Videointervju hvor Shechman forklarer sine forskningsfunn.
For en uke siden offentliggjorde Det kongelige svenske vitenskapsakademiet at den israelske forskeren Daniel Shechtman skal tildeles årets Nobel-pris i kjemi. Det er en bragd som gjør ham til den tiende israeler som mottar en slik pris.
Det er imponerende i seg selv. Men som jøde er han nummer 27 i rekken til å vinne kjemiprisen, eller nummer 172 i rekken til å vinne en Nobel-pris uansett kategori. Over 20 prosent av Nobel-vinnerne i vitenskapsgrenene gjennom tidene har blitt fostret av dette lille folket på rundt 14 millioner mennesker.
Stor oppdagelse
70 år gamle Shechtman begynte sin karriere som en forskningsmedarbeider ved Aerospace Research Laboratories ved Wright Patterson Air Force Base i Ohio. I 1975 ble han professor og forsker ved Technion, som er Det teknologiske instituttet i Haifa. I perioden 1981-1983 var han med i en forskningsgruppe ved National Institute of Standards and Technology (NIST) i USA.
Det var her han skulle gjøre sin store oppdagelse, kvasikrystaller, som nå, mange år senere, gav ham Nobel-prisen i kjemi.
Forskningsartikkel avvist
8. april 1982, ved hjelp av et elektromikroskop, tar forskeren bilde av et raskt avkjølet aluminiumskrystall, tilsatt mangan, jern og krom.
Det som overrasket ham var at bølgetoppene og bølgedalene som elektronbildet dannet, viste et mønster. Ut i fra datidens vitenskap burde noe slikt vært umulig. Enda mer overraskende var det at de lyse punktene i bildet dannet en symmetri i ti forskjellige retninger.
Men selv om krystallene utgjorde et mønster, var det et ikke-repeterende mønster. De ble derfor kalt for kvasikrystaller.
En artikkel firebarnsfaren skrev om funnet til Journal of Applied Physics ble sendt i retur på grunn av at hans vitenskap ble sett på som kontroversiell. I 1983 måtte han forlate forskningsgruppen ved NIST, fordi han og skolen ble latterliggjort.
Praktisk verdi
– Denne observasjonen av Shechtman brøt med de anerkjente teoriene av hvordan krystallinske stoffer skulle se ut. Dette er et eksempel på hvordan nye observasjoner viser at tidligere teorier ikke er fullstendige, forklarer professor i kjemi ved UiO Helmer Fjellvåg til forskning.no.
Så er spørsmålet: Hva kan dette brukes til, som får praktisk betydning for meg og deg i hverdagen?
I dag benyttes kvasikrystallteknologi blant annet til å herde stål og til å forbedre kvalitet på barberblader, nåler, elektriske kabler, kokeutstyr og annet. Det drives i tillegg mye forskning på dette feltet, for å kunne bruke kvasikrystaller på stadig nye måter.
For den jevne leser som ikke har fysikk eller kjemi som spesialfelt kan dette høres komplisert ut. Det er det også, innrømmer hans professorkone Tzipora Shechtman overfor Jerusalem Post onsdag. Dersom noen hadde spurt henne hva hennes mann hadde oppdaget, ville hun ikke kunne svare, hevdet hun.
Israelske Nobel-vinnere
1. Daniel Shechtman, kjemi, 2011
2. Ada E. Yonath, kjemi, 2009
3. Robert Aumann, økonomi, 2005
4. Aaron Ciechanover, kjemi, 2004
5. Avram Hershko, kjemi, 2004
6. Daniel Kahneman, økonomi, 2002
7. Yitzhak Rabin, fredspris, 1994
8. Shimon Peres, fredspris, 1994
9. Menachem Begin, fredspris, 1978
10. Shmuel Yosef Agnon, litteratur, 1966
Kilder:
Jerusalem Post
Forskning.no
Wikipedia