lever og ånder for. Å presse Israel til å gi etter, som igjen fører til at de må gi etter enda mer neste gang fredsforhandlinger blir et tema.
Hun spekulerer i om Israels statsminister Benjamin Netanyahu har fått «forsikringer» fra USA om at et eventuelt forsvarsangrep på Irans atomreaktorer vil skje i fellesskap, i bytte mot å frigjøre de 104 fangene og inngå i nye forhandlingsrunder. Men den nye Iran-presidenten Hasan Rouhani «blir sett på som en moderat av Obama-administrasjonen. […] Som Abbas vet han hva vestlige diplomater liker å høre», skriver Blum. Hun lar sin skepsis skinne gjennom.
– Gi uten å få
Nahum Barnea, seniorkommentatorer i Yedioth Aharonoth, begynner sitt innlegg med å hylle Netanyahus helomvending i forhandlingsspørsmålet. At statsministeren denne gang har snudd fra å være imot alle forhandlinger uten at palestinerne først «gir noe», til å «gi noe uten å få», er bra, mener Barnea. Å være statsminister gir deg en utvidet forståelseshorisont, som de fleste andre israelere sjelden vil få. Den samme utviklingen stod tidligere statsminister Ariel Sharon for, da han gikk fra å være imot en tostatsløsning til å trekke Israel ut av Gaza.
Men Barnea er misfornøyd med forklaringen Netanyahu gir på sin helomvending. Han forklarer ikke til folket om han virkelig har endret mening og tror på en løsning, eller om det er amerikansk press som har gjort at «Kong Bibi» har måttet gjøre knefall for verdens mektigste president. Netanyahu har heller ikke forklart hvorfor han valgte å frigjøre fangene PA krevde, snarere enn å innføre en fullstendig byggestans, i «forhandlingene om forhandlingene» med Abbas.
– Det er synd at han ikke forklarer at han har sett begrensningene i sin makt i løpet av den siste perioden som statsminister. «USA er en verdensmakt», kunne han fortalt oss. «De kan tillate seg å ikke frigjøre fanger. Israel har ikke råd til å ta seg en slik luksus», skriver Barnea.
Blum er en representant for israelsk høyreside, Barnea for venstresiden.
