Israel og Ukraina

Israelkonferansen i Drammen 13.-15. mai

Kibbutzen, jødedommen og menneskenaturen

Kibbutzen var sosialisme i sin reneste form. Ingen eide huset de bodde i. Barna sov i egne barnehus, ikke hos sine foreldre. Måltidene var felles, spisesalen var et samlingspunkt fullt av aktivitet morgen, middag og kveld. En kibbutznik arbeidet ikke utenfor kibbutzen. Lønnen var ikke avhengig av kvalifikasjoner og innsats ("fra enhver etter evne, til enhver etter behov").

Saul Singer er redaktør i Jerusalem Post. 15. desember hadde han en artikkel om kibbutzen og dens forhold til jødedommen og kapitalismen. Singer er selv religiøs jøde. Det følgende bygger på denne artikkelen. Singer har selv bodd ett år på kibbutz, fra han var 15 år. Kibbutzen var store bondegårder hvor mange mennesker bodde sammen og eide det meste i fellesskap.

 

Men i motsetning til de kommunistiske kollektivene, som på mange måter lignet, var kibbutzen frivillig og demokratisk.

«Fornyede» kibbutzer
I desember 2003 bestemte kibbutz-bevegelsen formelt å «fornye» kibbutzen: Kibbutz-medlemmene skal kunne eie sitt eget hus, kunne arbeide utenfor kibbutzen, det skal være ulik lønn etter hvor mye den enkelte bidrar til fellesskapet. Egne barnehus er borte for lengst de fleste stedene, foreldrene oppdrar barna selv. Dette vedtaket formaliserer en lang utvikling mot det «vanlige» samfunnet innenfor kibbutzene.

Menneskenaturen
Kibbutzen handlet om å undertrykke den menneskelige naturen, å forsøke å skape en ny mennesketype som lever opp til sosialismens idealer. Den «fornyelsen» vi har sett nå, viser at menneskenaturen har slått tilbake. Det begynte for så vidt allerede mens de gamle ordningene i kibbutzene ennå gjaldt fullt ut: Tross all «likhet» ble kibbutzbarna veldig opptatt av konkurranser og å være best, og kibbutznikene voktet på hverandre at ingen fikk noe finere og bedre enn andre.

Jødedommen
Det er ingen tilfeldighet at de fleste kibbutzene er sekulære, selv om det også finnes ultraortodokse kibbutzer. Kibbutzen strir i grunnen mot jødedommens vesen. Av de «abrahamittiske» religionene (jødedom, kristendom og Islam) er det jødedommen som mest respekterer den menneskelige naturen. Andre religioner motvirker menneskelige svakheter ved å gå til motsatte ytterligheter, og gjøre askese, pasifisme, avhold og lignende til idealer. Kibbutzens forsøk på å temme de materialistiske instinktene ved å gjøre alle like, er en side av samme sak.

Jødedommen går ikke inn for slike ekstreme tiltak. Det er typisk for Bibelen (Det gamle testamentet) at historier har så stor plass, også historier som viser dårlige sider hos «heltene». Jødene stammer fra Jakob, som manipulerte sin bror og lurte sin far for å få førstefødselsrett. Det er en bekreftelse på at det ikke finnes noen fullkommenhet blant menneskene. Jødedommens ideal er ikke fullkommenhet, men å kontrollere ufullkommenheten.

Privatkapitalismen, vårt vestlige økonomiske system, bygger på en meget jødisk tanke: Tilrettelegge forholdene slik at de problematisk sidene ved menneskenaturen tjener det gode. Kapitalismen kanaliserer menneskelige egenskaper som ærgjerrighet og grådighet på en måte som hindrer at de blir misbrukt, og samtidig fører til positiv oppbygging av økonomi og samfunnsliv og overvinner fattigdom.

Jødedommen forsøker ikke å forby alkohol, sex og konkurranser, men å kanalisere dem slik at de ikke fører til skade. Vin hører med til sabbaten, for eksempel, men i mengder som ikke skader.

Kibbutzen hadde mange positive sider, skriver Singer. For eksempel mener han at forholdet mellom foreldre og barn ble bedre med den lille avstanden som ble skapt mellom dem i kibbutzen, ungdommen fikk mindre behov for opprør. Så det er trist å miste kibbutzen. «Men jeg vil heller miste kibbutzen enn å undertrykke den menneskelige naturen,» skriver Singer.

 

Har du kommentarer til artikkelen?

Vi vil veldig gjerne høre din mening!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

This site is protected by reCAPTCHA and the Google Privacy Policy and Terms of Service apply.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Facebook
Twitter
Email
WhatsApp
0

Your Cart