Internett
De fleste ledende haredi rabbinere har undertegnet en erklæring som advarer mot å ta internett inn i hjemmet. Men advarselen gjelder ikke for bruk i arbeid. Det er opprettet en komite for å bestemme grensene mellom arbeid og hjem.
I USA har EDB skaffet arbeid til en stor del av haredim, og mange tror at det vil gjenta seg i Israel også.
Grunnen til at det advares mot internett, er faren for ”moralsk forurensning”. Statistikken viser at den nest største trafikk-tettheten på Israels største pornografi-nettsted er kl. 15.00, da mange barn er hjemme alene.
70 % av dataspillene er voldelige.
Dette har ført til at mange haredim har kvittet seg med sin internett-maskin.
Boliger for religiøse
Annonser for ortodokse boliger, gir et ørlite innblikk i en livsform som er ukjent for mange av oss.
En god bolig for en ortodoks har sabbatsheiser. Dvs. at på sabbaten går de opp og ned hele tiden, slik at man kan komme seg fram uten å trykke på knappene.
Boligene har også atskilte oppvaskkummer for kjøtt og melkeprodukter. 2Mos 23:19 sier: ”..Du skal ikke koke et kje i melken fra moren.” Dette har jødene tolket på en slik måte at de ikke spiser kjøttmat og melkemat i samme måltid. Det er to sett bestikk for de ulike typene måltider, og man vasker dem opp i ulike kummer. (I tillegg er det et eget sett bestikk på påske.)
De ortodokse boligene har også plass utenfor til å bygge en sukka (løvhytte).
Det er best når hele strøket er religiøst, med religiøse barnehager og skoler, synagoger, et rituelt bad osv. Man er i et miljø hvor sabbaten blir feiret både i og utenfor husene. Barn og voksne er sammen med folk de kan studere og samtale med om saker som interesser dem alle.
Godord fra kritikere
Naomi Ragen er journalist i Jerusalem Post. Hun er moderne ortodoks, og sterkt kritisk til en rekke sider ved de ultra-ortodokse, haredim. Det gjelder det kvinnesynet de har, at haredi menn stort sett ikke gjør militærtjeneste, og i sammenheng med det ikke minst at for å slippe militærtjeneste, driver et stort antall haredi menn og studerer teologi hele livet.
I en artikkel påpekte Ragen at dette strir mot tradisjonell jødisk praksis. Tvert imot: Når en jødisk mann gifter seg, forplikter han seg til å forsørge sin kone og sine barn. En far har plikt til å sørge for at sønnen lærer en håndverk slik at han ikke blir en byrde for samfunnet. Dette bryter haredim i Israel i stor stil.
Men nylig hadde Ragen en artikkel der hun også roste haredim for en langt større grad av toleranse enn folk flest tillegger dem. Tross sine mange, og til dels meget kritiske, artikler mot deres praksis, er hun stort sett velkommen overalt. De har ikke kommet med trusler eller gjort noe forsøk på å bringe henne til taushet. Hennes hus er aldri blitt sprayet eller angrepet på noen måte. Hun møter nesten bare vennlighet, også fra dem hun angriper. – Men hun har hemmelig telefonnummer.
Sam Orbaum har også skrevet mye kritisk om haredim. Men han har truffet dem på en annen måte: Deres gavmildhet, sosiale bevissthet, gode gjerninger, private velferdstiltak og menneskelige vennlighet er uten sidestykke. De utfører f. eks. et omfattende hjelpearbeid på sykehusene, og spør ikke om folk er religiøse eller ortodokse.
Kosher dyr
I en artikkel ble det påpekt at de dyrene som er kosher, er passive dyr (hjortedyr m.m.). Dyr som angriper og river i stykker levende byttedyr, er det forbudt å spise etter jødisk tro.
”Du blir det du spiser,” skriver forfatteren.
Kan en kriger velsigne?
I nr. 2/99 hadde vi en stor artikkel om kohanim (entall: kohen), jødenes prester. En kohen stammer på farssida fra Aron (broren til Moses, de levde for mer enn 3.000 år siden), og hans forfedre har i alle årene siden levd som jøder og i tillegg holdt noen spesielle lover: De må ikke gifte seg med fraskilte kvinner eller kvinner som er konvertert til jødedommen fra en annen tro, og de må ikke ha fysisk kontakt med avdøde personer. Bryter de disse reglene, mister de selv og deres etterkommere status som kohanim.
Jødene vet hvem som er kohen. En kohen har bl. a. den rettighet at han kan framsi velsignelsen ved gudstjenesten: ”Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!” (4Mos 6:24).
I sin faste spalte Shabbat Shalom behandlet rabbiner Shlomo Riskin en spesiell side ved dette: Hva med en kohen som har drept en fiende i krig? Det er ikke snakk om at det skulle være syndig å gjøre det hvis krigen er rettferdig og det er skjedd ut fra krigens regler. Men likevel:
Kong David fikk ikke bygge templet fordi han hadde ført krig (1. Krøn 22:8). Og Moses fikk ikke komme inn i Israels land. Etter jødisk tradisjon var det fordi han hadde drept den egyptiske oppsynsmannen, selv om det var rett av Moses å drepe ham.
Ut fra dette og andre grunner mener Riskin at den som har drept noen i krig, siden ikke kan delta i å framsi velsignelsen i synagogen. Men det er også dem som er uenige i dette synet.
Artikkelen ble første gang publisert i Midtøsten i fokus, nr. 2/2000.
Les også:
Religion og levealder – Ultraortodokse lever lengst