Nærmere detaljer er gjengitt i Midtøsten i fokus nr. 4/97, s. 6. Her skal vi bare kort gjengi at arabiske medlemmer av Knesset (Israels «Storting») hevdet på syrisk TV at alle de arabiske flyktningene fra 1948 skal ha rett til å reise tilbake til Israel (det er også stridsspørsmålet i dag, det ville bety at Israel blir ødelagt), at Palestina og Syria er ett hjemland, at det arabiske folket en dag vil vinne over Israel ved sverdet. Tabel A-Sanaa, som fremdeles er medlem av Knesset, gav uttrykk for håp om at det vil bli krig mellom Syria og Israel, og at Syria ville vinne alle kriger!
Sallah Tarif
Sallah Tarif er druser og medlem av det israelske Arbeiderpartiet. Det som gjør ham spesielt aktuell nå, er at han er blitt minister i regjeringen Sharon. Som andre israelske drusere har han gjort militærtjeneste og er kaptein i den israelske hæren.
Han var med på turen til Syria i 1997, men nektet å være med på et propaganda-besøk i en flyktningeleir, og uttrykte reservasjoner over måten de andre i delegasjonen uttrykte seg på. Men han gav klart uttrykk for at han var «forelsket i Assad» (den nå avdøde, brutale diktatoren i Syria) og ble «sjarmert av [den syriske utenriksministeren] Shara». Han mente at Assad var en vennlig person som er klar til å lage fred.
Minister Tarif
Sallah Tarif er 47 år gammel. Han er fra den drusiske landsbyen Julis. Han bor i en romslig villa. Hans onkel var den religiøse lederen av druser-samfunnet i Israel. (Druserne har en egen religion. Denne religionen er hemmelig, dvs. den skal ikke meddeles utenforstående. Men enkelte punkter er kjent, bl. a. at de tror at vi lever flere ganger.)
Tarif har studert ved universitetet i Haifa. Han er reserve-kaptein i hæren. Han har tjenestegjort i fallskjermtroppene og panseravdelinger. Som 27-åring ble han valgt som leder for byrådet i Julis (det blir vel en slags ordfører i en landkommune), og ble gjenvalgt flere ganger.
Men til slutt tapte han. Kanskje hadde han vakt forventninger i befolkningen som han ikke kunne oppfylle, selv om han har vært dyktig til å bygge vennskap og allianser og fikk mer penger enn mange andre arabiske ordførere.
Medlem av Knesset
Han har sittet i Knesset siden 1991. Han er gift og har fire barn.
Han har en gang vært tiltalt for bestikkelse, men ble frifunnet. Han er også tatt for ulovlig jakt. Da han ble valgt til minister, har flere trukket fram igjen hans kommentarer fra Damaskus i 1997, og enkelte på ytre høyre fløy har stilt spørsmålstegn ved hans lojalitet. Han er bl. a. blant dem som nekter å synge nasjonalsangen ved åpningen av Knesset. Tarif svarerat han er en stolt israeler. Men han representerer en million israelere som ikke kan få seg til å synge om sin «jødiske sjel». Men han skulle gjerne synge om sin «israelske sjel».
Han ble valgt som minister av sentralkomiteen i Arbeiderpartiet. (De ulike partiene og Sharon forhandlet om hvilke poster de ulike partiene skulle ha. Deretter avgjorde partiene selv hvilke personer som skulle fylle postene.) Han er minister uten departement, men skal vel i praksis virke som en slags koordinator for arabiske saker (slik at ikke ansvaret oppløses ved at de behandles i en rekke ulike departementer).
Tarif, som anses som lojal siden han har tjenestegjort i hæren, fikk støtte av et stort antall israelere på venstresiden, og høyresiden også for den saks skyld. Etter at han ble valgt, har bl. a. Yasser Arafat og en rekke arabiske ledere ringt og gratulert.
Men flere av dem som har klaget i årevis på at det ikke finnes noen arabisk minister, klager nå også. Azmi Bishara, medlem av Knesset, sier at Tarif ikke er «noe annet enn et fikenblad som skal dekke over denne regjeringens politikk med ærestittelen minister uten portefølje». Også andre israelske arabere har kritisert. Men Tarif svarer: «Noen av kritikerne ville ønske at de var i mitt sted.»
Spørsmålet er hvor mye reell innflytelse Tarif kan få. Det gjenstår å se. Det er vel lite trolig at han vil få så mye å si på hvordan krigen med palestinerne føres. Men han kan kanskje bidra til å rette opp en del skjevheter i politikken overfor de israelske araberne.
Tarif har lovt at han vil trekke seg hvis han blir en ren gallionsfigur uten reell innflytelse.
Bråket i oktober
Tarif var i Nasaret i oktober da 13 israelske arabere ble drept i opptøyene. Han sier at han så jøder som angrep arabere. Så kom politiet. Politimennene var drusere. De angrep også araberne. Han mener at de ikke hadde behøvd å skyte. – Tarif finner det også vanskelig at så mange drusiske soldater deltar i kampene med palestinerne.
Han mener at druserne ikke har fått noen særlig uttelling for sin lojalitet, men blir dårlig behandlet. Svært mange jødiske israelere vil langt på vei gi ham rett i det. Men de blir litt betenkt når Tarif av det trekker den konklusjonen at arabere ikke bør tjenestegjøre i Israels hær før de «får sine rettigheter». For det vil jo neppe komme noen dag da en stor gruppe – en nesten hvilken som helst stor gruppe – mener at den blir rettferdig behandlet.
Men Tarif håper å være en brobygger mellom de arabiske innbyggerne og det offisielle Israel.
Løsning
Tarif mener at Israel må gi Tempelplassen til muslimene. Men palestinerne må oppgi kravet om å vende tilbake til Israel. De kan ikke vente at Israel kan gå med på det, sier han.
Tarif sier at han selv ikke er redd for å snakke rett ut. Det er noe av det han har utviklet som israeler.
