I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen må ta slutt!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

 

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

 

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

En «stormfull» politisk vinter i Knesset

Den israelske nasjonalforsamlingen Knesset. (Foto: Joshua Paquin, flickr.com)
Den israelske nasjonalforsamlingen Knesset. (Foto: Joshua Paquin, flickr.com)
I dag er Knesset samlet igjen for første gang etter sommerferien. Svært mange hendelser de neste månedene kan endre israelsk politikk.

Det politiske landskapet i Israel har få innslag av «konsensuskultur» slik vi kjenner fra norsk politikk, pluss at svært mange saker som vedtas eller drøftes oppleves som eksistensielle. En slik situasjon gjør at det ofte er høyere temperatur og sterkere meninger enn det norske Stortinget.

Vintersesongen i Knesset 2013-2014 kan denne gangen bli ekstra spennende å følge med på. Interne partikamper, stramme budsjetter og kommunevalg er alle saker som kan endre israelsk politikk. Regjeringen som består av Likud, Israel Beiteinu, Yesh Atid, Bayit Yehudi og Hatnua skal få en tøff jobb med å overleve i sin nåværende form.

Ha’aretz-journalist Jonathan Lis gir oss en innføring i de viktigste sakene for de kommende månedene.

1. Lieberman ut av Knesset eller inn i regjeringen?
Israel Beitenu-leder Avigdor Lieberman har lovet å trekke seg fra Knesset dersom han blir domfelt for korrupsjon i distriktsdomstolen i Jerusalem. Det er ventet at dommen faller rundt 6. november. Dersom han ikke blir domfelt, går han inn i regjeringen som utenriksminister.

2. Likud-Beiteinu kan splittes
Det var høye forhåpninger for ett år siden, da Lieberman og statsminister Benjamin Netanyahu valgte å gå til valg med en politisk samarbeidsliste mellom henholdsvis Israel Beiteinu og Likud. Men i stedet for å oppnå rundt 50 mandater som de håpet, endte de på 31. Om få uker vil sentralkomiteen til Likud stemme over framtiden til samarbeidsplattformen. Trolig blir det et rungende nei til å fortsette slik som nå.

3. Netanyahu isoleres i eget parti
Statsminister Netanyahu har beveget seg noe politisk mot venstre i forhold til en tostatsløsning med palestinerne de siste 4-5 årene. Samtidig har partiet hans beveget seg godt mot høyre. I Likud er det alle partimedlemmene som bestemmer hvordan valglisten skal se ut. I forrige valg førte det til at mange på venstresiden i partiet, sterke allierte av Netanyahu, havnet for langt nede til å komme inn på Knesset. Men mange på høyresiden, som er tilhengere av bosetninger og motstandere av en tostatsløsning, ble valgt inn.

Det har gjort at Netanyahu er i ferd med å bli isolert i eget parti og miste den sterke støtten han har hatt internt tidligere. For eksempel har han møtt kraftig motstand mot frigjøringen av palestinske fanger og for vilje til å gi fra seg landområder i en avtale med PA. Det forhandlingsvillige Yesh Atid lover nå at de vil støtte statsministeren i samtalene, for å veie opp mot konflikten i Likud. Det største opposisjonspartiet Ap har lovet å gå inn i regjeringen for å redde fredsprosessen, skulle det vise seg å være nødvendig.

4. Religion og stat
Forholdet mellom religion og stat er den store ideologiske debatten i Israel så langt dette århundret. I få saker er de politiske skillelinjene like store. Lis spår derfor at spørsmålet vil være sentralt også denne gangen.

Yesh Atid er et parti som ønsker et skille mellom religion og stat. Denne høsten vil de legge fram nye lovforslag i Knesset, som gjør det mulig for lokale myndigheter selv å bestemme om de vil ha offentlig transport på sabbaten. De neste ukene vil også den nye kontroversielle vernepliktsloven gå gjennom sine to siste Knesset-høringer, noe som skal presse flere ultra-ortodokse til å gjennomføre militærtjeneste og siden gå ut i arbeidslivet. De har også fremmet et forslag om å øke sperregrensen til Knesset med ett prosentpoeng, opp til fire prosent.

5. Kommunevalg
Årets kommunevalg blir spesielt avgjørende for nevnte Yesh Atid, som er så nytt at det fortsatt ikke har noen lokale representanter. Partileder Yair Lapid er for øyeblikket en svært upopulær finansminister, som utvilsomt er dårlig PR foran et lokalvalg. Dette valget vil vise om velgerne tar dem seriøst som parti.

Et langt mer populært regjeringsparti, Bayit Yehudi, håper å få rekordmange 150 representanter inn i kommunestyrene rundt om i landet.

6. Partiledervalg i Arbeiderpartiet
De to forrige partilederne i Arbederpartiet som har stilt til gjenvalg har tapt. Men Shelly Yachimovich håper å beholde sin posisjon i partiet, til tross for at valgresultatet i vår for den gamle giganten i israelsk politikk, ikke var voldsomt imponerende.

Hun blir utfordret av Yitzhak Herzog. En mann som er enda mer skeptisk til å gå inn i en regjering styrt av Benjamin Netanyahu og Likud i dette Knesset, enn det Yachimovich er. Skulle han vinne kan det bli avgjørende, dersom Netanyahu for eksempel må bytte ut Bayit Yehudi for å holde liv i forhandlingene med PA.

Her er hva vi ønsker at du skal gjøre nå

  1. Bli medlem av MIFF (fra kr. 4 per uke)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel. Vipps 39881
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart