Ruth Calderon kommer med forslaget på bakgrunn av at Israel ikke har noen grunnlov. Partiene imellom er svært uenige i om å lage en grunnlov er en god idé, samt at det er et omfattende stykke arbeid. Som et slags «minste felles multiplum» foreslår Yesh Atid-representanten derfor å formelt gjøre Uavhengighetserklæringen fra 1948 til lov. Et dokument som allerede brukes flittig i prinsipielle saker av landets domstoler.
Det er første gang i Knessets historie at noen har reist ideen om å lovfeste Israels «jødiskhet». Calderon understreker at «jødisk stat» ikke er ment å henvise til den jødiske religionen, men det jødiske folk og deres kultur. Samtidig forklarer hun at staten fortsatt skal være forpliktet på rettighetene til alle folkeslag og religioner, som måtte befinne seg i Israel.
– Uavhengighetserklæringen slår uttrykkelig fast Israel er tenkt som en jødisk stat, som også er forpliktet på like rettigheter. Den er et balansert, jødisk og demokratisk dokument, basert på prinsippene om rettferdighet og likhet, som ikke er noe mindre relevant i dag enn det var da dette ble skrevet. Dersom vi ikke stadfester prinsippene vi ønsker å leve etter, vil de bli satt for oss, sier hun til Yedioth Aharonoth.
Sammen med Bayit Yehudis representanter, arbeider Calderon og flere andre Yesh Atid-politikere for øyeblikket med ett nytt lovforslag, som på en mer gjennomarbeidet måte stadfester Israels jødiske karakter.
Uavhengighetserklæringen ble lest opp 14. mai 1948 av landets første statsminister David Ben Gurion, for å formelt erklære Israel som en uavhengig og selvstendig stat.
