Pave Frans begynte besøket i Midtøsten lørdag 24. mai på flyplassen i Amman i Jordan. Blant postene på programmet i Jordan var å besøke stedet hvor Jesus ble døpt, og å treffe syriske flyktninger. Han tok sterkt til orde for å stanse blodbadet der.
Søndag morgen dro paven til Vestbredden, nærmere bestemt Betlehem, som tradisjonelt har vært en by med kristent flertall, men som nå har et stort flertall av muslimer. Der møtte han politiske og religiøse ledere. Han møtte også barn fra tre flyktningleirer. De palestinske myndighetene sørget for at han fikk se «muren» (den israelske sikkerhetsbarrieren) på nært hold.
Søndag kl. 16.30 dro han fra Betlehem. Resten av dagen gikk for det meste til møter med patriarken av Konstantinopel og andre kirkeledere.
Mandag hadde han først et møte med stormuftien av Jerusalem og besøk på Tempelplassen. Han besøkte deretter Vestmuren (Klagemuren) og la en lapp med en bønn inn i muren. Han nedla kranser på minnesmerket for terrorofre på Herzl-fjellet i Jerusalem, og på graven til Theodor Herzl, som regnes som zionismens far. (Zionismen er den tanken at jødene har rett til å ha en stat i fedrenes land hvor de er i flertall og kan styre seg selv.) Han var på Yad Vashem, minnesmerket over Holocaust. Han hadde en forholdsvis lang samtale med president Shimon Peres og en kortere med statsminister Benjamin Netanyahu. Og ellers var han mest sammen med religiøse ledere og troende kristne. Han reiste tilbake til Roma mandag kveld.
Hva ville paven oppnå?
Blant det som nok var viktig for paven, var å vise medfølelse med lidelsene til både jøder, palestinere og andre i området (særlig syrere).
Han gikk inn for en fred som alle kan leve med. Han oppfordret muslimer, kristne og jøder til å arbeide sammen for rettferdighet og fred.
Mange israelere oppfattet kransen på Herzls grav som en støtte til Israel som en jødisk stat. Palestinerne nekter å godta dette, de forlanger ”rett til å vende tilbake”.
En viktig faktor for paven var kristen enhet. Han hadde mange møter med kristne ledere og andre kristne av ulike slag.
En viktig faktor var rimeligvis å styrke og oppmuntre de kristne til å holde ut under forfølgelse fra den muslimske majoriteten i ulike arabiske land. Han måtte gi palestinerne så mye støtte at det ikke gjorde vondt verre for kristne arabere, men heller bedret deres situasjon.
Hva Netanyahu sa
Netanyahu kommenterte «muren» (sikkerhetsbarrieren), siden paven hadde bedt en kort bønn der, på et sted hvor det på «muren» var skrevet: «Betlehem ser ut som Warszawa-ghettoen.»
Netanyahu sa at barrieren har reddet tusener av liv [fordi den forhindrer de fleste planlagte terrorangrep]. Han sa også at hvis oppfordringen til vold og terror mot Israel slutter, vil ikke Israel ha behov for sikkerhetsbarrieren og andre sikkerhetstiltak.
– Jeg lengter etter den dagen når din [pavens] oppfordring til å anerkjenne staten Israel og jødenes rett til en egen stat hvor de kan bo i fred og trygghet vil bli godtatt av naboene, sa han.
Han sa at Israel tar vare på kirkene på steder som Jerusalem og Nasaret. I Israel er de kristnes rettigheter beskyttet. I Israel finnes det religiøs toleranse. Roten til konflikten er at palestinerne ikke anerkjenner jødenes rett til en egen stat. Når de anerkjenner Israel som jødenes hjemland, vil konflikten ta slutt.
Netanyahu fortalte om en rapport som var vist på Kanal 10, om palestinske barn i Jenin, som ligger på Vestbredden. Barna holdt opp lekevåpen og sa at de ønsket å dø, slik at Israel også ville dø. Han påpekte at hatpropagandaen i de palestinske områdene også smitter også på Europa. Et resultat var angrepet i Brussel mot et jødisk museum på lørdag (dagen paven ankom Det hellige land), hvor fire mennesker ble drept.
Paven anerkjente Israel
Den 30. mai 2014 ble sjefredaktøren av Times of Israel og tidligere sjefredaktør av Jerusalem Post, David Horovitz, intervjuet på den engelske dagsrevyen på IBA (Israels «NRK») om pavens besøk i Israel.
Han sa at dette var den fjerde paven som besøkte Israel. Den første av dem ville ikke en gang innrømme at han var i Israel. Han nektet å bruke navnet Israel på landet han besøkte.
Den fjerde paven, Frans, som altså nylig var i Israel, besøkte graven til mannen som grunnla moderne zionisme, læren om at jødene har rett til en stat hvor de kan være frie og styre seg selv.
Her kan du lese mer om forholdet mellom den katolske kirken og det jødiske folket.
