Sjefredaktør i Jerusalem Post, Yaakov Katz, har i en artikkel publisert 14. oktober analysert hvilke militærstrategiske trusler som Israel må være forberedt på det neste (jødiske) året.
– Den gode nyheten er at ved starten på det nye jødiske året (5777) finnes det ingen konvensjonell eller eksistensiell militær trussel mot den jødiske staten, skriver Katz.
Det er ingen liten bragd, med tanke på at det er bare 43 år siden Israel ble angrepet både fra Sinai-fronten og fra Golanhøydene under Jom Kippur-krigen. Da samarbeidet Egypt og Syria om å angripe Israel, og de drepte flere enn 2600 israelske soldater. Det skapte en følelse av sårbarhet i Israel som det tok flere tiår å komme ut av.
I dag har Israel fred med Egypt, mens det syriske militæret nesten ikke er verd å nevne. Etter fem år med blodig og kostbar borgerkrig, har de militære styrkene i Syria – som tidligere var den største militære trusselen mot Israel – omtrent tært bort.
– Det betyr at det praktisk talt ikke finnes en fiende ved Israels grenser som har militær kapasitet til å erobre israelske territorier, forklarer Katz.
Selv om atomavtalen med Iran har mange svake punkt, har den hittil forhindret iranerne fra å lage en atombombe.
Generalene i Israels militære ledelse tenker omtrent slik: Avtalen har stanset atomprogrammet, men ikke Irans ønske om å bli en atommakt. En dag, før eller siden, vil Irans kjernekraftverk igjen bli ansett som potensielle militære mål. For tiden utgjør verken Syria eller Iran en eksistensiell trussel mot Israel.
Allikevel mener Katz at det ikke bare er gode nyheter i vente for det jødiske landet. Israel utfordres på fem forskjellige fronter, og de krever forskjellige ressurser, fokus, og reaksjoner. Felles for dem er at de er uforutsigbare. Selv mindre taktiske hendelser har potensiale til å eskalere fort og bli til en stor konflikt.
Yaakov Katz vurderer de fem frontene slik:
Vestbredden
Knivintifadaen, som noen har kalt den, begynte i oktober i fjor med drapet på Henkin-paret i det nordlige Samaria. I månedene etterpå har det israelske forsvaret registrert nesten 300 angrep. Flere enn 100 av angrepene har vært rettet mot sivile. Nylige angrep og voldelige handlinger viser tegn på at slike sporadiske angrep utført av enslige angripere (lone wolves) sannsynligvis kommer til å fortsette, ifølge IDFs beregninger.
Terror har dessverre alltid vært en del av Israels historie, selv før staten ble opprettet. På tross av alt de israelske sikkerhetsstyrkene gjør, forventer de ikke at all terror kommer til å forsvinne. Allikevel er det mye de kan gjøre for å redusere terrorangrep. Israel har plassert store antall IDF-soldater på Vestbredden, i tillegg til politioffiserer som vokter flere steder i Jerusalem hvor det har vært hyppige angrep. Mer enn 3700 palestinere har blitt arrestert det siste året, mens dusinvis av våpenverksteder er blitt revet ned.
Økt tilstedeværelse av det israelske forsvaret, sammen med imponerende etterretningsarbeid, har redusert angrepene de siste månedene. Politikken der man unngår å bruke kollektiv avstraffelse – i tillegg til å gjøre forskjell på palestinere som deltar i angrep og de som ikke gjør det – er muligens hovedgrunnen til at knivstikkingene ikke eskalerte.
På tross av volden kommer rundt 60.000 palestinere til Israel hver dag. De palestinske sikkerhetsstyrkene samarbeider for det meste med IDF, og arresterer Hamas terrorister.
Gaza
Katz forteller at det ikke har vært en så rolig tid i Gaza siden 1968 som det har vært siden krigen i 2014 ble avsluttet. Det betyr ikke at sitasjonen er rolig, eller at det ikke eksisterer noen mulighet for krig. Faktisk er Gaza den potensielt mest eksplosive fronten.
Siden 2014 har terrorister i Gaza skutt 47 raketter og granater mot Israel. Sammenlignet med de 4891 rakettene og granatene i 2014 er det ingenting. Rundt 95 % av rakettene det siste året ble avfyrt av andre grupper enn Hamas. Disse terrorgruppene mottar flere millioner dollar i året i støtte fra Iran. Som svar på disse rakettangrepene har IDF de siste ukene slått ned på strategiske mål som hørte til Hamas.
Samtidig investerer det israelske forsvaret i teknologi som oppdager tunneler, og har store planer om å utvikle den videre.
Når det gjelder Gaza, fokuserer IDF for det meste på etterretningsinnsamling og forberedelser til neste krig. Soldater spesialiserer seg også på krigføring innenfor gerilja og tunneler.
Selv om Israel forbereder seg på krig, støtter forsvaret også initiativ som kan forbedre økonomien for palestinere på Gazastripen, og dermed også hindre en ny konflikt. Katz mener at det er en viss sammenheng mellom økonomisk velstand og terrorisme. Jo verre tilstanden er i Gaza, jo mindre håp er det for en forandring. Derfor øker også motivasjonen til å engasjere seg i terroraktiviteter mot Israel.
Sinai
Sinai fortsetter å være en bekymring for Israel og et fokus for israelsk etterretningstjeneste. På den ene siden virker det som om Egypt har gjort en god jobb med å bekjempe islamistisk terror. Men grupper med tilhørighet til IS fortsetter å operere fritt på Sinai-halvøya. Ifølge IDF trener mange IS-terrorister med Hamas, og de mottar finansiering, våpen og hjelp fra den palestinske terrororganisasjonen.
Ett av de siste kjente angrepene mot Israel var i juli 2015, da en rakett ble avfyrt fra Sinai. I oktober samme året ble et russisk fly sprengt i luften over Sinai. Det var mest sannsynlig utført av IS.
For å bekjempe den økende trusselen har IDF de siste årene styrket tilstedeværelsen langs grensen.
Det ser også ut til at Israel og Egypt samarbeider for å bekjempe IS. I juli meldte Bloomberg at Israel hadde utført droneangrep i Sinai, «med Egypts velsignelse». Israel har også tillatt Egypt å utplassere flere militærtropper.
Israels bekymring er at situasjonen på Sinai kommer til å eskalere til noe mer enn et sjeldent rakettangrep. IDF håper at Egypts militære kampanje kommer til å fjerne IS-trusselen.
Syria
Situasjonen i Syria har vært både en mulighet og en utfordring for Israel. På den ene siden tjener Israel på at det syriske forsvaret gradvis forsvinner. På den andre siden er Israel et mål for terrorangrep utført av grupper som IS eller Jabhat al-Nusra. Derfor har Israel lagt ned tre røde linjer – om de krysses vil Israel iverksette tiltak: overføring av våpen fra Syria til Libanon, iransk tilstedeværelse på Golanhøydene, og noen som helst krenkelse av Israels suverenitet.
De siste månedene har Israel merket at terrorister har begynt å bevege seg fra det nordlige Syria til de sørlige områder, slik at de kan fokusere på Israel.
Videre sier Katz at Russlands tilstedeværelse i Syria og fokus på å holde Assads regime ved like, betyr at det er liten sjanse for en bærekraftig våpenhvile. Dermed fortsetter regionen å være ustabil, og Israel må fortsette å følge med på at de røde linjene ikke krysses.
Libanon
Hizbollah har bygd opp militær kapasitet og det antas at de har rundt 130.000 raketter. Derfor er Hizbollah Israels hovedtrussel dette året.
Ødeleggelsen som Israel kommer til å møte i en krig med Hizbollah er ikke sammenlignbar med noe som Israel har sett i tidligere konflikter. Rundt 1.000 raketter kan treffe Israel hver dag.
Israelsk etterretning mener likevel at Hizbollah ikke kommer til å føre en fullverdig krig med Israel av to grunner: Hizbollah ble avskrekket etter krigen i 2006 og fordi organisasjonen er opptatt med sin deltakelse i krigen i Syria. Det antas at rundt 7000 Hizbollah-medlemmer kjemper sammen med det syriske forsvaret. I løpet av de siste årene er cirka 2000 blitt drept, mens 6000 er skadet. Hizbollah har en styrke på 20.000 menn, noe som betyr at organisasjonen er blitt svekket.
Lederen av Hizbollah, Hassan Nasrallah, har ikke glemt skadene som Israel påførte Libanon i krigen i 2006, og hvordan det påvirket landets turisme og bankvesen på negativt vis.
Den politiske vranglåsen i Libanon, der man ikke har klart å utnevne ny president, sammen med økende spenning i regionen, kan føre til en forandring i Hizbollahs beregninger.
43 år etter Jom Kippur-krigen har fienden forandret seg.
Selv om Israel ikke trenger å bekymre seg mye for stridsvogner som pløyer vei gjennom Golan eller Negev-ørkenen, må israelske sikkerhetsstyrker være på konstant vakt etter uforutsigbare fiender og nye krigføringsmetoder. Krig kan komme fra disse frontene i løpet av et øyeblikk, noe som betyr at IDF alltid må være forberedt. IDFs egentlige utfordring er å være allsidig i møte med flere trusler og motparter i regionen. Katz håper at år 5777 kommer til å være et rolig år for Israel.
