Før den nye israelske regjeringen ble tatt i ed 13. juni, holdt påtroppende statsminister Naftali Bennett en tale til nasjonalforsamlingen Knesset.
Bennett innledet talen med å takke utgående statsminister Benjamin Netanyahu for hans tjeneste for landet. Bennett takket også Reuven Rivlin, som snart går av etter syv år som president.
Den nye statsministeren beskrev den nye regjeringen som et generasjonsskifte. «Hver generasjon har sine egne utfordringer, og ut av hver generasjon kommer det ledere som kan overvinne dem.»
De eksterne utfordringene vi har er store: det iranske atomprosjektet, som beveger seg mot et avgjørende punkt, den pågående krigen mot terror, Israels omdømme i verden og den urettferdige behandlingen landet blir utsatt for i internasjonale organisasjoner – dette er alle store og komplekse oppgaver, sa Bennett.
Yamina-lederen sa at han er «stolt av å sitte sammen med [i regjering] folk som har et veldig ulikt syn enn seg selv». Han advarte mot interne politiske konflikter i Israel som har blitt svært splittende de siste årene.
Jeg ønsker å takke min venn, påtroppende utenriksminister Yair Lapid, som viste nasjonalt ansvar, politisk sjenerøsitet, og uten ham ville vi ikke vært her i dag, sa Bennett. Lapid og Bennette har avtalt å dele tiden som statsminister i regjeringsperioden.
Bennett sa at den nye regjeringens arbeidsplan er «den mest detaljerte» på årevis. «Vi har kommet hit for å jobbe. For å fjerne barrierene, løse opp køene og gjøre landet vårt til det det kan bli.»
Her er noen av forandringene Bennett varslet:
Ansvar for småbarnsbarnehager vil bli lagt under Utdanningsdepartementet.
Gjøre det lettere for ultraortodokse ungdommer å gå ut i arbeid.
Med ummiddelbar effekt vil følgende fire departementet bli stengt: Digitale saker, Vann, «Communal Advancement» og Strategi. Utenriksdepartementet vil bli gjenoppbygd.
Regjeringen har som mål å skaffe arbeidsplasser til de som ble arbeidsledige under koronapandemien. I 2026 skal høyteknologijobber utgjøre 15 prosent av arbeidsstyrken.
«Fjerne overflødige reguleringer og frustrerende byråkrati.»
Gjøre livet lettere for selvstendig næringsdrivende og småbedrifter, inkludert arbeidsledighetstrygd.
Øke utbetalinger til pensjonister til 70 prosent av minimumslønnen.
Åpne opp for konkurranse i kosher-sertifisering, med mål om at det skal redusere matkostnader.
Skape «en passende balanse mellom juridisk, lovgivende og utøvende del av landets styrende organer».
Etablere et sykehus og et universitet i Galilea.
Styrke investeringene i det israelske forsvaret. «Våre soldater fortjener det beste og mest avanserte utstyret i verden.»
Oppgradere Israels offentlige transportsystem.
«Vi vil styrke bygging av lokale samfunn over hele Israles land.»
«Vi vil sikre Israels nasjonale interesser i Område C [av Judea og Samaria] – og vi vil øke standarden i dette arbeidet etter mange unnlatelsessynder på dette området.»
«Vi vil åpne et nytt kapittel i forholdet mellom staten Israel og landets arabiske innbyggere. Det arabiske samfunnet vil være representert i koalisjonen med Mansour Abbas og hans parti.» Bennett påpekte at prosessen med å involvere det arabiske partiet Ra’am ble startet av Benjamin Netanyahu. «Dette var det rette å gjøre. Vi forstår situasjonen og behovene i det arabiske samfunnet. Vi vil ta opp kampen mot kriminalitet og vold, boligkrise og forskjellene i utdanning og infrastruktur.»
Regulere beduin-bosetninger i Negev.
Forberede helsesystemet på nye pandemier og andre utfordringer som kan komme i framtiden.
Trappe opp boligbygging.
Styrke jødisk innvandring.
Styrke kontakten mellom Israel og diasporaen. «Vi vil bry oss om våre brødre og søstre rundt om i verden, og vi vil kjempe mot bølgen av antisemittisme.»
«Vi vil sikre staten Israel, nasjonalstaten til det jødiske folk, som en jødisk og demokratisk stat.»
Fjerne barrierene som hindrer at ultra-ortodokse kan integreres i arbeidsmarkedet. Bygge boliger for ultraortodokse.
Etablere en offentlig granskning av Meron-tragedien.
Etter denne opplistningen beveget Bennett seg over til utenrikspolitikk. Han påpekte at Iran har «etablert terrorist utposter – fra Syria, via Gaza og Libanon, og til Jemen. Å fornye atomavtalen med Iran er en feil som nok en gang vil gi legitimitet til en av de mest diskriminerende og voldelige regimer i verden. Israel vil ikke tillate at Iran får atomvåpen. Israel er ikke en del av avtalen, og vil ivareta full frihet til å handle [for å hindre at Iran får atomvåpen].»
Om konflikten med palestinerne sa Bennett: «I forrige måned ble vi minnet om at konflikten med palestinerne fortsatt er her. Vi må huske, og minne verden på, at våre fiender nekter selve får eksistens i landet Israel, og at dette ikke er en konflikt over landområder. Vi trenger militær styrke, sivil motstandsdyktighet, og en tro på at vi kjemper en rettferdig sak når konfliktene blusser opp. Jeg håper våpenhvilen i sør opprettholdes. Men dersom Hamas igjen velger voldens vei mot israelske sivile, vil de møte en vegg av jern.
Vold og terror er ikke et naturlig fenomen eller en skjebne som vi skal venne oss til å leve med. Palestinerne må ta ansvar for sine handlinger, og forstå at vold vil bli møtt med en kraftig repons. Når det er sagt, vil ro lede til økonomiske tiltak, som igjen vil redusere friksjon og konflikt.»
«Regjeringen vil arbeide for å etablere og utvide fredsavtaler med arabiske stater, å øke regionalt samarbeid når det gjelder økonomis, nyskapning og kultur, og forsterke den direkte kontakten mellom folk i regionen, slik som for eksempel forbindelsene mellom innbyggere i Israel og innbyggerne i United Arab Emirates,» sa Bennett.
Den påtroppende statsministeren takket USAs president Joe Biden for hans støtte til Israel under krigen i mai og for hans «langvarige forpliktelse til Israels sikkerhet». Bennett siterte også hva Biden sa i mai: – Inntil regionen anerkjenner Israel som en uavhengig jødisk stat, vil det ikke bli fred. Hvis vi har uenigheter [med USA], vil vi behandle dem med grunnleggende tillit og gjensidig respekt, sa Bennett.
Til slutt ba Bennett til Gud «at han må gi meg visdom og forståelse til å lede staten Israel».
