Det skriver den israelske professoren Hillel Frisch i en artikkel 22. oktober. Han påpeker med nye tall hva Med Israel for fred (MIFF) også har meldt flere ganger tidligere: Palestinerne får mange ganger mer bistand per hode enn andre folkeslag med langt dårligere levekår. I 2010 fikk palestinerne fire ganger mer i norsk bistand per innbygger enn mye fattigere folk på Haiti. I 2006 fikk palestinerne fem ganger mer i norsk bistand per innbygger enn de afrikanske land som fikk mest norsk bistand per innbygger.
Store forskjeller
Når velferdsgoder og offentlige investeringer skal fordeles i et land, kommer det klager om diskriminering dersom noen distrikter får mye mindre eller mye mer enn landsgjennomsnittet. Hva ville du tenkt dersom Vestfold fikk 14 ganger større statlige overføringer enn Østfold per innbygger, og det samtidig med at folk i Vestfold fra før var nesten seks ganger rikere enn folk i Østfold?
Det er akkurat disse forholdstall som gjelder for palestinerne på Vestbredden og Gaza-stripen på den ene siden og Etiopia i Afrika på den andre siden. Palestinerne er som vårt fiktive Vestfold, de får 14 ganger mer i internasjonal bistand per innbygger enn Etiopias innbyggere.
Diskrimineringen fremstår i enda grellere lys dersom man sammenligner økonomien til palestinerne og etiopierne. Brutto nasjonalprodukt per innbygger for Etiopia er rundt 3300 kroner per innbygger. Palestinernes brutto nasjonalprodukt er rundt 18.600 kroner per innbygger.
Denne skjevheten kan ikke forklares i at Etiopia har relativt mange innbyggere og palestinerne er relativt få. Liberia, et av verdens fattigste land, har omtrent like mange innbyggere som det er palestinere på Vestbredden og Gaza-stripen. Likevel får de nesten fire ganger mindre i bistand per innbygger enn palestinerne. Og det selv om de er nesten 7 ganger fattigere enn palestinerne.
Hvordan kan det ekstraordinært høyre bistandsnivået til palestinerne forklares, undrer Frisch. «Mye av det kan bli forklart med europeerne og amerikanernes tro på at med økonomisk hjelp kan man kjøpe seg fred og ro. Men noe av diskrimineringen kan være fordi man tenker at afrikanerne er mindre verdt innsatsen, en tanke som må kalles ‘rasistisk’,» svarer professoren.
Bistand frigjør til terroraktivitet
Professor Frisch påpeker at Etiopia er en stat som deltar i kamp mot terror, blant annet mot terrorgruppen al-Shabab. På den andre siden, er den største politiske og religiøse bevegelsen blant palestinerne nettopp en islamistisk terrorgruppe. Internasjonal bistand til palestineren gir derfor, indirekte, en støtte til islamistisk terror. Bistandspenger som selvstyremyndighetene bruker på Gaza-stripen, omkring en tredel av budsjettet, frigjør Hamas til å bruke penger på våpen og andre krigsforberedelser.
Bistandspengene går også til å finansiere selvstyremyndighetenes skoler og offisielle medier, hvor islamistiske terrorister jevnlig blir hyllet som helter. Penger fra utlandet frigjør midler for palestinerne til å fortsette med å gi store økonomiske belønninger til dømte terrorister.
MIFF krever derfor at regjeringen, før det blir sendt nye bistandspenger til palestinerne, for det første fordømmer selvstyremyndighetenes indoktrinering til hat og hyllest av drap på sivile i skoler og myndighetsstyrte medier og krever innføring av tiltak for at dette opphører. For det andre krever at PA avvikler belønningssystemet for dømte terrorister og deres familier. Det må settes økonomisk makt bak dette kravet. Til slutt må regjeringen gjøre avvæpning av Hamas og de andre terrororganisasjonene på Gaza-stripen til en ufravikelig betingelse før ny bistand blir gitt.
Les mer om MIFFs bistandskrav til utenriksminister Børge Brende.
Hillel Frisch er professor i statsvitenskap og Midtøsten-studier ved Bar-Ilan universitetet og en forsker ved Begin-Sadat Center for Strategic Studies.
