I går skrev Miff.no om Isaac Herzog som uttaler seg med sterk optimisme om sin mulighet til å ta over statsministerstolen i Israel etter Knesset-valget 17. mars.
”Isaac Herzog kommer ikke til å bli Israels neste statsminister”, mener Ha’aretz-redaktør, historiker og doktorand innen konfliktløsning og forhandlinger, Steven Klein.
Han skriver i en kommentarartikkel at spekulasjonene om at Herzog skulle kunne stable på beina en sterk nok koalisjon til å erstatte Netanyahu, er basert på illusjoner, enten om at dette er 1999 på nytt igjen (det forrige valgåret der Netanyahu måtte gå av som statsminister), eller at Herzog på en eller annen måte har fått sterkere muligheter til å lykkes nå enn i begynnelsen av valgkampen, eller at det skulle ha blitt realistisk å få til en samlingsregjering der rivalene bytter på statsministervervet.
Klein hevder: ”Det finnes ikke noe scenario der Isaac Herzog blir Israels neste statsminister, uansett hva han erklærer, og uansett hva pressen rapporterer. Punktum.”
Dette er de fem argumentene han begrunner sin oppfatning med:
1. Det israelske folket forholder seg likegyldige til ”medieskandalene” rundt Netanyahus person. Det har meningsmålinger vist over lang tid, slik Klein ser det.
2. Det israelske folket gir førsteprioritet til sikkerhetsspørsmål, og etter at Oslo-avtalen slo feil, har ikke venstresiden særlig mye å tilby som inspirerer til fremtidshåp om reell forandring av status quo, skriver Klein.
3. Tallenes tale på meningsmålingene og de siste årenes valgresultater gir ikke venstresidens alternativ noen særlig mulighet for å få stor nok oppslutning, ifølge Klein. Venstrepartiene Arbeiderpartiet, Meretz og de arabiske partiene som denne gangen stiller fellesliste, har til sammen ikke hatt mer enn 34 mandater siden 2003. Denne gangen ligger de an til å kunne øke til 41 eller 42. Men de er fortsatt langt unna de 61 mandatene som er nødvendig for å danne flertall for en koalisjon. I tillegg må man ta med i betraktningen at den arabiske felleslisten ikke vil delta i noen regjeringsalternativ overhodet.
4. Heller ikke sammen med sentrumspartiene vil venstresiden kunne danne flertall, når man ikke kan regne med støtte fra de arabiske partiene, mener Klein. Han argumenterer for dette med at partiene som anses å ligge litt til høyre for sentrum ikke kan forventes å gi sin støtte til en koalisjon der partiet lengst til venstre, Meretz, deltar.
5. Det israelske folket er ikke innstilt på å stemme for dramatiske endringer av status quo akkurat nå, mener Klein. Sikkerhetssituasjonen er mye bedre enn under den andre intifadaen for noen år siden. Det finnes økonomiske utfordringer, men arbeidsledigheten er lav, aksjemarkedet er høyt, og boligeiere flest ser ikke på de økende boligprisene som en like stor krise som mediedekningen gir inntrykk av, hevder han.
Klein avslutter: ”For å sitere Netanyahus favorittspill: Sjakk matt.”
