Den økonomiske veksten var på 5,9 %, inflasjonen på 0,1 %. Underskuddene både i valuta, handel med utlandet og offentlige budsjetter ble redusert. Utlendinger investerte for mer enn 70 milliarder kroner i Israel. Shekelen er bunnsolid. Kort sagt: Israel har gjort det bedre enn de fleste land.
Riktignok er ikke hele bildet lyst. Det har vært en kraftig nedgang på høyteknologi-børsen Nasdaq, og det virker også inn på den viktige høyteknologi-næringen i Israel. Det er nå langt mindre vilje til å la seg blinde av «den nye økonomien», hvor nye bedrifter har kunnet stige i verdi – noen ganger til utrolige høyder – uten å kunne vise noe overskudd, bare ut fra forhåpninger om framtidig inntjening. Noen israelske bedrifter er blitt rammet av dette.
De palestinske opptøyene har påvirket Israels økonomi, særlig turistnæringen. Før opptøyene var den meget vellykket, blant annet pga. det besøket pave Johannes Paul II avla.
Statsminister Ehud Barak hadde store planer om en skattereform. Men da det kom til stykket, hadde ikke hans regjering vilje og evne til å skjære gjennom alle særinteressene. Det meste av reformen dampet vekk.
Ett økonomisk mål har regjeringen Barak ikke nådd: Arbeidsledigheten er omtrent det samme som den var da Barak overtok, snaut 9 %.
Likevel er det meste positivt. Israel er kommet uskadd fra høye oljepriser, særlig takket være sin sterke valuta. Og at araberne ikke vil handle med Israel, har lite å si for eksporten og forbruket, som begge har økt sterkt.
Fritt etter en lederartikkel i Jerusalem Post International i januar 2001.
