I arabiske land har «æresdrap» vært et viktig fenomen i århundrer. De rammer i alt vesentlig kvinner som mistenkes for å ha en kjæreste, for ikke å si elsker, som anses som upassende. Ofte stiller man små krav til bevis. Det kan være nok at man får mistanke rettet mot seg.
Det gjaldt for eksempel Thamar Zeidan, en 32 år gammel tobarnsmor fra landsbyen Deir al-Ghusun på Vestbredden. Noen hadde sett at en åpenbart beruset mann forlot hennes hus en morgen. Det førte til at landsbyens eldste, blant dem en som var valgt til parlamentet for Hamas, samlet seg og undertegnet et opprop for formelt å bannlyse familien så den ikke lenger tilhører stammen. Oppropet ble slått opp i landsbyens moské og på berørte hjem.
Når det er mistanke om «ulovlig» seksuell aktivitet, anses det som en stor skam for kvinnens familie. Den eneste måten man kan vaske bort skammen på, er ved at en av kvinnens nærmeste mannlige slektninger – helst faren eller broren – dreper henne. Det skjedde også i det tilfellet vi snakker om her. Noen dager etter ble kvinnen funnet død, kvalt med en metall-ledning mens hun sov. I første omgang visste man ikke om det var faren eller en bror som hadde drept henne. Men etter hvert har faren tilstått.
Slike æresdrap er forbudt etter loven. Men det vanlige er at slike saker dysses ned. Det står kanskje en ganske liten notis om at en kvinne er død «under uklare omstendigheter». Men ingen detaljer og ikke navn på forbryteren. Slike drap møter stor forståelse, og en eventuell straff er som regel liten.
I det tilfellet vi mest omtaler her, ble det mer oppstuss. Parlamentarikeren og de andre som undertegnet oppropet, ble kritisert for å ha kommet med noe som i virkeligheten er en oppfordring til å myrde henne, sa kritikerne. Men det benekter parlamentarikeren, Abdel Rahman Zeidan. Oppropet rettet seg mot kvinnens far, som hadde gitt sine barn «for mange friheter». Han sa at det er galt å ta loven i sine egne hender.
Sterk økning
Drapet på Thamar Zeidan var det 27. drapet hittil i 2013 på Vestbredden, det området PA (under ledelse av Abbas) styrer. [Om det er mørketall, vet jeg ikke.] Det er mer enn dobbelt så mange som dem som ble drept i 2012.
Andre årsaker
Når jenter blir utsatt for «æresdrap», kan noen ganger økonomiske forhold, strid om arv, være en medvirkende årsak. Og noen ganger kan jenta ha vært utsatt for incest, og blir drept for at gjerningsmannen skal slippe unna. Det kan man naturligvis ikke innrømme, så skambelagte seksuelle forhold blir den oppgitte grunnen.
Milde lover
Som nevnt er æresdrap formelt sett forbudt. Men straffene er altså milde, hvis det er straff i det hele tatt. Det er stor forskjell på hvordan kvinner og menn blir vurdert. Når en mann begår ekteskapsbrudd, sier man gjerne at «gutter har alltid vært gutter». Og det heter gjerne at islam krever at det er fire vitner til handlingen. For kvinner er mistanke nok.
Ca. 30 tilfeller av «æresdrap» kan kanskje virke som om det ikke er så mange. Men når det er en reell fare for at slekta vil gjøre alvor av slike trusler, vil det ha en sterk påvirkning på oppførselen til jentene.
Noen palestinere arbeider for å innføre lover som gir kvinner bedre beskyttelse. Men selv om det skulle være flertall for slike lover, er det ikke noe fungerende parlament. Det har ikke møtt siden den kortvarige, blodige borgerkrigen mellom Hamas og Fatah i 2007, og valgperioden er gått ut for lenge siden.
Abbas har brukt sin utøvende makt til å endre og fjerne deler av straffeloven. Men han har ikke gjort noe for å bedre kvinnenes stilling i disse sakene.
En undersøkelse
En undersøkelse gjort av universitetet i Cambridge i Storbritannia om forholdene i nabolandet Jordan, viser at en tredel av befolkningen er enig i æresdrap. I Jordan er det 15-20 «æresdrap» i året i en befolkning på 6,3 millioner, mens det i de palestinske områdene altså er ca. 30 i en befolkning på ca. 4 millioner. [Araberne i Israel holdes her utenfor. Det er langt færre «æresdrap» i Israel, for der straffes det som vanlige mord.]
Undersøkelsen legger skylda for «æresdrap» på lav utdanning, en patriarkalsk og tradisjonell virkelighetsoppfatning og vektlegging av kvinnens «dyd». Men det er også en vanlig oppfatning at vold mot andre er moralsk berettiget.
I de palestinske områdene har bare 17 % av kvinnene i arbeidsdyktig alder betalt arbeid utenfor hjemmet. Det har sammenheng med kulturelle forhold. Det har nok også en viss sammenheng med at den økonomiske veksten i de palestinske områdene har stoppet opp. I perioden 2008-2011 var veksten på hele 9 % i året. Nå er den nede i bare 1,8 % [noe som vel er lavere enn befolkningsveksten, slik at gjennomsnittsinntekten heller minker enn øker]. Både arbeidsledighet og fattigdom ligger på omtrent 25 %.
Kilde: En artikkel fra Reuters publisert på ynetnews.com 11. desember 2013.
