I Israel er Knesset (Israels «Storting») i utgangspunktet valgt for 4 år. Men som regel blir det nyvalg før hele perioden er gått. Det skjer ved at Knesset vedtar en lov om valg.
En grunn til at det er vanskelig å holde en regjering sammen hele perioden, er at det er sterkere interne motsetninger i det israelske samfunnet enn i et land som Norge. Vi har selvsagt motsetningene mellom jøder og arabere. Men også internt i det jødiske samfunnet er det flere og sterkere motsetnings-faktorer enn hos oss.
Vi har selvsagt de vanlige motsetningene mellom by og land, mellom sosialister og mer liberale, mellom yrkesgrupper og inntektsgrupper. Men det er også andre motsetninger
Jøder fra muslimske land
Tallmessig er det jødiske samfunnet i Israel delt i to omtrent like store deler: De som har bakgrunn fra Europa (de fleste av dem fra Øst-Europa) og fra muslimske land (de fleste fra arabiske land, men også Iran, muslimske deler av det tidligere Sovjetunionen og andre land). Dersom vi regner avstamning på farssida, er europeisk og «orientalsk» nokså nøyaktig like stort. Men mange har europeisk bakgrunn på farssida og orientalsk på morssida. Og omvendt, selvsagt. Så godt over halvparten av den jødiske befolkningen i Israel har bakgrunn i muslimske land, og de aller fleste forlot det muslimske området som flyktninger: Nesten uten eiendeler etter å ha vært utsatt for trusler og ofte også vold. Mange ble direkte fordrevet (fikk beskjed om å dra). Ingen arabiske land har vært villig til å drøfte erstatninger til de jødiske flyktningene.
Generelt stemmer jødene fra muslimske på høyresida, mens europeiske jøder oftere stemmer å venstresida.
Jødene som kom fra det tidligere Sovjetunionen etter at kommunismen brøt sammen rundt 1990, er også en nokså spesiell gruppe. Mange holder på det russiske språket. De tenderer mot å være høyreorienterte og lite religiøse.
Religion
Israel er verdens eneste jødiske stat. Det betyr blant annet at mens butikkene er stengt 1. påskedag i Norge fordi det er en kristen helligdag, er det de jødiske helligdagene som gjelder i Israel. Og så er det konflikter om hvor sterkt religionen skal prege samfunnet. Skal for eksempel busser stå på sabbaten, som er fra fredag kveld til lørdag kveld? Hvor mye religion skal det være i skolen? Hvilke versjoner av jødedommen skal gjelde?
Jødisk religion har strenge regler for hva man kan spise og ikke spise. Det er forskjellig hvor nøye man overholder dem. Så hva skal gjelde i forsvaret, på sykehjem og andre offentlige tilbud?
Dette var bare noen få eksempler på konfliktstoff knyttet til religion.
Høyesterett
En faktor som skiller israelsk og norsk politikk, er at rettsvesenet i alminnelighet, og Høyesterett i særdeleshet, spiller en langt større rolle i Israel i utforming av politikken. Gang på gang erklærer de vedtak i Knesset og alle andre politiske og administrative fora for ulovlig. Det betyr at vedtaket strir mot rettens tolkning ev en «Basic Law» (grunnleggende lov) som er en slags grunnlov, men bare vedtatt med vanlig flertall. Nesten alle dommerne i Høyesterett tilhører den sekulære venstresida. Hvilken rolle rettsvesenet skal ha, og hvilke begrensninger som skal settes, er et av de største stridsspørsmålene i israelsk politikk. Særlig de religiøse, men også høyresida, føler seg ofte overkjørt av Høyesterett.
Valgordningen
Ved valget i 2012 var sperregrensen på 2 %. Alle partier som fikk minst 2 % på landsbasis, kom inn i Knesset. Ikke noe parti var i nærheten av å få flertall alene. For å få en flertallsregjering, og i Israel er det eneste alternativ, måtte en rekke nokså ulike partier gå sammen i regjering.
Denne gangen er sperregrensen hevet til 3,25 %. Det vil antakelig føre til at det blir færre partier, og det vil forhåpentligvis gjøre det lettere å få til en handlekraftig regjering.
Demokrati
Tross alle konfliktene er Israel et ekte demokrati. Konfliktene blir avgjort på demokratisk vis, ved debatter, avstemninger og valg. Det er praktisk talt ingen politisk vold mellom jøder. Det er ikke så mye vold som involverer israelske arabere heller.
Se Odd Myrland forklare nærmere likheter og ulikheter mellom det norske og israelske politisk system.
