Den store forsoningsdagen, som vi kaller den på norsk, er dagen da det jødiske folk ber Gud om tilgivelse for syndene i året som har gått, samt omvender seg fra dem. Ifølge jødiske tradisjon skriver Gud opp i Livets bok skjebnen til alle mennesker for det kommende året på Rosh Hashana, den jødiske nyttårsdagen. Men han venter ti dager, til Yom Kippur er over, med å forsegle skjebnen. Denne dagen er altså en dag der jødene gjennom anger og bønn kan påvirke Gud til å tilgi og velsigne det kommende året. Som er vanlig i jødisk tradisjon varer helligdagen fra solnedgang til én time etter den følgende solnedgangen.
Det er vanlig at mange jøder som normalt ikke besøker synagogene gjennom året, gjør det på Jom Kippur. På kveldsmessen siteres den mange hundre år gamle jødiske bønnen Kol Nidrei.
Høyt sikkerhetsnivå
Sikkerhetsnivået er også hevet denne dagen, for å forhindre at helligdagsfreden blir brutt av terror. Under Den andre intifadaen fra høsten 2000 ble Israel ofte utsatt for terror og terrorforsøk på de jødiske helligdagene. I og rundt byene har politiet økt tilstedeværelsen, mens overgangene mellom Vestbredden og selve Israel er blitt stengt. Kun i ekstreme humanitære eller medisinske tilfeller vil palestinere bli sluppet over grensen, opplyser Ha’aretz.
Dessuten har Magen David Adom ekstra mange på jobb denne dagen, for å sikre at de som måtte få komplikasjoner under fasteprosessen får medisinsk hjelp.
64 prosent faster
En undersøkelse vedrørende israelske jøders Yom Kippur-vaner ble nylig gjennomført av en organisasjon kalt Gesher. Den viser at 64 prosent verken spiser eller drikker på Yom Kippur, mens 46 prosent besøker den lokale synagogen på denne dagen. 36 prosent svarte at de vil benytte dagen til selvransakelse, enten alene eller sammen med familien.
– Det store flertallet av israelere gjør noe på Yom Kippur som reflekterer merkedagens karakter som selvransakende, forklarer formann i Gesher, Daniel Goldman.