Søk

I over 1400 år er det jødiske folket blitt undertrykt og forfulgt av arabiske og muslimske grupper i Midtøsten. Helt fra jødene begynte å gjenoppbygge en stat i sitt historiske og religiøse kjerneland, ble de møtt med avvisning, hatkampanjer, vold og terror.

Etter at arabiske land ble selvstendige fra europeiske kolonimakter, kom forfølgelsen av jødene tilbake med full styrke. Jødene som var en minoritet på omlag 2 prosent spredt omkring i Nord-Afrika og Midtøsten for hundre år siden, har etablert en stat på mindre enn 0,2 prosent av landområdet.

Selv om jødenes fiender har drevet dem ut av 99,8 prosent av området, fortsetter de krigen mot jødene i Israel. 7. oktober-massakren var en del av denne krigen. Det er også palestinske myndigheters hatopplæring og belønningssystem for terror.

Denne krigen må ta slutt!

Dessverre er det sterke krefter i Norge som støtter kampen for å undergrave verdens eneste jødiske statIsrael er i flere tiår blitt  demonisert av NRK, nyhetsbyrået NTB og andre medier. Norske skolebøker og den statsfinansierte elevsiden fn.no er fulle av feil om Israel. Etter 7. oktober 2023 har også regjeringen, med Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide i spissen, markert seg som noen av de mest anti-israelske politikerne i Europa. 

Denne propagandakrigen må ta slutt nå!

Hvis du er enig, bli medlem av MIFF nå!

Dersom du ikke vet hva du skal tenke om Israel

Dersom du støtter det jødiske folkets rett til sitt nasjonale hjemland i Israel

Dersom du allerede er medlem av MIFF

En lang rekke ganger, lenge før Gaza-krigen i 2023, er Israel blitt anklaget for folkemord mot palestinerne. Anklagen er blitt framsatt for å demonisere verdens eneste jødiske stat. 

Da PA-president Mahmoud Abbas besøkte Tyskland i 2022, anklaget han for eksempel Israel for å ha «begått 50 Holocaust» mot palestinerne. I Holocaust ble to tredeler av Europas jødiske befolkning drept av nazistene. Som kontrast har antallet arabiske innbyggere i Gaza og Vestbredden (Judea og Samaria) økt med fire hundre prosent etter 1948. Folkeveksten skjøt fart etter at Israel fikk kontroll over områdene i 1967.

Les mer på temasiden Løgnanklagene mot Israel om folkemord og etnisk rensning og artikler relatert spesielt til Gaza

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad, støttet av Iran, den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. Over 1200 israelere ble drept (kart, bilder og videoer), 251 kidnappet og over 4.800 skadet. Helt siden etableringen i 1988 har Hamas uttrykt drømmen om å utslette Israel og begå massakrer mot jøder. Bare israelske sikkerhetstiltak har forhindret dette tidligere. Bare israelske forsvarstiltak mot Hamas kan hindre at det skjer igjen. Hamas sier at de vil gjenta slike massakrer inntil Israel er utslettet.
 
8. oktober 2023 gikk også Hizbollah inn i krigen. De truet Israel med 150.000 raketter fra Sør-Libanon. Hizbollah er en shia-muslimsk terrororganisasjon som opererer i Libanon på vegne av Iran. Hizbollah står på terrorlistene til USAEUCanada og Australia, og er forbudt i Tyskland.
 

I 2014 påpekte MIFF de mange likhetene mellom Hamas og Islamsk Stat. Dessverre ble varslene ignorert av de fleste politikere og medier i Norge. Det ultimale målet til Hamas er systematisk blitt fordreid av for eksempel NRK.

Palestinske selvstyremyndigheter (PA) belønnet de etterlatte til de drepte terroristene med 20.000 kroner i en første utbetaling, senere kommer 3.800 kroner i måneden på livstid. Belønningen av terror er sponset av dine skattepenger.

De palestinske terroristene rykket inn i israelske landsbyer på en sabbatsmorgen, og israelske grensevakter ble tatt på sengen. De drepte et stort antall sivile – eldre, kvinner, barn – dødstallene har nå oversteget 1200. Som Islamsk Stat dokumenterte de sine egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i videoklipp. Omkring 250 mennesker ble tatt som gisler.

MIFF vet nøyaktig hvordan massakren på 1.200 israelere ble forberedt – og vi kjenner Norges rolle. Etter 7. oktober er det tid for en ny norsk tilnærming til konflikten! De store demokratiene gir klar støtte til Israels forsvarskamp, det samme må Norge gjøre.

At Hamas løslater gislene er det viktigste skrittet for å få til en raskest mulig avslutning på krigen. Se her hvordan du kan hjelpe.

Den redselsfulle krigen i kjølvannet av 7. oktober 2023 er alene ansvaret til Hamas, Iran og deres allierte. Hamas ønsker sivile tap på Gazastripen, sier en tidligere norsk forsvarssjef. Vi skulle så inderlig ønske for de sivile palestinernes skyld, at de fikk være med på fred og normalisering med israelerne. Men deres nasjonale bevegelse er blitt kuppet av de mørkeste, mest destruktive kreftene i verden.

For mer om krigen, se alle MIFFs siste nyhetsartikler og temasider nedover på denne siden.

Det var alltid riktig å støtte Israel. Gjennom århundrer ble det jødiske hjemlandet okkupert av romerske, bysantinske og ulike muslimske imperier [se tidslinje]. Jødene beholdt hele tiden sin sterke tilknytning til landet.

Dersom flere hadde støttet en jødiske statsdannelse for hundre år siden, kunne jødene hatt et tilfluktssted da nazistene startet med sin utryddelse. Men arabiske nasjonalister, inspirert av nazistisk antisemittisme, og islamistiske jihadister, skremte britene bort fra å oppfylle løftet om et jødisk nasjonalhjem. De brukte terror for å skremme, da som nå.

Dersom flere hadde støttet Israel på 1950- og 1960-tallet, ville kanskje ikke Egypt og Syria ha våget å mobilisere til krig. Men sovjetisk propaganda ble pumpet ut over Europa, og sakte, men sikkert er resultatene av Israels forsvarskrig blitt fordømt som «okkupasjon».

Dersom flere hadde støttet Israel, ville kanskje ikke Yasser Arafat ha klart å lure Nobelkomiteen og mange andre. Men Amnesty og andre humanitære organisasjoner har tatt opp arven etter Sovjets propaganda, og anklager ordningene som israelere og palestinere avtalte seg i mellom på 1990-tallet for «apartheid».

7. oktober 2023 ble det klart at jødehatende jihadister fortsatt dominerer i kampen mot Israel. Hvis du ikke støtter Israel etter massakren – hvor 1200 israelere ble drept, tusenvis skadet og over 250 tatt som gisler – vil du aldri støtte Israel. Da er det stor fare for at du alltid vil fortsette å være likegyldig.

Du bør støtte Israel fordi hatet som skapte Holocaust fortsatt lever, skrev MIFF i 2014. Du bør støtte Israel fordi Norge står overfor de samme fiender som Israel.

7. oktober 2023 ble det overtydelig hvor korrekt det var. Massakren ble begått av unge palestinske menn som er lært opp til jødehat og jihad på skoler finansiert av Norge.

  • I tredje klasse lærte de å «ofre blodet» for å «eliminere maktrøverne» og «utrydde restene av utlendingene».
  • I femte klasse har de lært at martyrdød og jihad er «den mest viktige mening med livet» og at jøder er «fiender av islam».
  • Terroristene fra 7. oktober lærte i syvende klasse at Israel er «Satans tjener». Da fikk de også lære at «å ofre livet i kamp er det største». Året etter ble de fortalt at barn som deltar i jihad er «sikkerhetsventilen i samfunnet».
  • I tiende klasse ble de fortalt at døden er skjebnebestemt og at jihad er deres kall. «Og vårt rene blod, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare, vil vi ikke spare,» blir det messet i en annen skolebok.
  • I tolvte klasse har de lært om å «returnere» med våpen i hånd. Elevene har lært at det betyr at Israel blir borte.

Du må støtte Israel – nå mer enn noen gang. Israel er i en forsvarskrig for å hindre at 7. oktober 2023 aldri mer skal gjenta seg. Hamas skal bli vingeklippet, slik at de aldri mer har militær kapasitet. Iran og Hizbollah skal bli avskrekket. Nå må du støtte Israels forsvarskamp!

Med Israel for fred samler Israel-venner med ulikt politisk ståsted, ulik tro og livssyn. Vi har også forskjellig syn på israelsk politikk. Når det gjelder saker som er omstridt internt i det israelske samfunnet, formidler vi de store gruppenes ulike hovedsyn, uten som organisasjon å ta stilling til spørsmålene.

MIFF sprer informasjon gjennom nettsider, sosiale medier (se over), møter i lokalforeninger og nasjonale konferanser m.m. MIFF forsvarer også Israel i mediene og har aktuelle kampanjer. Etter 7. oktober-massakren er vårt innhold sett mange millioner ganger rundt på de ulike plattformene.

Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:

  • Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
  • Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
  • 53,5 millioner annonsevisninger i Google
  • 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
  • Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
  • 6000 nye følgere på Facebook-siden
  • 3800 nye abonnenter på YouTube
  • 2300 nye følgere på TikTok
  • 1800 nye følgere på X
  • 1200 nye følgere på Instagram
  • 2,3 millioner videovisninger på Facebook
  • 1,5 millioner videovisninger på YouTube
  • 1 million videovisninger på TikTok

Les mer om MIFF og bli medlem nå!

Les artikkelen hvor MIFF korrigerer feil som stadig blir framsatt om Gaza og Hamas.

De generelle teknikkene som mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel

1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.

2. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.

3. Palestinske flyktninger blir nevnt ustanselig, selv om det har gått 75 år siden arabisk side tapte i forsøket på å utrydde den jødiske staten i 1948.

4. Levekårene til palestinerne blir ikke sammenlignet med arabiske naboland.

5. Folkeretten blir manipulert til kun å ramme den jødiske staten, og Israels rettigheter blir nesten aldri nevnt.

Les mer på temasiden Mediedekningen og bestill MIFFs bok Det falske bildet av Israel

Det skapes falske bilder av Israel i norsk skole, ikke bare på grunn av mange feil i læreverkene, men også fordi viktige elementer i det israelske narrativet er helt borte eller svært nedtonet. Klikk her for å lese faktasjekker og for å bestille MIFFs bok Opplært til fordommer.

Ingen verk nevner jødiske flyktninger fra arabiske land, og bare ett læreverk nevner Iran som en aktør i konflikten. Sterke anklager mot Israel blir framsatt, uten at Israels svar får komme fram

Mange skoleelever blir henvist av lærere til FN-sambandets infosider om Israel, Palestina og konflikten. Mange tror fn.no er en «nøytral og god» kilde.

Dette stemmer ikke. MIFF avdekket sommeren 2023 hvordan FN-sambandet misbruker skattepenger til å gi norske barn et falskt bilde av Israel. Organisasjonen er på ingen måte objektiv eller nøytral i forhold til Israel. FN-sambandet gjorde noen rettinger etter MIFFs første faktasjekk, men reagerte deretter med sjikanerende omtale av MIFF.

Selv etter 7. oktober-massakren er FN-sambandet uvillig til å kalle Hamas en terrororganisasjon.

KNESSET-VALGET 2006

HVA SKJER ETTER VALGET?

Etter israelske valg konsulterer presidenten de ulike partigruppene, og gir som oppgave å danne ny regjering til statsministerkandidaten som har størst sjanse for å danne en flertallkoalisjon.
Knesset-medlemmene som ble valgt 28. mars vil bli tatt i ed 17. april. Hvis ikke ny regjering er dannet innen den tid, vil det eldste medlemmet (Kadimas Shimon Peres, 82 år) i Knesset bli midlertidig ordfører.
Fristen for å danne ny regjering vil være 17. mai. President Moshe Katsav kan gi statsministerkandidaten en utvidet frist på 14 dager, men deretter må oppgaven med å danne en koalisjon gå til et nytt Knesset-medlem.

KOALISJONSBYGGING

På denne siden samler vi nyhetsnotiser om koalisjonsbyggingen etter Knesset-valget 2006.

 

REGJERINGSSAMTALER:

Ap og Kadima skal diskutere porteføljer
Tirsdag skal Arbeiderpartiet (Ap) og Kadima gå inn i neste fase av regjeringsforhandlingene, da de for første gang vil ta opp spørsmålet om hvilke ministerposter Ap skal bli tildelt, melder Jerusalem Post.
Etter langvarige forhandlinger er de to partiene nær en felles forståelse om regjeringsplattformen. Det eneste viktige hinderet som gjenstår er Aps krav om en økning i minstelønnen på 725 kroner innen september i år. Kadima har gått med på å øke den med 360 kroner og det endelige resultatet er ventet å havne et sted midt imellom.
Dermed kan man begynne diskusjonen rundt porteføljene for finans og utdanning. Ap-formann Amir Peretz fortalte reportere utenfor Knesset mandag, at han vil kreve å bli finansminister. Dersom dette ikke lykkes, vil han trolig be om å få en annen sosialøkonomisk post, i stedet for å bli forsvarsminister, opplyser nære medarbeidere. Peretz har nemlig ingen større militær karriere å vise tilbake til, som de fleste andre forsvarsministere har hatt, siden staten Israel ble opprettet.
Men også andre koalisjonspartier vil begynne kampen for sine porteføljer denne uken. Shas krever å få innenriksministerstillingen, Israel Beiteinu vil ha en sikkerhetsminister fra sitt parti, mens Gil ønsker å kontrollere helseministeriet.

18. apr. 2006 kl. 03.30 K. O. Bakken


REGJERINGSFORHANDLINGER:

– Kadima aksepterer gradvis økning av minimumslønn
Kadima skal ha akseptert Arbeiderpartiets krav om økning i minimumslønnen til tusen dollar i måneden, rapporterer Ha’aretz. Men økningen må komme gradvis, mener Kadimas forhandlingsgruppe. Aps sjefsforhandler, professor David Libai, tror uenigheten kan løses.
Økning i minimumslønnen var Arbeiderpartiets hovedløfte i valgkampen. Økningen vil innebære en økning fra dagens nivå rundt 4.900 kroner til 6.600 kroner.
Det er også uenigheter om regjeringsplattformen når det gjelder bosetningene på Vestbredden. Arbeiderpartiet ønsker at den nye regjeringen gir en klar forpliktelse til å evakuere illegale utposter. De ønsker også å inkludere begrepet «ensidig tilbaketrekning». Kadima går imot begge disse krav.

17. apr. 2006 kl. 10.00C. Myrland

LIKUD:

Vil ikke være med i Kadima-regjering
Likud ønsker ikke å bli en del av statsminister Ehud Olmerts regjeringskoalisjon. Det ble klart mandag. Hovedgrunnen bak avgjørelsen er planene om en ny ensidig tilbaketrekning fra Vestbredden, som er en av de viktigste sakene på Kadima-regjeringens agenda.
Etter to dager med forhandlinger mellom representanter fra Likud og Kadima, konkluderte man med at det politiske gapet dem imellom var for stort når det gjelder sikkerhetspolitiske spørsmål.

11. apr. 2006 kl. 07.00 K. O. Bakken

KADIMA:

– Kravene fra aktuelle partnere for høye
En regjeringskoalisjon med Arbeiderpartiet, Shas, og Gil ville kostet flere titalls milliarder kroner om Kadima skulle gitt etter for alle krav, hevdet medlemmer i partiets forhandlingsteam mandag.
– Budsjettet er langt fra romslig nok, og alle partiene er klar over det. Da vi spurte om hvor vi kunne finne pengene for å finansiere kravene, foreslo alle kutt i forsvarsbudsjettet. Vi sa, at med alt det de krever, måtte vi ha kuttet hele forsvarsbudsjettet, sier han.
Gils forhandlingsrepresentant Elie Goldschmidt sier deres krav er fornuftige og at «det er en forskjell mellom et parti som fremmer sekteriske krav for sine egne velgere, og våre krav som hjelper mennesker i alle aldre.»
På tross av avstanden mellom forhandlingsgruppene, håper Kadimas forhandlingsteam å fullføre plattformen for koalisjonen innen 10 dager, medregnet påskeferien. Etter dette vil forhandlingene om ministerpostene begynne, skriver Jerusalem Post.

11. apr. 2006 kl. 07.00 K. O. Bakken

 

MERETZ:

– Olmert vil evakuere alle bosetninger øst for sikkerhetsbarrieren
Ehud Olmert avsluttet den første forhandlingsrunden med potensielle koalisjonspartier mandag. Meretz-representanter fortalte etter forhandlingsmøtet at Olmert vil evakuere alle 68 bosetninger øst for sikkerhetsbarrieren på Vestbredden.
Meretz ivrer for å komme med i koalisjonen, og håper å holde Avigdor Liebermans Israel Beiteinu utenfor.
Mandag kveld drøfter Olmert videre strategi i forhandlingsarbeidet sammen med sine nærmeste medarbeidere i Kadima.

10. apr. 2006 kl. 02.00C. Myrland

MOSHE KATSAV:

– Ingen partier mot Olmert som statsminister
– Ingen partier i Knesset er imot at Ehud Olmert danner en ny regjering. Nye samtaler med partitoppene vil derfor være overflødige, varslet president Moshe Katsav tirsdag kveld.
Tidligere på dagen arrangerte Kadima-leder Olmert og Ap-leder Amir Peretz en felles pressekonferanse. Hemmelige forhandlinger mellom de to partitoppene har skapt gjensidig tillit. Partene forventer at en regjeringskoalisjon kan bli dannet i løpet av relativt kort tid.

5. apr. 2006 kl. 02.00C. Myrland

 

OLMERT OG PERETZ:

– Kadima og Ap vil være regjeringspartnere
Kadima-leder Ehud Olmert og Ap-leder Amir Peretz holdt en felles pressekonferanse i Jerusalem tirsdag ettermiddag. Formelle regjeringsforhandlinger mellom de to partiene vil starte så snart president Moshe Katsav utpeker Olmert som best egnet til å danne den neste regjering.
Peretz vil nå fremme Olmert som kandidat. Samtidig gravla han spekulasjonene om en koalisjon mellom Ap og høyresiden. Hemmelige forhandlinger har pågått mellom Kadima og Ap de to siste døgnene, og tilliten mellom partene har vokst. Peretz tror en koalisjon mellom Kadima og Ap kan bevares gjennom hele den kommende fireårsperioden.
De to partilederne nektet å motta spørsmål fra journalister under pressekonferansen. Kilder i Ap tror Amir Peretz vil få forsvarsministerposten.
Olmert hadde også et møte med Likud-leder Benjamin Netanyahu tirsdag. Netanyahu ble invitert til å være med i en Kadima-ledet koalisjon, skriver Jerusalem Post. Invitasjonen vil bli drøftet internt i Likud.

4. apr. 2006 kl. 17.00 C. Myrland

 

EHUD OLMERT:

Vil ha både Peretz og Lieberman i sentrale regjeringsposisjoner
– Ehud Olmert planlegger å danne en bred koalisjon med Ap-leder Amir Peretz som forsvarsminister, Ap-politikeren Yuli Tamir som utdanningsminister og Israel Beiteinu-leder Avigdor Lieberman i en sentral ministerstilling, skriver Jerusalem Post. Opplysningene skal komme fra Olmert selv i et lukket møte som ble avholdt mandag. Opplysningene blir bekreftet i en reportasje i Yedioth Aharonoth.
I et forsøk på å få med flest mulig partier, skal Olmert være villig til å trekke sin tilbaketrekningsplan ut av regjeringens politiske plattform. Grunnlaget for politikken overfor palestinerne vil bliOlmerts seierstale etter valget, hvor han inviterte PA-formann Mahmoud Abbas til forhandlinger. Olmert holdt åpen muligheten for at Israel vil gjøre ensidige tiltak dersom PA ikke er villig til å innfri de nødvendig krav.

4. apr. 2006 kl. 08.00 C. Myrland

REGJERINGSSAMTALER:

National Union-NRP møtte Ehud Olmert
Kadima-formann Ehud Olmert møtte mandag Zevulun Orlev og Benny Elon, de to fremste lederne i National Union-NRP. De tre diskuterte den politiske situasjonen etter valget i forrige uke. Den fungerende statsministeren uttalte, at selv om det religiøse partiet partiet trolig ikke vil gå med i hans koalisjon, er det viktig å danne en bred israelsk regjering. Han slo også fast at betingelsene for å bli med i regjeringen er en enighet om å fortsette den diplomatiske prosessen, samt å sikre en «stabil økonomi med [fokus på] sosial medlidenhet.»
Orlev og Elon fremmet også et forslag om å avholde en folkeavstemning, dersom en tilbaketrekning fra Vestbredden finner sted.
– Olmert sa at en folkeavstemning ikke er på agendaen, men at han ikke utelukker det i fremtiden, sa en av lederne til Yedioth Aharonoth.

4. apr. 2006 kl. 02.00 – K. O. Bakken

 

MERETZ OG GIL:

Støtter Olmert som ny statsminister
President Moshe Katsav har brukt mandagen til å møte lederne for ulike partier for å høre hvem de anbefaler som landets nye statsminister. Neste søndag bestemmer han seg for hvem han vil be om å forme en ny koalisjon.
Leder for Meretz, Yossi Beilin, anbefalte fungerende statsminister Ehud Olmert til å danne ny regjering. Også Gils (Pensjonistpartiet) formann Rafi Eitan stiller seg bak Kadima-lederen.
National Union-NRP valgte på sin side å uttrykke støtte til Arbeiderpartiets statsministerkandidat Amir Peretz, men ba om en to dagers utsettelse før de kommer med sitt forslag. Partiet vil med det forsikre seg om at de ikke blir utnyttet av Ap, i et forsøk på å skaffe seg finansministerposten i en Kadima-ledet regjering, skriver Jerusalem Post.

APs GENERALSEKRETÆR:

– Peretz regner med å bli statsminister
I følge Israels lover er det ingenting som sier at landets statsminister må komme fra det største partiet i Knesset. President Moshe Katsav må velge den som kan danne en mest mulig stabil regjering.
Her er litt av det politiske spillet som foregikk i helgen:
NU-NRP, som er på ytterste høyrefløy, vil at Ap-leder Amir Peretz skal danne en «sosialøkonomisk kriseregjering». Partilederne tror Peretz vil bevare status quo når det gjelder diplomatiske saker, og NU-NRP kan dermed forhindre Olmerts planlagte tilbaketrekning fra deler av Vestbredden.
Meretz, som er til venstre for Ap, foretrekker en koalisjon ledet av Olmert. Yossi Beilin lover at han ikke vil sitte i regjering med høyrefløypartiene.
Likud vil vurdere å foreslå Peretz som statsminister dersom Ap ber om det. Både Likud og Shas har utsatt sine møter med president Katsav til tirsdag, for å se hva de andre partiene gjør. «Jeg er mer komfortabel med Peretz sin forhandlingspolitikk overfor palestinerne enn Olmerts plan om ensidig tilbaketrekning», sier Benjamin Netanyahus støttespiller Yuval Steinitz. Partikollega Reuven Rivlin kritiserer tanken på å støtte Ap.
Ap vil ikke holde møter med høyrepartiene for å sikre støtte til Peretz, men de vil på ingen måte motsette seg at Peretz blir foreslått når partiene møter president Moshe Katsav.
Israel Beiteinu valgte å ikke anbefale noen statsministerkandidat på søndag. Mandag vil de revurdere sin beslutning.
«Peretz sine forsøk på å danne en koalisjon med høyrefløy-partiene snudde den politiske scenen opp ned søndag, og reiste spørsmål med om Ehud Olmert kommer til å danne den neste regjeringen», skriver Jerusalem Post.
– Amir Peretz forventer å bli landets neste statsminister, sier generalsekretær i Ap, Eitan Cabel. Med Shas, UTJ, Meretz, Likud, NU-NRP og Gil vil Ap ha en koalisjon med støtte fra 70 Knesset-medlemmer.
Veteranpolitikeren Shimon Peres tror ikke noen har sjanse til å danne en regjering uten Kadima. Også noen Ap-politikere ler av tanken på en regjering ledet av Amir Peretz.
– Dette er bare luftfekting for å redusere Kadimas pris i forhandlingene, sies det.
– Partiene kan ikke bruke konsultasjonen med presidenten til å styrke sin forhandlingsposisjon, understreker president Moshe Katsav.
Ap-leder Amir Peretz har nektet å treffe Kadima-leder Ehud Olmert etter valget. Konflikten mellom Olmert og Peres kan true en eventuell koalisjon mellom de to partiene, sier sentrale politikere i Ap og Kadima til Ha’aretz.

3. apr. 2006 kl. 08.00 – K. O. Bakken

 

OLMERT-PERETZ:

Lederstrid i mediene
Den politiske kløften mellom Kadima-leder Ehud Olmert og formann i Arbeiderpartiet Amir Peretz øker stadig, skriver Yedioth Aharonoth.
Kadima anklager Peretz for å oppføre seg «barnslig», når han nekter å møte Olmert til politiske samtaler.
– Han har enda ikke oppfattet at hans jobb som leder for havnearbeiderne i Ashdod er over, sa en talsmann for Kadima om den tidligere fagforeningslederen. «Hver dag fortsetter han å ødelegge for seg selv på denne måten. Han må betale en offentlig pris. Han påfører seg selv [politiske] skader. Folket forstår ikke spillet hans. Tiden jobber ikke i Amirs favør.»
– Det er mange sultne mennesker i Arbeiderpartiet og de vil begynne å utøve press på ham. Forhandlingene kan bli unnagjort raskt, men Amir skaper en unødvendig eskalering […] tilsynelatende fordi han har lovet for mye, til for mange mennesker, fortsetter han.
Peretz har tidligere krevd finansministerposten i den nye Olmert-regjeringen, men Kadimas talsmann svarer at «sannsynligheten for at han vil få finansporteføljen er meget lav, dersom vi ikke ønsker å se aksjemarkedet bevege seg mot en katastrofe».
Søndag ettermiddag starter president Moshe Katsav sine samtaler med de ulike Knesset-fraksjonene, for å rådføre seg om hvem han skal spørre om å utforme en ny regjering. Høyst sannsynlig vil dette bli Kadimas Ehud Olmert.

2. apr. 2006 kl. 10.00 – C. Myrland

 

AVIGDOR LIEBERMAN:

Vegrer seg mot å gå med i Kadima-regjering
Selv om han ikke utelukker tanken på å bli med i en Kadima-ledet regjering, sier leder for Israel Beiteinu at han ikke vil bli en del av en regjering, som ikke kjemper for sikkerheten. «Jeg har enda ikke sett noe [militært] svar på Kassam- og Katyusha-angrepene,» hevder Avigdor Lieberman.
En ensidig tilbaketrekning fra Vestbredden bør ikke bli et mål i seg selv for den neste regjeringen, mener partilederen. Heller bør den fokusere på sikkerhetssituasjonen i Israel.
– Tilbaketrekningen fra Gaza gjorde ikke en ende på terrorangrepene, fastholder Lieberman i et intervju med Israel Radio. Likevel vil han gjerne vurdere å bli med i Olmerts koalisjon, dersom opptegningen av Israels endelige grenser blir sett i sammenheng med demografiske og sikkerhetsmessige behov, og ikke bare er en «meningsløs tilbaketrekning til 67-grensen.»
Israel Beiteinu har med sine tolv Knesset-mandater etter tirsdagens valg, blitt det største partiet på israelsk høyreside. Dette er en posisjon som har vært forbeholdt Likud-partiet de siste tre tiårene.

RON BAR-ON:

– Lieberman kan bli med i koalisjon
Kadimas toppledere ønsker å danne en bredest mulig koalisjon, skriver Jerusalem Post. Israel Beiteinu blir ikke utelukket.
– Dersom Avigdor Lieberman aksepterer vår diplomatiske plan, kan jeg ikke se hvorfor han ikke kan være en del av koalisjonen, sier Kadimas Ron Bar-On.
– Vil dere også spørre Likud?, spurte journalisten.
– Jeg kan ikke utelukke den muligheten, svarte Bar-On i følge Ha’aretz.
– Den ideelle koalisjonen vil bestå av Kadima, Ap, Shas, Israel Beiteinu, UTJ og Pensjonistpartiet – og ha støtte fra 88 Knesset-medlemmer, sier medarbeidere av Ehud Olmert til Jerusalem Post.
– Ingen zionistiske partier kan bli utelukket, sier Olmert selv.
Jerusalem Post melder at Kadima vil tilby forsvarsministerstillingen til Arbeiderpartiet. Ap-leder Amir Peretz ønsker seg heller finansdepartementet.

30. mars. 2006 kl. 10.00 – C. Myrland

 

PARTIER PÅ HØYRESIDEN:

– Vil ha Ap med i Kadima-fri regjering
Representanter for Likud og Israel Beiteinu skal ha tilbudt Arbeiderpartiet å danne koalisjon med Ap-leder Amir Peretz som statsminister. Målet er å danne en bred koalisjon som ikke omfatter det største sentrumspartiet Kadima. Peretz skal ikke ha svart på tilbudene, men hans medarbeidere har klart avvist invitasjonene, skriver Ha’aretz.
Peretz har først og fremst presentert sosialpolitiske krav som betingelser for et eventuelt koalisjonssamarbeid. Eksempler på dette er økning av minimumslønnen, redusert bruk av midlertidig arbeidskraft, utvidelse av offentlige helsetjenester og endringer i pensjonsloven.

EHUD OLMERTS MEDARBEIDERE:

– Shas og Pensjonistpartiet blir med
Kadima er i gang med å danne Israels nye regjering. I følge Haim Ramon kan sammensetningen være klar allerede like etter jødenes pesach som starter 12. april, skriver Ha’aretz. Ehud Olmert, på sin side, er forberedt på at samtalene kan ta lang tid, skriver Jerusalem Post.
Nære medarbeidere av Kadima-lederen sier Shas og Pensjonistpartiet vil bli invitert med i koalisjonen. Arbeiderpartiet blir av mange oppfattet som den mest naturlige partner.
– Vi vil være i stand til å gjennomføre en tilbaketrekning på Vestbredden med støtte av 70 til 80 Knesset-medlemmer, antyder Ramon og statsminister Ariel Sharons rådgiver Dov Weisglass.
Fordi valgresultatet ikke gav betydelig avstand mellom Kadima og Ap, skal koalisjonslederen vurdere å gi bort minst to sentrale ministerposter, skriver Jerusalem Post. Stillingen som finansminister, utenriksminister, forsvarsminister og utdanningsminister blir regnet som de viktigste postene, skriver Yedioth Aharonoth. Ap-leder Amir Peretz kommer til å prioritere departementene som har innflytelse på sosial velferd.
Internt i Kadima er det ventet en intens kamp om stolene rundt regjeringsbordet, samt lederposisjonene i Knesset. Det relativt dårlige valgresultatet har gitt partiet mindre dominans enn det som meningsmålingene har spådd de siste månedene.

 

29. mars. 2006 kl. 18.00 – C. Myrland

 

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart