Fatah går i kompaniskap med bevegelsen som åpent drømmer om å utslette Israel.
Tirsdag 29. april går den avtalte forhandlingsperioden mellom Israel og PLO ut, og det er lite som tyder på at samtalene vil fortsette. Palestinerne stiller krav for å fortsette samtalene som Israel ikke vil innfri, og sterke krefter i den israelske regjeringen ser lite grunn til å betale en høy pris for å fortsette samtaler som de ikke tror vil føre til noen varig løsning.
Kampen om hvem som har ansvar for samtalenes sammenbrudd har allerede pågått lenge. Episoder som Israels utsettelse av siste fangeløslatelse og ny utbygging i bosetninger blir nevnt fra palestinerne. PAs avtalebrudd med søknad om opptak i internasjonale organisasjoner og konvensjoner blir nevnt fra israelsk side.
Dette er imidlertid overflateproblemer. Grunnleggende sett forblir problemet at palestinerne, og deres allierte i Den arabiske liga, ikke har godtatt at Israel er kommet for å forbli som en stat med klart jødisk flertall og jødisk identitet. ”Vi uttrykker vår fullstendige avvisning av oppfordringen til å betrakte Israel som en jødisk stat,” erklærte medlemslandene i Den arabiske liga 26. mars. Det er det samme svaret araberne ga da flertallet i FNs generalforsamling i 1947 foreslo å dele mandatområdet Palestina i en jødisk og arabisk stat.
Den interne politiske kampen i det palestinske samfunnet blir ofte glemt i analyser av konflikten. De siste månedene har PA-president Mahmoud Abbas blitt stadig mer utfordret av Mohammed Dahlan, tidligere sjef for de palestinske sikkerhetsstyrkene på Gaza-stripen. Dahlan pleier nære forbindelser med lederne i De forente arabiske emirater, hvor han har bodd de siste fire år. Han er også en nær venn av Saudi-Arabias mektige etterretningssjef Bandar bin Sultan.
Dahlans arabiske sponsorer frykter Irans atomprogram mer enn israelerne. De ønsker seg en palestinsk leder som kan slå ned på islamistene og stanse Irans innflytelse i det palestinske samfunnet. Drømmen deres er en palestinsk leder som Abdel Fattah al-Sisi, Egypts mektige general, mener Lee Smith, redaktør i Weekly Standard.
Abbas merker pusten til sin 27 år yngre utfordrer i nakken. Han har konfiskert pengeoverføringer fra De arabiske emirater til Dahlans støttespillere på Gaza-stripen, og truet med å utvise dem fra Fatah. Han skal også ha brukt seks millioner kroner på et massebryllup for 300 palestinere, for å unngå at Dahlan fikk æren av å finansiere festen.
I Norge blir det ofte glemt at legitimiteten til Abbas ikke er særlig større enn andre arabiske diktatorer. Han ble valgt for en fireårsperiode i 2005, men har siden unnlatt å holde nye valg.
Avklaringer omkring nytt valg har de siste årene vært et hovedpunkt i forhandlingene for å få til samarbeid mellom Fatah og Hamas. Det har kommet mange meldinger om gjennombrudd og samlingsregjeringer, og bare tiden vil vise om det denne gang, i motsetning til tidligere, vil skje noe i praksis. Hittil har både Fatah og Hamas sett seg best tjent med at det ikke ble avholdt noe nytt valg. Kanskje kommer tilnærmingen nå fordi begge parter føler seg presset av Dahlan og hans lokale og internasjonale støttespillere?
Fatahs nye samarbeid med Hamas er i hvert fall et tydelig signal til israelerne. I stedet for å bruke de siste dagene av april på å avslutte en avtale som ville gitt dem en palestinsk stat, menger Fatah-toppene seg med Hamas-lederne på Gaza-stripen. «Jeg oppfordret til palestinsk samling for å danne én regjering, ett politisk system og ett nasjonalt program,» sa Hamas-leder Ismail Haniyeh.
Programmet som forener Hamas og Fatah er velkjent, målet om en framtid uten Israel. Fatah uttrykte det slik på sin siste generalforsamling i 2009: «En absolutt motstand, som ikke kan trekkes tilbake, mot å anerkjenne Israel som en ‘jødisk stat’.» Det er et nasjonalt program hvor den palestinske befolkningen blir mest skadelidende.
