Andelen israelske 15-åringer som utmerker seg i «kreativ tenkning» er blant de høyeste i verden, ifølge det nylig publiserte Program for International Student Assessment (PISA) 2022 Assessment of Creative Thinking. Den er et supplement til den større PISA-undersøkelsen, som undersøkte 15-åringenes evne til matte, lesing og naturfag i 81 land. Dette gjennomføres med noen års mellomrom av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og dekker både OECD-land og ikke-OECD-land.
Store forskjeller i Israel
30 prosent av israelske studenter ble vurdert som «utmerket» i kreativ tenkning, sammenlignet med OECD-gjennomsnittet på 27 %, og plasserte Israel på 11. plass av de 63 deltakende landene. Siden gjennomsnittlig poengsum var 20. betyr dette at det var mange lavpresterende.
Studien fant at blant hebraiskspråklige fikk 35 % en «utmerket» vurdering, en av de høyeste tallene i studien, men bare 11 % av de arabiskspråklige fikk samme vurdering.
Hebraiskspråklige, ikke-religiøse jenter best
Hele 44 prosent av jentene i ikke-religiøse, hebraiskspråklige skoler ble vurdert som «utmerket», etterfulgt av 34 prosent av jentene i det statlige religiøse systemet, 24 prosent av jentene i det ultraortodokse skolesystemet og 13 prosent av jentene på arabiskspråklige skoler.
Jenter presterte også bedre enn gutter i de fleste land og økonomier når det gjelder visuelt uttrykk, med den største kjønnsforskjellen av noe land i Israel (14 prosentpoeng).
Av guttene var 36 prosent av de som gikk på ikke-religiøse hebraiskspråklige skoler «utmerkede» i kreativ tenkning, etterfulgt av 34 prosent i det statlige religiøse systemet og 9 prosent i de arabiske skolene.
Gutter i det ultraortodokse skolesystemet, som tradisjonelt har lagt vekt på torastudiet over sekulære fag, deltok ikke i PISA-undersøkelsen.
70 % av arabiske gutter hadde vanskeligheter
Et flertall av de arabiskspråklige elevene, 61 prosent, viste «vansker» med kreativ tenkning, mer enn fire ganger så mye som de 15 prosentene av de hebraiskspråklige elevene i samme kategori. For arabiskspråklige gutter viste hele 70 prosent vansker.
I gjennomsnitt hadde 25 prosent av israelske studenter problemer med kreativ tenkning, sammenlignet med OECD-gjennomsnittet på 22 prosent.
God til å finne løsninger
Israel ble rangert som 20. totalt av 64 land i studien om kreativ tenkning. Spesielt var israelske studenter mer vellykkede i tester for å «evaluere og forbedre ideer» og «løse sosiale og vitenskapelige problemer», men hadde større problemer med oppgaver som krever «skriftlig uttrykk».
Førsteplassen gikk til Singapore, etterfulgt av Korea, Canada, Australia, New Zealand, Estland, Finland og Danmark. Sverige og Norge var ikke inkludert i studien. De palestinske selvstyremyndighetenes skolesystem ble rangert på 59. plass i evalueringen.
Hvordan ble testen utført?
Hvert deltakerland fikk den samme testen som i Israel ble oversatt til både hebraisk og arabisk. Alle data ble deretter sendt tilbake til OECD for analyse av «skriftlige uttrykk, «visuelle uttrykk», «sosial problemløsning» og «vitenskapelig problemløsning».
Skoler over hele Israel ble inkludert i PISA-testene, inkludert offentlige og private skoler og arabisktalende kristne skoler.
Kreativitet er evnen til å håndtere flere ideer og løsninger, forklarte professor ved hebraisk universitet Anat Zohar og tidligere leder for pedagogikk i Kunnskapsdepartementet.
De høye poengene til hebraiskspråklige israelske tenåringer i PISA-undersøkelsen om kreativ tenkning er «ikke overraskende, gitt den israelske kulturen,» sa Zohar til The Times of Israel.
«Å tenke utenfor boksen, å være kreativ»
I Israel «er det en tendens til å tenke utenfor boksen, å være kreativ, å se på forskjellige vinkler og se etter forskjellige løsninger. Jeg tror det er noe som er innebygd, en kulturell tendens – ånden til «Startup Nation». Det er noe med israelsk kultur som oppmuntrer til bred, divergerende kreativ tenkning, sier Zohar.
Generelt er ytelsen til de hebraiskspråkligee høyere, og generelt gjør de arabiske jentene det bedre enn de arabiske guttene i nesten alle målingene vi tar, sier Zohar.
«Jeg er veldig lei meg og bekymret for dette. Det er mulig å lære bort kreativitet, akkurat som det er mulig å lære bort alle andre tenkeferdigheter, la hun til.
Prøvde å redusere utdanningsgapet
Kunnskapsdepartementet har gjennom årene og under ulike regjeringer forsøkt å redusere det generelle utdanningsgapet mellom sektorene ved å gjennomføre ulike prosjekter og initiativer, tilsynelatende uten resultat.
Den generelle nedadgående trenden i PISA-testene er tydelig.
Artikkelen er skrevet av Anders B. for miff.se og tilpasset miff.no av Kjetil Ravn Hansen.
