Israelere flest er som mange av oss nordmenn. Det er vanskelig å tenke over hvor godt man egentlig har det, oppi all den generelle hverdagsklagingen over politikere og regjeringens politikk.
– Gleder oss ikke
– Vi gleder oss ikke over det som går bra, skriver Hanoch Daum i Yedioth Aharonoth 7. januar. Det kjenner vi oss kanskje igjen i alle og enhver. Mens vi klager over høye skatter, formueskatt, bombepengeavgift og andre ting, glemmer vi å være takknemlige for det vi allerede har fått. Og selv om israelerne har langt verre ting å klage over enn bompengeavgift, med alle farene som truer dem, har 2010 vært et godt år for Israel.
To sider av samme sak
Daum mener det blant annet er dem som former folkemeningen som har skapt denne misnøyen i Israel. Dem som heller mot venstresiden politisk.
– De tror at dersom en fredsprosess pågår, så er det håp. Men om vi ikke har noen fredsprosess, kaster vi bort tid på ingenting mens vi står på kanten av avgrunnen. Men denne tankegangen er tåpelig, mener han.
På samme måte oppfatter han at det er på motsatt side av meningsskalaen. De mest ekstreme bosetterne tror tilsynelatende at dersom det ikke bygges i bosetningene, så finnes det ingenting å være lykkelig for lenger. Livet stanser opp for dem. De to partene, på hver side av skalaen, er to sider av samme sak. To sider som begge uttrykker mangel på proporsjoner, mener Daum.
– Hva er det som er virkelig viktig for israelere? Byggingen av nye hjem i en fjern bosetning? Flere forgjeves samtaler med PA-president Mahmoud Abbas? Mener dere at i fraværet av nye bosetninger – eller i fraværet av illusjonen om fredssamtaler – har vi ingen grunn til å våkne opp om morgenen? undrer han.
Sikkerhet og trygghet
Daum peker på to ting han mener er svært viktig for israelere flest når det er parlamentsvalg i landet: Sikkerhet og økonomisk trygghet. Og sett ut i fra disse to faktorene har Israel hatt et svært godt år. Han lister selv opp to eksempler:
Landets arbeidsledighet er på 6,7 prosent. Det er en av de laveste i hele Vesten.
Kun ni personer ble drept i terrorangrep i løpet av det siste året (selv om Daum understreker at dette selvfølgelig ikke er noen trøst for de etterlatte). Sammenliknet med til sammen 1178 drepte de ni andre årene av det siste tiåret, er dette lave tall.
– Må glede oss over det gode
– Israel må komme seg ut av den diplomatiske besettelsen og forstå at det ikke finnes en partner å samtale med. Og vi må forstå at bygging [på Vestbredden] ikke er det eneste som teller. Da vil vi kunne glede oss over de mange tingene som har skjedd her den siste tiden, forklarer Daum.
